1001 nyanser av grå – om magedans og modenhet 

Tekst: Anita Kjeverud
Publisert i Al Farah bladet nr 85/juli 2017

Magedans markedsføres ofte som en kroppsvennlig dans, og magedansmiljøet som inkluderende med hensyn til kropper og aldre. Da jeg første gang kom på kurs på Navlen dansestudio, lett nervøs grunnet min manglende danseerfaring, var dette også noe som slo meg. Langs benkeradene stod kvinner i alle aldre og skiftet. Jeg nærmet meg 30 og følte meg som en moden debutant. Nå er jeg mest sannsynlig midt i livet, pasientene på jobben min har sluttet å spørre hvor gammel jeg er, og jeg innser at ingen ville finne på å kalle meg ung og lovende lenger. Kanskje kan foreldrene mine være glad for at jeg fant dansen sent i livet. Hadde jeg funnet den før, hadde jeg antakelig investert større ambisjoner i dansen, kanskje tatt alle oppsparte midler og kjøpt billett til Kairo med åpen retur.

Anita – DOTY/Dancer of the Year konkurransen i 2011

En av de første gangene jeg gjorde meg noen tanker om alder, var da jeg sto backstage på Cafeteatret etter å ha deltatt i Dancer of the Year og overhørte noen damer, eller for meg, jenter, som snakket om spennet i alder på deltakerne. Hvordan skal dommerne dømme en 18-åring mot en på 40 pluss? Da jeg vant i 2013 var jeg kanskje 20 år eldre enn den som kom på andreplass. Er det på tide å selge badlaer og mileyakjole, og istedet trekke i anstendige tober eller romslige galabyaer?

Fortsett å lese «1001 nyanser av grå – om magedans og modenhet »