Publisert i Al Farah bladet nr 89/desember 2018
Tekst: Karianne Ramstad
Etter stadig å ha sveipet meg gjennom Instagram-bilder av vakre kvinner i fantastiske festkjoler på fjelltopper slo tanken meg sommeren 2017. Det der kunne jeg også tenkt meg, men i magedanskostyme! Jeg luftet det jeg følte var en litt skrullete idé for et annet Zamila-medlem (Zamila Orientalske Danseforening) i Bergen , Monica Martinussen. Monica satte øynene i meg og svarte kontant: «Eg e med!» Vi bestemte oss for at vi i løpet av sommeren skulle besøke alle Bergens syv fjell. Ikke lenge etter la vi av gårde opp Munkebotnen sammen med hunden Charlie og med litt for tunge sekker fulle av kostymer, smykker, sminke, speil, kamera, kamerastativ, niste, vann og ekstra tøy m.m.
Første stopp var Sandviksfjellet (392 moh). Her ble det fotosession med hele drakter og slørvifter med Bergen by, Askøy og Byfjorden som bakteppe. Vi fant heldigvis ut av utløsermekanismen på kameraet.
(red. anm.)Sandviksfjellet (417 moh.) er et av de syv fjell rundt Bergen og ligger i Sandviken nordøst for sentrum. Stien opp til toppen kalles Stoltzekleiven etter kjøpmann Gerhard Stoltz, som eide Frydenlund og lot plante til fjellsiden i 1873. Wikipedia
Så gikk vi videre til Rundemanen (568 moh.). Vi fikk noen skjeve blikk fra andre turgåere da vi poserte på store steiner på toppen med silkeslør som vaiet i vinden. Det ser jo unektelig litt spesielt ut på toppen av et fjell, spesielt de taubekledde som i tillegg løper som noen idioter for å rekke å posere i løpet av ti sekundet etter at man trykker på utløserknappen på kameraet. Noen ganger måtte jo dessuten hele prosessen gjøres om igjen fordi man ikke ble fornøyd, eller fordi man hadde det så travelt at man glemte å ta av solbrillene.
På veien ned fra Rundemanen klarte vi ikke å motstå fristelsen til å gå innom Blåmanen (554 moh.). Fra Blåmanen er det en fantastisk utsikt over byen, samt mot storebror Ulriken. På Blåmanen skremte vi nesten vettet av tre unge menn på tur da vi skiftet bak en stor stein. Pytt sann, såpass må de jo tåle! Monica poserte med slørvifter og jeg i et tyrkisk Roman-kostyme. Bildet av Monica på toppen av Blåmanen ble samme kveld vist på Vestlandsrevyen. Blåmanen er ikke offisielt ett av de 7 fjell, så det ble bare en positiv bonus – og totalt åtte fjell.
Neste utflukt var Lyderhorn (396 moh.). En litt brattere stigning enn forrige gang, og det ble en litt slitsom tur. Det var også uvanlig varmt, hele 27 grader på toppen av fjellet. Dagens tema var saiidi, så kjeppene var også med, og så slengte vi også med sopelimen og «heksekostyme» siden vi tross alt skulle opp på Heksefjellet.
Noen turgåere mente vi heller burde ha flydd opp på sopelimen isteden for å bære den opp. Det hadde de selvfølgelig rett i. Må melde meg på kjøreskole for sopelimer før neste tur til Lyderhorn. På toppen tok vi flere bilder, og jeg traff også kjentfolk, så min barndomsvenninne Jannicke Tang Pedersen tok flere av bildene av oss.
Etter utflukten til Lyderhorn kom det melding fra Anita M.K. Harestad som gjerne ville være med på neste tur. Løvstakken (477 moh) ble neste mål. Vi tre la av gårde med ATS-kostyme og sverd i sekken. På toppen av fjellet er det en stor varde, og en fantastisk utsikt mot Pudderfjorden og Bergen sett fra Laksevågsiden. På toppen ble det skiftet til kostymer og bilder ble tatt. En veldig entusiastisk turgåer syntes vi var så tøffe i kostymene at hun velvillig hjap oss med å fotografere.
Noen dager etter Løvstakken sto Damsgårdsfjellet (284 moh) for tur. Nå var temaet spansk-arabisk. Desverre skyet det over og utsikten ble ikke den beste. Bildene ble tatt mellom regnbyger på toppen.
Fløyen (320 moh) er en av Bergens største turistattraksjoner. Jeg og Monica håpet at det ville være færre mennesker der hvis vi gikk opp på kveldstid (det går bane, men vi gikk opp Fløysvingene). Det var det ikke. Derfor ble ikke bildene tatt på utsiktspunktet for turister, men på platået foran Fløien Folkerestaurant. Her stilte vi i todelte drakter med slør eller isis-vinger. Vi foreviget oss selv, og ble foreviget av noen japanske turister.
Nå hadde vi bare Ulriken (642 moh) igjen. Uheldigvis var vi inne i en periode med litt dårligere vær, så vi måtte avlyse turen flere ganger. En morgen våknet vi til av sol, og Yr lovte oppholdsvær på formiddagen, så da bestemte vi oss kjapt for å dra. Vi gikk opp de nye nye trappene laget av sherpaer. Dessverre skiftet været plutselig på toppen og det var storm i kastene. Restauranten på toppen av Ulriken ble stengt, og det samme ble taubanen. Heldigvis ble vi fraktet ned med den siste banen sammen med de ansatte. Vi fikk ikke skiftet til kostyme, men vi rakk å veive slørviftene våre friskt i vinden.
Vi storkoste oss på tur! Sommeren 2018 gikk med til andre ting, men før du vet ordet av det dukker vi plutselig opp i magedanskostyme på en fjelltopp nær deg.
Tekstforfatter Karianne begynte med magedans i 2002. Hun danset mange år med Laagens Juvel i Kongsberg, hvor hun også var styremedlem. Etter at hun flyttet tilbake til fødebyen Bergen i 2012 ble hun medlem i Zamila Orientalske Danseforening der hun for tiden er styreleder.
