Intervju med/Interview with Serena Ramzy, del 1
Tekst: Catherine Ydstie og May-lill Thorkelsson – trykket i Al Farah bladet nr 89/desember 2018
For English version – scroll down to the bottom……
Foto i headingen: Natalie Sæther
Serena er profesjonell magedanser og instruktør som underviser og opptrer rundt omkring i hele verden. Hun er født og oppvokst i Brasil, men er nå basert i Storbritannia.
May-lill og jeg møter Serena i resepsjonen på hotellet i Trondheim, der hun bor i forbindelse med Zagrouthas Orientalske Aften som ble arrangert i april 2018. Vi fyller hvert vårt pappkrus med småsur kaffe fra hotellets kaffeautomat før vi synker ned i hotellets blå sofa for en uformell prat om dansen og livet. Serena er en ustoppelig kilde til informasjon om magedansens røtter – og en meget trivelig og morsom dame.
For Serena handler dansen primært om musikken. Som hun sier; “your ears have to be bigger than your hips.”
Hun er hovedsakelig inspirert av danserne fra ‘the Golden Era’ av egyptisk dans, som blant andre Samia Gamal og Tahia Karioka. Magedans i dag synes hun beveger seg lenger og lenger bort fra det hun kaller essensen av magedans. Hun elsker stilen fra ‘the Golden Era’ og brenner for å løfte den fram i lyset igjen.
“Utvikling er ikke galt”, sier hun, men man bør alltid ha god og solid kunnskap om dansens røtter. Dagens problem er at hvis dansen blir for etnisk så kan du miste ditt publikum. Danseren bør alltid tilstrebe å trekke publikum inn mot seg og ikke det motsatte, at man skaper en barriere mellom seg og publikum.
Men selv om det er viktig å ha et publikum å danse for, så er det vel så viktig å huske på hvor dansen kommer fra. Man bør alltid legge inn noen bevegelser og stil fra det som er dansens røtter. For Serena er det viktig at man ikke avfeier dansens kulturelle bakgrunn.
Under praten om dans begynner hun å sammenligne dansen med mat – kanskje vi begynner å bli sultne? Barbeque-smaken er den smaken maten får etter lang marinering, og for Serena er det de tradisjonelle bevegelsene som gir dansen en smak av den egyptiske kulturen. Hurtigmat, eller fastfood, er dans som ser bra ut på utsiden, men som mangler innhold. Da blir det ifølge henne bare bevegelser som forsøker å dekke over at selve dansen mangler innhold; den har ingen essens.
Serena synes at dagens dans er i ferd med å miste essensen av dansen – at det blir veldig mye fastfood.
Magedans i dag har utviklet seg til å inneholde masse annet og mange nye ting, og ikke så mye egyptisk stil – som for henne er ‘the real thing’. Det er ikke galt i hennes øyne, men det forteller henne at verden i dag ikke synes at ‘the real thing’ er nok. At vi i dag higer etter noe mer? Vi undres i fellesskap over dette, og Serena tror det skyldes den harde konkurransen blant danserne i dag. Alle kjemper om det samme lille markedet.
Sultne og i det filosofiske hjørnet undres vi over hvorfor vi danser. Det finnes sikkert like mange svar som dansere, men vi enes om at dans er en måte å uttrykke seg på – et visuelt kunstuttrykk. For Serena handler dansen primært om musikken, slik at danseren blir et visuelt uttrykk av musikken, en visuell tolkning av lyd. Måten en danser uttrykker eller tolker musikken på, baserer seg på hvordan hun/han føler musikken innenfor en viss ramme. Man er nødt til å forholde seg til visse regler i forhold til strukturen av musikken.
Å danse foran et publikum handler for Serena alltid om å formidle en følelse. Teknikken er din personlige tolkning av musikken, og det du velger å gjøre i dansen avgjør hvilken følelse du formidler til publikum – de kan kjede seg, bli sjokkerte, triste, glade, være uinteresserte osv. Men ærlighet varer alltid lengst! Så lenge du selv tror på det du gjør vil publikum også gjøre det. Dansere som primært uttrykker flinkhet og søthet synes Serena er kjedelige og lite engasjerende å se på. Hun vil at en danser skal engasjere seg i musikken og få henne som publikum til å engasjere seg med henne. Det utgjør for henne forskjellen på en danser og en som forsøker å være en danser. Med Serenas egne ord uttrykt som “be a dancer, not a pretender”.
Serenas 5 hotte tips:
- Forståelse av bevegelsene – å få en bevegelse til å føles og se bra ut i din kropp. Ikke blindt kopiér din lærer, og ikke bli frustrert hvis bevegelsen ikke ser helt lik ut på deg som den gjør på din lærer. Ikke kopiér, men forsøk å forstå bevegelsen slik at den kommer innenfra og ut via din kropp. Alle kropper er forskjellige slik at bevegelser vil se ulike ut på ulike kropper.
- Stol på og tren opp din evne til å lytte til musikken. Lær deg musikkens struktur, og lytt. Husk; “your ears have to be bigger than your hips”.
- Less is more – enkle trinn og kontraster i dansen er bedre enn tusen vanskelige. Ikke dans hardt og forsert med mål om å vise fram hvor flink du er, men ha som mål å formidle en følelse til ditt publikum. Husk å ikke lage en barriere mellom deg og ditt publikum, men heller å trekke de inn mot deg og dansen din ved å formidle en følelse de kan kjenne seg igjen i
- Basics – øv og øv på grunntrinn. Man må beherske grunntrinnene før man går videre.
- Ikke glem å danse til melodien i låta – ikke bare trommene og rytmen. I gamle dager i Egypt danset man mer til melodien, mens i dag er det mere dansing på rytmen, tellingene og markering av aksenter i rytmen.
Guy Schalom og Baladi Blues connects with Serena
Serena Ramzy – English version
Translation by Nora Marie Ask
Serena is a professional belly dance performer and instructor who both teach and preform globally. Born and raised in Brazil, she’s now based in the UK.
May-Lill and I meet up with Serena at her hotel in Trondheim, where she is visiting to perform at Zagroutha Oriental Evening in April 2018. We each have a paper cup of surly-tasting coffee as we sit down in the blue hotel sofa for an informal chat about dance and life. Serena is a great source of information about the roots of belly dance, and a very pleasant and funny lady! To her, the dance is primarily about the music. As she said “your ears have to be bigger than your hips.”
She draws her inspiration mainly from the dancers of ‘The Golden Era’ of Egyption dance, like Samia Gamal and Tahia Karioka. She feels that modern belly dance is becoming more and more estranged from its roots, and she is passionate about the style of ‘The Golden Era’. “Evolving is not wrong”, she says, but you should always have a good, solid understanding of its roots. The problem today is that if the dance is too ethnic, you might lose your audience. The dancer should always strive to attract her audience rather than push them away. Though having an audience is important, it is equally important to bear the historic roots in mind. To Serena it’s important that you don’t dismiss the cultural heritage.
During our conversation, she starts comparing dance to food – are we getting hungry? Like a barbeque sauce that marinates the food over time, to Serena that is the traditional movements that give the dance the authentic taste of the Egyptian culture. Fast-food on the other hand is the dance that look good at first glance, but lack substance. To her it’s just movement trying to cover up for the lack of authentic essence. The modern dance seems to be lacking in essence, there’s a lot of fast-food out there!
Belly dance today has evolved to include many new elements and not so much traditional Egyptian style – which to her is ‘the real deal’. She says there’s nothing wrong with this, but it conveys to her that the world today might not think ‘the real deal’ is enough. That we today in our modern world yearn for something more. We mull this over together, and Serena believes it might be because of the tough competitions amongst the dancers today. We’re all competing in the same, small niche market.
Hungry and feeling rather philosophical we ask ourselves why we dance. The answer is sure to be as varied as the dancers themselves are, but we can all agree it’s a way of expression, like an organic piece of artwork. To Serena, the dance is a visual expression of the music, a visual interpretation of sound. The way a dancer expresses or interpret the music is based on how they feel the music. Albeit you have to stick to certain rules or guidelines to do with the structure of the music.
To dance for an audience to Serena is to convey an emotion. Your technique is your personal interpretation of the music, and what you choose to do in the dance will determine which feeling you convey to the audience, they could be bored, shocked, sad, happy, disinterested etc. But honesty is the best policy! As long as you have faith in what you do, the audience will too. Dancers who primarily convey cleverness and cuteness is boring to watch, she says. She wants to see a dancer engaging with the music, and who invites the audience to do the same with her. To her, that’s the difference between being a dancer and just trying. As she says herself “be a dancer, not a pretender”.
Serenas five hot tips:
- Understanding of movement – a movement should feel good and look good on your body. Don’t blindly copy your instructor and get frustrated when it doesn’t look the same on you. Try to understand that the movement comes from within yourself and out through your body, and don’t just mimic. All bodies are different and will look different doing the same motion.
- Train and trust your ability to really listen to the music. Learn the structure and truly listen. Remember “your ears have to be bigger than your hips”
- Less is more – simple steps and contrasts within a dance is better than a thousand difficult steps. Don’t dance aggressively and forced with the goal of simply displaying your skill, but focus on conveying an emotion to your audience. Don’t create a barrier between yourself and the audience, but rather pull them in to you and your dance by conveying an emotion they can recognise.
- Basics – practice your basic steps over and over. You must conquer the basics before you can advance.
- Don’t ignore the melody in the song, paying only attention to drums and rhythm. In the old days of Egypt they danced more to the melody, whereas today we’ve become more focused on rhythms, the accents and counting.
Guy Schalom og Baladi Blues connects with Serena