Atten 1001 Netter

 Et intervju med Siri Ydstie, arrangør av 1001 natt Oslo Magedansfestival.

Av: Cecilie Kornsæther

English version: scroll down…

1001-natt-festivalen har nå holdt på i 18 år og er dermed en av de lengstlevende magedansfestivalene i Europa. Hva var det som inspirerte deg til å starte festivalen?

I min spede begynnelse som magedanserinne helt på slutten av forrige årtusen, fikk jeg stadig overraskede tilbakemeldinger etter opptreden av typen «Næmmen, det var jo fint, jo! Jeg trodde magedans var no’ sånn derre halvporno-greier.» Poenget med festivalen var å vise folk at magedans kan være noe litt mer stilfullt enn det de har sett på grisefest under sommerens sydentur. Derav valget av Oslo Konserthus som scene.

18 år er lenge, og tross alt er det mye som skal organiseres for å få i stand en festival med workshops, studio-show og gallashow. Hva motiverer deg til å fortsette etter så mange år?

Det er endel moro midt oppi det hele, og forhåpentligvis gir festivalen god promo for magedans-Norge AS. Ellers er hovedmotivasjonen de flotte danserne i Oslo Magedansstudios dansegrupper SØSTRENE, BELLYSTARS OG KJERRINGER. Mye av jobben rundt det å arrangere festival er dønn kjedelig, kjip og stressende, men det å jobbe fram et show sammen disse usannsynlig kreative, trivelige og humoristiske damene, er utrolig moro og inspirerende.

Etter 18 år har man jo god erfaring med selve gjennomføringen av arrangementet, men det blir kanskje vanskeligere å få til variasjon i programmet? Tenker du at det blir lettere eller vanskeligere å arrangere ettersom årene går?

Det blir lettere og lettere å få dansere utenifra til å stille opp, så sånn sett er det lettere å få variasjon nå – vi slipper å se de samme danserne som også opptrer på samtlige andre arrangementer i hovedstaden og omegn gang på gang. Med flere aktive dansegrupper blir det også lettere å variere mht. antall dansere på scenen. Da jeg startet med dette var det kun soloopptredener å oppdrive. Det blir kjedelig med 2 timer show med den ene soloen etter den andre, selv om danserne er aldri så gode, så gruppeinnslagene er kjærkomne. Litt av det som er utfordrende, men samtidig morsomt, med å lage show, er nettopp det å sy det sammen slik at det blir mest mulig spennende for publikum. Med flere dansere og grupper å spille på, blir det lettere for meg. Men om publikum syns det blir litt mye det samme fra år til år, vet jeg egentlig ikke.

Foto: Lisa V. Nilssen

Apropos workshops og show, hva er det du ser etter når du inviterer gjestedansere og instruktører? Og hender det at noen ønsker å opptre eller undervise, men at du blir nødt til å takke nei?

Jeg er først og fremst opptatt av at gjestedansere og -instruktører er greie å samarbeide med, enkle å kommunisere med, har en prislapp jeg kan leve med, og ikke minst, trekker kursdeltakere og publikum. Enten fordi de allerede har et kjent navn blant «mine» dansere og/eller i magedans-Norge forøvrig, eller fordi de er dønn dyktige på å promotere. Jeg kan ikke fordra PR-jobben rundt festivalen, så jo mindre jeg behøver å pushe workshops og showbilletter, jo gladere er jeg. Også skal det gjerne være dansere jeg selv har lyst å ta workshops med. Hvilket bare er tull, egentlig, for jeg har aldri tid til å være med på workshops når jeg selv står som arrangør. 

Jeg blir stadig kontaktet av dansere som vil komme til festivalen som gjestedansere eller instruktører. Det eneste som fungerer for meg er hvis jeg, eller noen jeg kjenner, allerede kjenner til danseren og vet at vedkommende er dyktig, samt grei å samarbeide med. Jeg orker ikke forholde meg til den haugen med proposals jeg får i hytt og gevær fra for meg helt ukjente folk. Så ja, jeg sier “nei takk» til mange dansere. Synd, for det er sikkert mange av dem som er dyktige. Det er også slik at jeg stadig må si nei til dansere jeg allerede kjenner til, rett og slett fordi programmet allerede er fullt. Da er det godt at det er en festival neste år også, haha.

Som nevnt gikk altså den attende 1001 Natt-festivalen av stabelen den 16. til 18. november i år. Når starter planleggingen av neste års festival? 

Planleggingen startet ca. 5 uker før årets festival gikk av stabelen.

Kan vi regne med at du også arrangerer festivalen i 2020? 

Ja! Det blir litt for teit å slutte på tallet 18. Jeg vurderte sterkt å slutte etter det 15. året, men nå blir det en ny vurdering på 20-tallet.

Følg med på nettsiden 1001natt Oslo Magedansfestival og Facebooksiden 1001nights Oslo Bellydance Festival for informasjon om 2019 festivalen.

 

 

Eighteen 1001 Nights

An interview with Siri Ydstie, organizer of 1001 Nights Oslo Bellydancefestival

Follow the festival on Facebook: 1001nights Oslo Bellydance Festival for more information about the festival in 2019.

By Cecilie Kornsæther, translated by Nora Marie Ask

The 1001-festival have been organised now for 18 years, and is thus the longest running belly dance festival in Europe. What inspired to you to establish this festival?

In the early days of my belly dance career at the end of the 90s, I kept getting feedback like “wow that was actually nice! I thought belly dance was kinda pornographic”. The point of the festival was to show people that belly dance can be classy, more so than what they’d seen at trashy parties at the holiday resort somewhere sunny. Which is the reason why I chose Oslo Concert Hall as our venue.

18 years is a long time, and there’s so much to be organised for a festival, like workshops, studio show and galla show. What motivates you to keep going after so many years?

Despite everything, it is fun. And hopefully it provides good publicity for belly dance in Norway! Another of my main source of motivation is the dance groups at my studio Oslo Bellydance, The Sisters, Bellystars and Old Hags. A lot of the stuff that needs planning can be boring and stressful, but working together with these creative and funny ladies is so much fun and inspiring! 

After so many years, you’ll have good experience with pulling it all together, but what about variation? Do you feel like this is easier or more difficult to achieve over the years?

It’s become easier to get international dancers to come, so in that aspect variation is more achievable. We don’t have to see the same dancers perform here in Oslo again and again and again. With more active dance groups, visual variation is more achievable as well. When I first started this, I could only find soloists. It can be a bit tedious watching a two-hour show with only one and one dancer on stage, even though they might be amazing performers, a group every now and again will be a welcome sight. That’s the challenge, though a fun one, to make the actual show. To put together a line-up that will be as interesting as possible for the audience. With more dancers and groups available, it becomes easier. But whether the crowds agree or not, I don’t know.

Foto: Lisa V. Nilssen

Speaking of shows and workshops, what are you looking for when you invite guest dancers and instructors? And have you ever had dancers reach out to you and have had to turn them down?

First and foremost it’s important to me that the dancers and instructors are easy to work and communicate with, that their fee that won’t ruin me, and lastly that they draw the crowds for both workshops and show. Either they’ll have a name already known to “my” dancers and/or be known in the belly dance community in Norway in general, or they’ll be skilled at promoting. I hate the actual publicity that has to be done with regards to the festival, so if I can avoid having to push workshops and tickets, I will. I might also hire dancers whose workshops I’d like to take myself, which is just silly, because being the organiser I never have the time to go to the workshops. 

Dancers keep reaching out to me, wanting to come to the festival as performers or instructors. The only thing that’ll work for me, is if I know of the dancer, or I know someone who can vouch for them, and I know for a certainty that they are talented and easy to work with. I can’t deal with the pile of propositions I get here and there from strangers I don’t know. So yeah, I do have to decline many dancers. Which is a pity really, as I’m sure some of them are really talented. Sometimes I’ll have to decline dancers I know as well, because we’re full. At those times it’s a good thing to know there’ll be another festival in a year, haha!

As mentioned, the 18th 1001-nights festival is taking place 16th-18th of November this year (2019). When does the planning for next year’s festival start?

The planning started about five weeks prior to this year’s festival.

Can we assume you’d be organising this festival in 2020 as well?

Yes! It would be silly to stop at 18 festivals. I considered quite seriously to stop after 15, but now I’ll consider it again after 20.