Fant sin plass i Norge gjennom dansen

Intervju med Gloria Riveros  (2018)

Fra nettavisen Utrop – gjengitt med tillatelse fra redaktøren av Utrop.                Foto i headingen:  Claudio Castell

Gloria Riveros skulle egentlig reise tilbake til Paraguay etter et kort opphold i Norge. Så møtte hun mannen i sitt liv. Tyve år senere driver hun og ektemannen Sverre Jensen danseskole i Oslo.

 

– Jeg har bare møtt nysgjerrighet og åpenhet fra nordmenn, og særlig nysgjerrighet om den latinske kulturen, forteller Gloria Riveros.

 

 

 

 

– For meg var dansen veien inn i det norske samfunn, og en utløp for meg å lære nordmenn og andre om den latinske kulturen. Jeg har nok hatt en annen integreringshistorie enn det som anses som » det vanlige», forteller Riveros.

Hun er opprinnelig fra Asuncion i Paraguay, et land det ikke er så mange fra i Norge.

– Vi er nok ganske få. Flesteparten av de som er fra Latin-Amerika i Norge kommer fra land som Colombia, Argentina og Chile.

Republikken Paraguay  ligger på begge sider av elven med samme navn, som løper igjennom den sentrale delen av landet fra nord til sør. Grunnet landets sentrale beliggenhet, kalles Paraguay tidvis Corazón de América, eller «Hjertet av Amerika». Befolkningen er beregnet til 6,8 millioner i 2017. Hovedstaden og den største byen er Asuncion. De offisielle språkene er spansk og guarani, og begge tales i stor utstrekning i hele landet. Størstedelen av befolkninger er mestiser.  wikipedia

Riveros kom til Norge i 1986, hvor hun først havnet på Hønefoss.

– I Paraguay var jeg utdannet dansepedagog, så da jeg ankom Norge søkte meg med en gang jobber ved ulike danseskoler. Etterhvert fikk jeg jobb på Hønefoss, som danselærer i latin-amerikansk folkedans og spansk dans, blant annet på den lokale ballettskolen. Her bodde jeg i fire år sammen med min onkel og familie.

 

Skulle egentlig tilbake

Riveros fornyet oppholdstillatelsen to ganger, før hun bestemte seg for reise tilbake til Paraguay tidlig på 90-tallet. Men så fikk ting en ny vri.

– Jeg pendlet mye på den tiden, og var aktiv i flamencomiljøet i Oslo. Her traff jeg Sverre, som er flamencogitarist, og vil ble sammen. Jeg kom i et slags dilemma, fordi jeg på den ene siden ville tilbake til Paraguay og alt som var kjent og kjært. Fortsette karrieren min i Paraguay. På den andre siden ville jeg satse på et liv i Norge.

Norsk åpenhet

Selv er Riveros klar på at hennes livsreise i et nytt samfunn har vært grei skuring.

–  Jeg har bare møtt nysgjerrighet og åpenhet fra nordmenn, og særlig nysgjerrighet om den latinske kulturen. Jeg husker særlig tiden på Hønefoss, hvor jeg ofte fikk forespørsel om å opptre på det ene eller det andre arrangementet.

Fra hjemlandet Paraguay hadde hun også en solid utdanning, noe som hjalp henne kompetansemessig i Norge.

– Vi lærte ikke bare våre egne danser, men også danser fra andre land på kontinentet, og fra andre verdensdeler. I tilleggg lærte vi også klassisk ballett.

Spesialiserte seg

Da hun ble bofast i Norge søkte også Riveros om plass på Statens balletthøgskole, som den gang hadde nasjonalt eneansvar for utdanning av dansere og koreografer på høgskolenivå.

– Jeg var dansepedagog allerede, og ville bli koreograf, så jeg tok en fireårsutdanning.

Etterhvert bestemte Riveros seg for å slutte med ballett, og heller satse mer på flamenco og orientalsk dans. Det har gitt resultater. Sammen med ektemannen Sverre har paret en ukentlig danseskole – Gloria Riveros Dansestudio – sentralt i Oslo, som tidligere gikk under navnet Senteret for internasjonal dans.

Stilmessig kaller hun seg flerkulturell. Hun blander spanske og arabiske rytmer.

– En av dansene som jeg driver og jobber med nå, er en andalusisk dans fra Sør-Spania fra perioden under arabisk styre. Store deler av Spania var under araberne i 700 år, og det førte til en spesiell kulturutveksling. Jeg er også veldig interessert i å fusjonere ulike stiler.

Glad for møteplass

Riveros, som nylig kom tilbake til Oslo fra et intensivkurs i flamencodans i Madrid, viser elevene hva hun har lært av sine spanske mestere. Og mens hun og elevene tramper i vei, spiller ektemannen Sverre på gitar.

– Vi skal fortsette å ha denne møteplassen. I tiden fremover skal vi også jobbe med et CD-prosjekt i min manns band, Al Andaluz, og vi skal involvere dans i det prosjektet når utgivelsen lanseres.