Av Helene Skaugen
Publisert i Al Farah bladet nr 89/desember 2018
Istanbul, Konstantinopel, Bysantin, Miklagaard. Kjært barn har mange navn. Hva er det som gjør denne byen så spesiell? Istanbul har klart å beholde magien vi forbinder med byens overveldende historie. Dette var hovedstaden til det osmanske riket som strakk seg fra Yemen til Ungarn, der Asia møter Europa, og hvor navn som Konstantin den store, Suleyman den store og Florence Nightingale preger historien.
På vei fra flyplassen kjører vi langs Bosphorus, det lange stredet som skiller Europa og Asia. Det bor ca. 15 millioner mennesker i Istanbul og en tredjedel befinner seg på den asiatiske delen. Mens vi kjører, skuer jeg utover vannet hvor jeg ser utallige båter som kjører fram og tilbake over stredet. En sjelden gang ser jeg delfiner som hopper og leker. Jeg tenker på all historie som ligger i jorden her og lurer på hva byen hadde fortalt hvis den kunne snakke.
Byen ble grunnlagt under navnet Bysantin ca 660 f.Kr. Ca 330 e.Kr ble byen kjent som Konstantinopel. Byen var en keiserlig hovedstad i nesten 16 århundrer, under det romerske/bysantinske, det latinske og det osmanske riket, og var avgjørende i å fremme kristendommen under romerske tider.
Når osmanerne erobret byen i 1453 transformerte de den til et symbol på islamsk kultur og byen ble hovedsetet til det siste osmanske kalifatet som varte i fire århundrer. Rester fra flere tidsepoker finnes fortsatt i dag og gamle søyler, obelisker og murer er bare noe av hva byen har bevart. Jeg tenker på Orientekspressen, Silkeveien og Istanbuls storhetstid. Jeg lurer på hvordan det var å leve på den tiden.
Jeg rusler rundt i Gamlebyen blant palasser, tyrkiske bad og moskéer som tar meg tilbake til 500-tallet, 1400-tallet, 1800-tallet og andre svunne tider. Alt er veldig godt bevart. Jeg lukker øynene, og duftene av krydder og vannpiper kiler meg i nesa. Lurer på om damene i haremene kjente de samme luktene jeg kjenner nå? Måkene sirkler rundt minaretene og lyden av bønnerop blander seg med musikk fra bilistenes radioer, gatemusikernes instrumenter og livet i Istanbuls travle gater. For denne byen sover aldri. Spør en tyrker som er på besøk i Vesten, han savner nok lyden av byen for det er så stille hos oss.
Turbulente tider
Tyrkia har i alt hatt tre kupp og et kuppforsøk senest i 2016. Istanbul ble til en krigssone over natten. Jeg husker at jeg satt i stuen til Professor Hassan Khalil i Kairo og så på nyhetene mens professoren oversatte for meg. Før var det Kairo som gikk igjennom en slik krise, og nå var det altså Tyrkias tur.
En rask oppsummering; I juli 2016 ble det et gjort et forsøk på et militært kupp, og nyhetsbildet flommet over med opprørende bilder fra gatene og kaos på flyplassen i Istanbul. Det antas at kuppforsøket ble orkestrert av Gülen-bevegelsen som av noen sammenliknes med scientologene. Journalister, lærere, ja alle som man trodde støttet Gülen-bevegelsen ble arrestert. Økonomien kollapset, utlendinger flyttet hjem og turistene kansellerte sine ferier.
Dansefestivalen Tarazade ble avlyst og jeg pauset mine årlige dansereiser.
Tyrkias politiske situasjon er turbulent, men de verner godt om turistene som er en viktig inntektskilde for landet, og nå er turistene tilbake.
Tidligere statsminister, nå president, Recep Tayyip Erdoğan, har fått gjennomslag for et kontroversielt referendum som utvider hans utøvende makt. Statsministerens kontor er blitt avskaffet og utøvende makt overført til presidenten, som vil bli både statsoverhode og inneha all regjeringsmakt. Mange frykter at dette er begynnelsen på demokratiets slutt i Tyrkia. Til tross for dette gikk livet i store deler av landet sin vante gang uten større synlige endringer. Istanbul fortsatte å danse! Det er like trygt å reise til Istanbul som en hvilken som helst annen storby, og unntakstilstanden som ble innført i etterkant av kuppforsøket 15. juli 2016 ble opphevet natt til 19. juli 2018.
Tekstforfatter Helene Skaugen driver Studio Orient i Oslo og er arrangør av Oslo Oriental Dance Festival. Hun har jobbet som profesjonell danser i over 20 år.
