Tekst: Rachel Borek

Oversettelse: Nora Marie Ask .  Foto: Mario Martin

Trykket i Al Farah bladet nr 83/desember 2016

Read this article in English here

 

I det siste har jeg sluppet min indre nerd løs med arabisk musikk, jeg har hørt på mye forskjellig, lest mange bøker, og til og med lært meg å spille oud. I løpet av denne tiden har jeg innsett at det er mange misforståelser rundt muwashshahat (muwashshah i entall).

Hva vi lærer i magedansmiljøet

Dette er det generelle synet på muwashshahat: Muwashshahat er sanger som kommer fra Spania da landet var under islamsk styre i middelalderen, og som har overlevd den dag i dag. De bruker 10/8 rytme, Samai Thaqil. Opprinnelig kan sangene ha vært brukt til dans i hoffet, men ingen vet riktig hvordan disse kan ha sett ut. Dansene ble kreativt konstruert på nytt på 1900-tallet av     Mahmoud Reda og Farida Fahmy, og dette er sånn vi danser muwashshahat i dag. Det jeg har innsett er at selv om dette ikke kanskje er feil, så er det ufullstendig og noe misledende. Så hva er egentlig muwashshahat?

Andalusiske røtter

Begrepet muwashshahat henviser faktisk til en form for poesi, som ble populær i al-Andalus. 

Det er flere musikalske tradisjoner basert på denne poesien. Noen av disse er den nordafrikanske ‘Andalusi Nuba’ tradisjonen (som vi vanligvis ikke danser til, og som jeg ikke har mye kunnskap om), og den syriske/egyptiske wasla tradisjonen, som inkluderer muwashshah-dikt til musikk, med andre instrumentale og lyriske elementer.

Musikalsk tradisjon

Stykkene vi bruker til dans er fra den syriske/egyptiske tradisjonen. Noen av disse bruker historisk poesi fra al-Andalus, og andre har nyere dikt komponert i muwashshah-stilen. Men musikken på den andre siden er ikke fra al-Andalus. For eksempel er Lamma Bada den mest kjente muwashshah. Teksten er antatt å være veldig gammel, men melodien som vi bruker i dag er faktisk komponert i Egypt på 1900-tallet. Komposisjonen er inspirert av tyrkisk instrumental stil fra den osmanske perioden, spesielt den tyrkiske samai. Det ble komponert mye egyptisk muwashshahat på 1800-tallet under nahda, eller den egyptiske renessansen, og noe på tidlig 1900-tallet også. For eksempel skrev den store egyptiske komponisten Sayed Darwish flere. Det er en viktig del av egyptisk musikkarv, særlig før ughniyah, altså de lange sangformatene til blant andre Oum Kalthoum. Den legendariske vokalisten og komponisten Mohammed Abdelwahab spilte inn flere muwashshahat tidlig i sin karriere. Mer nylig har den syriske sangeren Sabah Fakhri spilt inn flerfoldige muwashshahat.

Rytmer

Ulike rytmer brukes i muwashshahat – 10/8 samai thaqil er populært, men er på ingen måte den eneste. Andre muwashshah-rytmer er blant andre den velkjente favoritten masmoudi kebir, men også lengre rytmemønstre som nesten aldri brukes i dans. Det finnes en omfattende oversikt og lydklipp av disse rytmene på Maqam World – Muwashshah Rythms 

http://www.maqamworld.com/en/index.php

10/8 samai thaqil rytmen:

Det er verdt å merke seg at ikke alle rytmene er seige, noen er faktisk veldig livlige. Til og med Lamma Bada, som spilles langsomt i nyere opptak var faktisk raskere originalt!

Hva med dansen?

Som tidligere nevnt er det dansestilen skapt av Mahmoud Reda på 80-tallet de fleste magedansere forbinder muwashshahat med. Stilen er raffinert og elegant, ballettaktig, med hypnotiske piruetter og arabesker. I likhet med mesteparten av Redas danser er det nesten ingen bevegelse i overkroppen. Farida Fahmy, en av danserne i Redas gruppe, skrev dette om muwashshahat:

I disse dansene var han ikke begrenset av noen spesifikk tidsmessig referanse eller dansetradisjon. Dette gjorde at han hadde et bredere spekter av bevegelser og koreografiske muligheter. Mahmoud Reda stolte på sin kunstneriske fantasi og hvordan musikken inspirerte ham i sine koreografier, så vel som sin ekspertise og rike repertoar av bevegelser han hadde opparbeidet seg gjennom årene.

Vi kan da se at det i bunn og grunn er en fusion-stil, men en utviklet i Egypt for det egyptiske publikum.

Muwashshahat var en gang datidens popmusikk, og det er ikke urimelig å anta at dansere har danset til det på 1800-tallet (selv om annen type musikk var mer assosiert med dans, som lette sanger med lekne rytmer, og tahmila, en strukturert improvisasjonsstil). I egyptiske filmer, spesielt de med handling fra 1800-tallet, ser vi gjerne dansere som danser til muwashshahat som ikke er påvirket av Reda.

Clip of Leila Mourad singing the muwashshah ‘Mala al-Kasat’ with a chorus of oriental dancers in two-piece ‘bellydance’ costumes:

Hvis du ønsker å danse muwashshahat er det fint å bruke Redas stil, men du må ikke. Redas tolkning var mer en fantasifull gjenskapelse enn en historisk rekonstruksjon. Det finnes helt klart en presedens for at dansere fortolker disse vakre musikkstykkene i sin egen stil. Dermed mener jeg det er rom for å forsøke å gjenskape stilen fra sent på det 19. århundret, for å ta i bruk din egen originale fortolkning med utgangspunkt i din kunnskap om nåtidens egyptisk dans og Reda-stilen.