Vakre ville fugler på Ælvespeilet Kulturhus, oktober 2016
Tekst: Tine Fossmo. Foto: Kai Hansen
Trykket i Al Farah bladet nr 83/desember 2016
Dansemiljøet i Grenland, med sine mange sjangere og stilarter, vokser og sprenger stadig nye grenser. Vi har et stort antall barn og unge som danser ballett, hiphop og jazz. Vi har voksne som danser tango, salsa og swing.
Og så har vi Danseforeningen 1001natt.
En danseforening med flotte sterke kvinner, som vil bruke dansen til å erobre og inspirere verden med sin orientalske dans. De vil fortelle andre at dans er en glede, et nødvendig livspust og en styrke i livet. De insisterer på å bli tatt på alvor, og de insisterer på at dans er et uuttømmelige språk og kraft, både som formidling og kommunikasjon.
Danseforeningen 1001 Natt har med forestillingen ”Ville Fugler” invitert både innvidde og uinnvidde dansesjeler til å få et kikktitt inn i deres magiske verden. I to år har forberedelsene til forestillingen pågått, og det er jo faktisk nødvendig; for det er den tiden det tar å produsere god og gjennomarbeidet kvalitet.
Og det var nettopp det som var min første tanke der jeg satt i benkeraden på Ælvespeilet kulturhus lørdag 15.oktober. Når teppet gikk opp, ga de fargerike scenebildene som danserne presenterte, et særdeles solid og godt gjennomarbeidet inntrykk. Det etablerte en tyngde og et nærvær fra scenen som ble sansbart for publikum, noe som gir dansen en substans som man kun oppnår gjennom hardt arbeid. Og det er vel verdt å jobbe for!
Det viktigste for meg med dans er allikevel formidlingen; historier, stemninger og følelser. Det universelle språket som bærer dialogen fra hjerte til hjerte. ”Ville Fugler” er en oase av formidling som gir raust av alle sine levde liv fra scenen. Jeg føler en lettelse og en takknemlighet for at man ikke har gått i den fella som prestasjonsdansen er. ”Se, så flinke vi er”. For flinke er de alle som en, men de hadde også valgt flere viktige dimensjoner som er vesentlig for at en forestilling skal formidle, og kunne bidra utover dansens egenverdi. Det er i det landskapet det er så fantastisk å møtes – scenekunstneren og publikummeren.
Det var også derfor at publikum ga så sterke uttrykk for at de ble var berørt, begeistra og imponert.
Alle de ulike utøverne ga en fylde til forestillingen, og amatører og profesjonelle i skjønn forening ga mange fine nyanser.
Besøk forestillings Facebook side og se flere flotte bilder HER
Min favoritt var dog ikke en av de profesjonelle; men en sterk, fargerik kvinne, med blikk som overbeviste med om hennes egenverd og selvtillit, og med bevegelser og holdning som minnet meg om hvorfor jeg elsker å danse!
Takk for forestilling alle ville fugler!
