Oslo Oriental Dance Festival – Dancer of the Year 2018
Tekst: Catherine Ydstie Foto: Andre Elbing
Publisert i Al Farah bladet nr 88/juli 2018
- Hvilken låt danset du til, og hva fikk deg til å velge denne låta?
Jeg danset til låta «Lamastak» av Amr Mostafa. Ettersom jeg danset Helene Skaugens koreografi var det jo ikke sånn at jeg valgte låta alene, men at jeg valgte å gjøre både dansen og låta i ett. Musikken er veldig ulik det jeg har danset til før, det har gjerne gjerne vært mer tradisjonelle orientalske låter eller klassiske stykker. Jeg synes dette var en spennende utfordring. Og så synes jeg låta er vakker!
- Hva er din motivasjon for å bli med i DOTY (Dancer of the Year-konkurransen)?
Motivasjonen min for å bli med er at jeg synes det er godt å ha et konkret mål å jobbe opp mot, da er det enklere å pushe seg selv. Jeg synes også det er veldig givende å få tilbakemeldinger fra så erfarne dansere som dommerne er, det er jo i seg selv ganske stort. Den største motivasjonen er vel likevel at jeg synes hele prosessen og selve konkurransedagen er artig!
- Solveig, du vant jo også i denne kategorien i fjor. Har du noen tanker om hva som er annerledes i år, både ved forberedelsene og selve konkurransen? Og har du gjort deg noen tanker om å stille igjen neste år?
Forberedelsesperioden opp mot DOTY har vært veldig forskjellig for meg de to gangene jeg har vært med. I fjor begynte jeg selve prosessen tidligere, og brukte mye tid på å velge låt og koreografere. Jeg opplevde det som ganske personlig og stort å opptre med egen koreografi den første gangen. Det er noe ganske annet å danse noen andres koreografi, på godt og vondt, så i år brukte jeg mye tid på detaljer og på å tilpasse koreografien til meg, drakten og scenen. Helenes koreografi er veldig vakker, og en av mine store utfordringer var at dansen skulle føles og se ut som «min» da jeg opptrådte med den, samtidig som jeg gjorde hennes koreografi rettferd. Ettersom låten er så rik på følelser måtte jeg også tørre å «slippe», og det synes jeg var veldig vanskelig, men lærerikt. Jeg opplevde både forberedelsene opp mot DOTY og selve musikken og uttrykket i dansen så annerledes i år fra i fjor, og hadde dermed ingen forventinger om at utfallet av konkurransen skulle bli det samme.
Dersom studiene og alt annet tillater det vil jeg gjerne være med i DOTY neste år, men jeg har ikke bestemt meg for hvilken kategori det i så fall blir.
- Hva tenker du om å konkurrere i magedans?
For meg personlig har deltakelsen i DOTY vært veldig lærerik og positiv. Det faktum at det er en konkurranse har motivert meg til å jobbe med «hele pakken», altså at innlevelse, teknikk, drakt, timing osv. fungerer sammen. Det som kan være negativt med å konkurrere med dansen er jo om det fører til at man sammenligner seg med andre, fremfor med seg selv. Jeg tror det er viktig å ha en god kultur bak og rundt scenen for at konkurransen skal oppleves som noe positivt å være med på, og det opplever jeg at vi har!
- Hvor mye tid legger du i dansen, og hva vil du med dansen?
Vanligvis danser jeg mindre enn jeg skulle ønske, og det blir med et par kurstimer i uken. Når jeg øver frem mot en opptreden danser jeg veldig mye mer! Selv om det er stas å danse i flotte drakter kan jeg av og til synes det går litt vel mye tid og fokus på å fikse drakter.
Det viktigste med dansen for meg er at jeg blir glad av å danse, og et lite mål jeg har er at jeg skal kunne tørre å opptre for venner utenfor magedansmiljøet uten at det er så veldig «big deal».
- Når vi ikke ser deg i et glitrende kostyme på scenen, hva gjør du da?
Til vanlig er jeg jusstudent og bor i kollektiv i Oslo. I tillegg til studier, jobb og dans, synger jeg i studentkoret Chorus Mixtus. Ellers er jeg veldig glad i (og flink til) å sove!
