Tekst: Lamya Taoussi
Foto: Maikki Fonneløp, Marius Dale, Raj Fylling
Publisert i Al Farah bladet nr 86/oktober 2017
Jeg møter Maikki på en café i Oslo for å snakke om denne unike treningsleiren. En leir som ikke bare fokuserer på intensiv trening, men som har som sitt primære mål å jobbe med improvisasjon og live opptreden. Et svært viktig bidrag til vårt magedansmiljø, mener jeg. Campen er den første av sitt slag i Norge, og Maikki er allerede i gang med å planlegge neste leir. Hun har siden 2013 arbeidet aktivt for å bringe levende musikk inn i den orientalske dansen her i Norge, og hun ser på improvisasjon som et naturlig verktøy for å styrke spontanitet og danseglede.
Kan du fortelle litt om Campen?
Baladi Camp er en fire dagers intensiv treningshelg med levende musikk. Her fordyper vi oss i baladi-konsepter, rytmer og improvisasjon, og alle får sjansen til å opptre med sin favoritt-baladi på BANAT AL BALAD Show. Studiotreningen er ledet av perkusjonist og instruktør Guy Schalom, i år akkompagnert av den legendariske Gamal el Kordi på trekkspill.
Les intervju med Guy Schalom her
På hvilken måte vil Baladi Camp nå ekspandere?
Formålet med å improvisere dans til levende musikk vil fortsatt ha hovedfokus, men vi ønsker å utvide sjangeren fra kun å fokusere på baladi til å inkludere tarab-musikk, altså de klassiske sangene med tekst. Hensikten er å kunne gi noe til alle deltakerne, uansett om de har vært med en eller to ganger. Hvis vi innførte bare tarab-elementet neste år måtte vi la årets nye deltagere vente to år før de kunne repetere og konsolidere baladien. Samtidig er de som har vært med to ganger allerede såpass erfarne med livemusikk-konseptet at det føles naturlig å videreutvikle treningsleiren med nytt innhold for dem. Jeg håper og tror at Baladi Camp neste år vil gi noe til alle, både de som blir med for første gang og de som har vært med tidligere.
Les intervju med Gamal el Kordi her
Hva er utfordringene ved å inkludere en ny sjanger?
Det er flere utfordringer, og den første går på logistikk. Vi øker antall musikere slik at vi kan få inn flere instrumenter og dermed lage oss et lite orkester som er kapable til å spille de tarab-sangene vi ønsker å danse til. Flere musikere betyr at kostnadene vil øke, og vi er avhengige av å vite så tidlig som mulig om vi har økonomi til å gjennomføre det. Hadde det vært opp til meg hadde jeg gjerne invitert et fullt band, men med begrenset plass i kurssaler og på scene lar det seg dessverre ikke gjøre. Det er mange fordeler ved å arrangere dette på en mindre plass kontra det å leie store gymsaler for å dytte inn så mange dansere som mulig. Å utforske seg selv dansemessig er skummelt for mange, og derfor gir det mer trygghet og dermed bedre utbytte å trene i en minimal setting.
Les intervju med Maikki Fonneløp her
Den andre utfordringen handler om å sørge for å være tro mot sjangerne, men ikke gape over for mye. Baladi skal fortsatt få sitt fokus, og det er viktig å holde baladi og tarab-musikk adskilt. Ved å introdusere tarab som en egen sjanger må vi også passe på å gi pusterom. Den klassiske musikken er et stort felt, og dette blir kun en introduksjon til sjangeren. Vi jobber for tiden med timeplanen for å sørge for å inkludere det som er nødvendig, men ikke gjøre det for omfattende. Vi har bare én langhelg, torsdag til søndag, og mange av deltakerne bruker lørdagen til å fokusere på opptredenen, fysisk og mentalt.
Den tredje utfordringen, som kanskje er den viktigste, går på å få deltakerne til å forstå at Baladi Camp kan og bør repeteres mange ganger. Dette er ikke som et vanlig kurs der man har lært en koreografi eller fått inn litt musikkteori og så fått prøvd seg i praksis. Campen er en treningsleir som vil treffe deg uansett hvilket nivå du er på, både danseteknisk og i livet generelt, og det vil alltid være noe nytt man kan plukke opp selv om man tar de samme kursene som i fjor. Noen av kommentarene fra de som var med for andre gang gikk jo nettopp på at de først nå skjønte mer av hva de hadde lært første gang, og at det var fint å gjenkjenne elementer som de kunne trene på nå som de var blitt mer komfortable med improvisasjon. Skal man bli trygg på å danse til levende musikk må man gjenta det så ofte som mulig. Du er ikke utlært selv om du har vært med én gang. Det kan nok komme noen som kun ønsker å være med på tarab-delen neste år, men det deltakerne må forstå er at det er en pakke og det er en grunn til at man skal være med på alt. De kan ikke shoppe kurs etter tema, de er med på en reise der alle får sine helt personlige opplevelser.
Koreografi versus improvisasjon: hva er dine erfaringer etter å ha arrangert treningsleir der fokuset helt og holdent er på improvisasjon?
Min erfaring er at norske dansere har kjempegodt av å kaste seg utpå det store, ukjente impro-dypet! Det første året ble jeg veldig rørt av å se utviklingen; fra å stå litt nølende i hjørnet første dagen og kikke engstelig på de andre, til å frigjøre seg siste dagen og tørre å ta rommet med bevegelser. Eller det å løsrive seg fra speilene for å sjekke at ting ser korrekt eller bra ut, til å hente følelser innenfra og slutte å bry seg om hvordan det ser ut utenfra. Det har også vært magisk å være vitne til den energien som har fått utfolde seg på forestillingene hvert år. Hvordan danserne, uansett teknisk nivå, har turt å gi slipp på innøvde koreografier til å forholde seg kun til musikken som blir spilt. Hvordan det har gjort dansen så uendelig mye mer levende, kreativ og flott.
Marte Oriental:
Det spenningsforholdet som oppstår på scenen mellom musikerne og danserne kan ikke sammenlignes med noe annet. En blir aldri helt fri fra nervøsitet, men følelsen av å kjenne at musikken hjelper deg og former seg etter det du gjør, at du og musikerne spiller på lag, og publikum som bifaller det som skjer, er noe helt unikt. Og det er dette Baladi Camp kulminerer i; showet er jo en del av treningspakka og det vi bruker hele helgen til å trene mot.
Flere har sagt i ettertid at denne opptredenen har gitt dem økt selvtillit – spesielt de deltakerne som kanskje hadde et snev av prestasjonsangst i begynnelsen og som først følte det som en stor byrde å skulle opptre har anerkjent at nettopp denne mestringsfølelsen har blitt en sterk motivasjon til å trene videre på improvisasjon.
Baladi Camp i 2018 kan du lese om her
Hvordan ser du for deg fremtiden?
Guy og jeg har et flott samarbeid, og det har vært fantastisk å bli kjent med både Magdy Tewfik og Gamal el Kordi som medmusikere. Men jeg kan ikke planlegge mer enn ett år av gangen, til det er miljøet i Norge litt for lite, og det er mye som skjer hele tiden som konkurrerer om tid og oppmerksomhet. Selv om det stadig kommer nye dansere til på et nivå der de bør begynne å tenke på å investere i en slik danseutvikling, så er det jo naturlig begrenset siden magedans på et høyere treningsnivå fortsatt er nisjepreget. I år kom det noen henvendelser fra utenlandske dansere, nettopp fordi konseptet ikke tilbys noen andre steder og Guy er en kjent musiker og respektert lærer, men problemet er at Norge er et dyrt land å reise til. Det er derfor godt mulig Baladi Camp får forbli et særnorsk fenomen. Jeg fikk en forespørsel fra en europeisk kollega om muligheten for å introdusere treningskonseptet i hennes studio, men samtidig måtte hun innrømme at kjennskapen der ute til egyptisk baladi ikke var så stor. Hvilket er lett å få øye på ved å ta et kjapt søk på youTube i disse dager. Jeg syns det er litt trist at profilerte dansere som har holdt på i en årrekke ikke vet forskjellen på raqs sharki og baladi. Man burde nesten foreskrive Lubna Emam på resept. Samtidig er det jo en motivasjonsfaktor for meg og andre lærere til å opplyse om og holde kurs i baladi, slik at flere kan få kunnskap om stilen og musikken.
MARIT MIKKELSEN
HELENE SKAUGEN
BENTE HJERTÅS
SARAH
MARTE FAGERENG
MIRIAM EMBLA
Lamya er utdannet lærer og har studert arabisk i en årrekke og avlagt eksamen i det. Hun har bakgrunn fra marokkansk folkedans, orientalsk dans og jazzdans. For tiden underviser hun i magedans ved Oslo Magedansstudio.
