Tekst: Sarah Hoem Iversen. Oversettelse: Bente Hjertås.
Foto: Lemmert Photography.
Al Farah bladet nr 84/mars 2017
Magedanserinnen Queenie er en internasjonal artist, instruktør og coach basert i Belgia. Hennes stil varierer fra myk og elegant til dynamisk og kraftig; med smidige overganger mellom stemninger og rytmer som alltid avslører hennes musikalitet i dansen. Drevet av ønsket om å dele sin kjærlighet og lidenskap for musikken, dansen og kunsten, er Queenie en entusiastisk, motiverende og generøs instruktør. Hun har vunnet flere priser, inkludert JoY (Jewel of Yorkshire) Rising Star og Bellydancer of the World.
Queenie var gjestedanser ved Al Farah forestillingen i 2017. Bilder og film fra forestillingen ser du her: http://www.alfarah.no/al-farahs-orientalske-danseforestilling/al-farah-forestilling-2017/
– Fortell oss litt om deg selv og om din dansebakgrunn.
Jeg er Queenie. Ofte, når jeg presenterer meg selv spør folk meg om mitt virkelige navn. Som regel blir de overrasket over å høre at mitt artistnavn faktisk ER mitt virkelige navn. Som barn likte jeg ikke navnet mitt i det hele tatt, men det forandret seg så snart jeg startet å opptre. Jeg «prøvde ut» forskjellige artistnavn, men jeg forstod at ingen kledde meg bedre enn mitt virkelige navn. På grunn av dette ble jeg til slutt i stand til å være komfortabel med mitt virkelige navn.
Jeg begynte å danse magedans da jeg var 20 år. Før det hadde jeg eksperimentert med andre dansestiler som tango, salsa, folkedans og noen få ballettimer. Imidlertid fikk ingen av disse dansestilene hjertet mitt til å synge på samme måte som magedans. Det er vanskelig å sette ord på det, men jeg bare følte at det var riktig. Jeg husker at jeg bokstavelig talt tenkte: «Der har vi det!»
Etter som årene gikk, foreslo danselæreren min Samyra at jeg skulle begynne å opptre og undervise selv. Jeg er en ganske introvert person, og jeg klarte bare ikke å forestille meg selv som instruktør eller som solodanser. Til tross for dette begynte jeg etter en stund å steppe inn for andre dansere når de ikke kunne opptre, og gikk også med på å undervise en kort runde dansetimer. Det ballet på seg, og få år senere var jeg en fulltids magedansinstruktør og -utøver.
– Hvilke er dine foretrukne stiler innen magedans/orientalsk dans, og hvorfor?
Jeg begeistres spesielt av de klassiske og tradisjonelle stilene innen magedans. Jeg elsker følelsene i de store, klassiske sangene og styrken i de mer tradisjonelle stilene. Jeg kan definitivt enda nyte opptredener i hvilken som helst stil og sette pris på kreativiteten i moderne stiler.
– Hvordan vil du beskrive deg selv som instruktør?
Selv om jeg aldri ville ha trodd dette da jeg var yngre, er jeg alltid veldig glad for å stå foran en klasse danseelever og undervise. Jeg elsker å dele ideene og tankene mine, og jeg elsker når dette vekker inspirasjon hos andre.
Jeg elsker det når kursdeltagere stiller spørsmål i løpet av kurset, fordi det betyr at de føler seg trygge nok til å gjøre det. Et hvilket som helst læremiljø burde være et trygt miljø, hvor det er greit å stille spørsmål, prøve ut nye ting og eksperimentere med forskjellige bevegelser og teknikker.
Noen dansere føler at de må «opptre» på kursene. De føler at teknikken deres må være perfekt eller at koreografien må sitte som støpt fra første øyeblikk. Dette er ikke atmosfæren jeg ser etter når jeg underviser. Jeg prøver å skape en støttende atmosfære, hvor jeg motiverer danserne til å gjøre sitt beste, men der det også er greit at ikke alt fungerer. De fleste av oss danser fordi vi liker det og fordi det får oss til å føle oss bra. Hvorfor må vi slite oss ut med å prøve å være perfekt i stedet for å nyte læreprosessen?
Det er sagt at å lære bort til andre er den beste måten å selv lære på, og jeg har erfart at dette er sant. Å bryte ned bevegelser, identifisere og løse problemer, samt å gi tilbakemelding, er utrolig verdifulle verktøy for meg, slik at jeg kan fortsette å lære og å utvikle meg.
– Har du noen nyttige tips for til nye dansere? Og til mer erfarne dansere?
Ta det med ro. Pust. Gi slipp. Så mange dansere sliter med dette. Å gi slipp på usikkerhet, perfeksjonisme og negativ selvfølelse er en hel prosess i seg selv. Det tar tid og reisen kommer helt klart med både oppturer og nedturer, men det er vel verdt å fortsette. Selvtillit vokser i takt med øvelse og erfaring, men også med godhet mot deg selv.
– Etter din mening, hva gjør noen til en god danser?
Selvtillit og det å føle seg komfortabel i sin egen kropp. Ikke å være for selvsikker og vise seg frem, men å vise fram ferdigheter som er et resultat av standhaftig øvelse. Å oversette musikken til bevegelser, men ikke være kontrollert av musikken. Å føle musikken og dansen mens man er i øyeblikket, så vel som å hente publikum inn i den samme stemningen.
– Del et flott minne fra din dansekarriere, eller kanskje en dårlig opplevelse som våre lesere kan lære av!
Jeg er veldig heldig som har fått lov til å oppleve og være med på så mange fantastiske festivaler og for å ha brakt litt glede eller følelse til så mange forskjellige publikum.
2011 var et viktig år for meg. Etter måneder med målrettet trening vant jeg til min store glede konkurranser. Etterpå skjønte jeg imidlertid at det å bli verdsatt av dommerne eller publikum ikke forandret det jeg følte om meg selv. Jeg var veldig selvkritisk, og underbevisst trodde jeg nok at ved å vinne konkurranser ville jeg begynne å tro på meg selv. Det gjorde jeg ikke. Disse erfaringene lærte meg at det å verdsette seg selv starter innenfra.
– Har du noen danserelaterte planer eller ønsker for fremtiden som du vil dele?
Jeg er takknemlig for alle mulighetene som har falt ned i fanget mitt, og jeg håper å være i stand til å fortsette å dele og inspirere gjennom å opptre, undervise på helgekurs og på nett, og å veilede andre dansere til å være de beste utgavene av seg selv. Jeg håper også på å fortsette å bli beveget av skjønnheten i kunst, musikk, natur og alle de små tingene som gjør livet så vidunderlig.
– Hva er dine tanker om koreografi vs. improvisasjon i orientalsk dans?
Jeg elsker å improvisere. Jeg husker den første gangen jeg improviserte noensinne, og jeg husker jeg var livredd. Jeg kunne bare huske ett eneste grunnsteg (med tilhørende armer!) og jeg gjorde det om og om igjen. Jeg var klar over at det skjedde, men jeg klarte ikke å stoppe! Merkelig nok var det slik at å danse mange koreografier hjalp å utvikle improvisasjonsevnene, fordi gjentatte øvelser gjorde at mitt dansevokabular vokste.
Nå elsker jeg å høre på musikk og bare gjøre bevegelsene min kroppen min vil gjøre. I motsetning til å overtenke hva som er neste bevegelse, få panikk og være redd for å gå tom for ideer og bekymre seg for å kjede publikum. Det gjør meg litt trist å tenke på at koreograferte dansere får mest oppmerksomhet og verdsettelse nå til dags. Opptredene blir kortere og kortere, noe som betyr at du må være godt forberedt om du ønsker å vise frem alle ferdighetene dine i løpet av bare 4 minutter. Dette resulterer i noen få minutter med imponerende dans, men jeg savner ofte det avslappede, selvsikre, det enkle er det beste/mindre er mer-følelsen som kan være en del av et improvisert dansenummer.
– Hvordan går du frem når du lager koreografier?
La oss bare si at jeg har lært å akseptere prosessen! Det er gjerne en hel del drama involvert da jeg ikke klarte å komme på de riktige bevegelsene eller kombinasjonene. Jeg gikk går vanligvis gjennom noen faser, fra begeistring over å ha funnet det perfekte musikkstykket (etter å ha lett lenge!), tvil, håpløshet, gråt og gi opp, gråt og starte på nytt, helt til det euforiske øyeblikket når jeg danset hele koreografien i sin helhet for første gang.
Heldigvis har ting forandret seg. Nå skaper jeg koreografi gjennom improvisasjon; jeg ser hvilke bevegelser som kommer naturlig og hvordan de flyter over i neste bevegelse; noe som er en mye lettere måte å jobbe på i stedet for å prøve å tvinge frem bevegelser. Det er en utfordring å være innovativ og kreativ, men jeg tror også at dette er måten man må jobbe på for å finne sin egen dansestil, sitt eget uttrykk: Med å jobbe med kroppen din i stedet for å presse den.
Queenies nettside: https://www.belly-dance.be/
