Koreografi vs. improvisasjon

Tekst: DaVid of Scandinavia 

Foto: Rufio Reckless

Publisert i Al Farah bladet nr 84/mars 2017

En koreografi er som et øyeblikksbilde av et spesifikt tidspunkt og sted i en dansers utvikling. Et øyeblikksbilde av noe spesifikt man ønsker å si som så skal kunne gjengis uansett hvor man opptrer på senere tidspunkter.

 

I følge mine inntrykk fra min opplæring hos min danselærer Lee Figenschow, og gjennom min egen erfaring som danser og dansetrener, er god improvisasjon kun så god som dets struktur. Struktur betyr koreografi. Når man improviserer, uten struktur, vil improvisasjonen være uryddig. En improvisert dans må ha en struktur, retning og mening som du ønsker å kommunisere, eller oppnå. Ordet improvisasjon virker til tider misforstått av en del dansere. Improvisasjon betyr ikke at man bare spontant bryter ut i bevegelser man aldri har gjort før, til musikk man aldri har hørt før. Derimot betyr improvisasjon at du reflekterer tilbake, og responderer til, musikk du hører nå med bevegelsesmønstre du allerede kan fra før. 

Koreografi, på den andre siden, blir stiv, kjedelig og stillestående om den ikke har et element av spontanitet. Spontanitet er et element som typisk kjennetegner improviserte danser. Koreografi og improvisasjon har altså et gjensidig forhold hvor de balanserer hverandre. Om man er en danser som bare danser koreografi er det nødvendig å lære improvisasjon. Og, om man kun danser improvisasjon er det nødvendig å lære å koreografere. Koreografi og improvisasjon er som søsken. De er bundet til hverandre. Eller som Yin og Yang, de speiler hverandre. Og om man ikke kan koreografere, er det på grunn av mangel på struktur. Om man ikke kan improvisasjon er det grunnet mangel på evnen til å reagere på musikk med bevegelsesmønstre man kan fra før. Eventuelt kan mangel på selvtillit, overbevisning, oversikt og/eller latskap være årsaken til at en danser ikke legger inn arbeidet som skal til for å utvikle koreografi og improvisasjon til et nivå der de fungerer som nyttige redskaper i dansen. Enhver danser kjemper mot ulike demoner på sin vei mot «full frihet under ansvar».

Derfor mener jeg at enhver danser både må kunne koreografere og improvisere. Det man velger å presentere fremfor publikum er selvklart det man er flinkest til, om det så skulle være prosentvise andeler av både koreografi og improvisasjon blandet sammen. Jeg improviserte alle mine opptredener i mange år. I mine YouTube-videoer kan man se utviklingen jeg har hatt så langt. Jeg har beveget meg fra å improvisere alt, til å ha solide strukturerte koreografier. Jeg har valgt å koreografere fordi som en profesjonell danser er det nødvendig å være konsekvent i kvaliteten av det man presenterer, gi noenlunde samme opplevelse hver gang man opptrer samme stykke, og å si de samme tingene overalt hvor enn jeg danser. En koreografi er som et øyeblikksbilde av et spesifikt tidspunkt og sted i en dansers utvikling. Et øyeblikksbilde av noe spesifikt man ønsker å si som så skal kunne gjengis uansett hvor man opptrer på senere tidspunkter. Så når jeg er på turne og danser til samme låt flere steder, må opptredenen mine gi de ulike publikummene noenlunde samme inntrykk og opplevelse fra sted til sted. 

Er jeg en av de danserne som er rigid når det gjelder koreografi? Nei, det er jeg ikke. Jeg improviserer for eksempel innenfor mine egne koreografier i partier jeg føler meg på en spesifikk måte der og da. Enhver person som ser en av mine opptredener, koreografert eller ikke, vil se dagens versjon, det beste jeg har å gi i dette øyeblikket. Og det kommer helt an på magefølelsen min; det jeg har spist; hvordan jeg opplever publikum; – det kommer an på hele den helhetlige opplevelsen av situasjonen jeg er i. Det kommer ikke bare an på «hvordan jeg føler meg i dag».

Det finnes ulike metoder for hvordan man utvikler koreografi- og improvisasjonsmusklene sine. En snillere måte å jobbe frem en koreografi på er å danse samme låt mange ganger etter hverandre når man trener, se hvilke bevegelsesmønstre som dukker opp som man liker, og trene inn disse til man har «fylt ut» hele låten. Ulike lærere strukturerer treningsmetoder omkring disse temaene på ulike måter, men der har man iallfall en oppskrift man bruke om man vanligvis improviserer og ønsker å koreografere.

 DaVid of Scandinavia, San Diego. Internasjonalt anerkjent dansetrener, instruktør, koreograf, artist.

http://www.davidofscandinavia.com/