(UN)VEIL – YOUR SOUL

Workshop med Eleonora Nidal OODF 2018

Tekst: May-lill Thorkelsson.    Foto: Andre Elbing

Publisert i Al Farah bladet nr 88/juli 2018

14 heldige damer hadde registrert seg på slørkurs hos Eleonora Nidal, en av mange workshops man kunne besøke i løpet av noen få hektiske OODF-dager andre helga i februar.   Eleonora Nidal var gjestedanser på Al Farah forestillingen 2018, et samarbeid med OODF – og Al Farah medlemmer fikk rabatt på Eleonoras kurs.

Her kan du se bilder og filmer fra Al Farah forestillingen 2018

Her kan du lese intervju med Eleonora

Mange av oss troppet opp søndag formiddag med slør i veska og store forventninger til hvilke fantastiske slørtriks og nye teknikker Eleonora skulle lære oss. Magiske bevegelser vi kunne ta med hjem og bruke videre, enten som en forbedring av allerede innlært teknikk eller i form av ideer til nye koreografier.

Stor var overraskelsen da hun lavmælt ønsket oss velkommen til et kurs med et helt annet innhold enn forventet. Vi startet sittende i sirkel med sløret på gulvet foran oss. Vakker musikk lød i bakgrunnen mens vi nærmet oss sløret for å bli kjent med det. Vi så på det, tok på det, studerte det, løftet det opp i fanget og la det over hodet og stengte verden ute.  

Vi fant oss en stille plass for oss selv og brukte tid på å utforske sløret som et uttrykk for vår individuelle sjel. Sløret var sjelen vår. Vi lukket øynene, satt stille på gulvet, fikk ny musikk og beskjed om å bevege oss med sløret, fortsatt med lukkede øyne. Fokuset holdt seg til følelsen av sløret og kontakten med det. Det ble spilt flere musikkstykker som vi danset til sittende, liggende eller stående, fortsatt med øynene igjen. Vi skulle uttrykke luft, hav, dyr og ild. 

Vi valgte ut hvilket uttrykk vi følte oss mest hjemme i, og så danset vi gruppevis det samme en gang til mens vi så på hverandre. Det var magisk. Jeg har sjelden sett et så ærlig og vakkert uttrykk som jeg ble vitne til her. 

Eleonora forklarte oss at for å bli gode dansere må vi gi av oss selv, kjenne oss selv og la vår egen sjel komme til uttrykk. Hun poengterte at vi ikke kunne bli en av divaene og kjendisene fra dagens magedansverden. Vi kan bare bli oss selv. Og – det er godt nok. Det er det vi er best på.

Siste del av kurset handlet om hvordan vi kunne tilnærme oss sløret i en dans. I stedet for å komme inn på scenen og vise frem perfekt slørteknikk har vi mulighet til å nærme oss sløret på en annen måte. Sløret kan være på scenen før danseren entrer, og så kan man bruke tid på å skape kontakt med det underveis slik at det blir en integrert del av danseren og ikke bare fancy rekvisitt. 

Vi gjorde flere øvelser med tilnærming til sløret. Spennende å se hvordan tolkning av ulike musikkstykker førte til forskjellige tilnærminger. 

Etter endt workshop hadde vi nye ting i veska vår, der ærlighet kanskje utgjorde hoveddelen, i tillegg til en ektefølt personlig kontakt med vårt slør – og sjel.

«Ja, den følelsen som satt i kroppen min etter kurset var bare en følelse av å være litt «høy», det er vel slik det må beskrives. Ordløs opplevelse, følte meg  helt «rar» da jeg gikk ut av rommet, det tok tid å komme tilbake. Hørte også andre kursdeltagere som sa noe av det samme. Og det er vel ikke så rart. Vi ble bedet om å glemme omgivelser og mennesker rundt oss, og gå innover. Det tok litt tid, det var uvant i slike sammenhenger.

Jeg hadde helt andre forventninger i forkant av kurset. «Theatrical veil!». Wow!  Noen dramatiske trikserier som kunne bli skikkelige kule i senere koreografier! Endelig! Jeg hadde til og med spurt på forhånd hva slags slør vi skulle ha med. Og så skulle vi bare sitte ned og legge sløret på gulvet foran oss , ta det opp og leve oss inn i det til vakker musikk! Glemme alt rundt…bare jeg og sløret, liksom…. Jeg skjønte ingenting med det samme.  Er det dette som er kurset…..?

Men Eleonoras stemme var så stille og spesiell, hun var så troverdig. Hun visste hva hun gjorde. Hennes behagelige vesen fortalte meg om et meditatitvt menneske. Gjennom gjentatte øvelser fikk hun oss til å slappe av gjennom å danse med lukkede øyne. Kjenne på litt motstand i starten, men etterhvert kjentes det så godt å gi slipp på kontrollen. Trafikken i hodet:  er jeg bra nok, gjør jeg det riktig osv. Alt dette ble plutselig uviktig der og da. Og bilder dukket opp innenfra.

Et annerledes kurs, altså. Det jeg sitter igjen med er hundre ganger «kulere» enn all verdens slørtriks. «

Hege Slettemeås

Ghawazee med Eleonora Nidal 

Tekst: Cecilie Kornsæther

Ghawazee (eller Ghawazi) er egentlig et navn gitt til en gruppe kvinnelige reisende dansere som tilhørte Dom-folket. Det var bare kvinnene som danset, mennene spilte instrumenter eller samlet inn penger for showet. Ghawazee som danseform er en ren folkedans. Det er tyngde, «attitude» og store hoftebevegelser. Eleonora forklarte også at danserne var populære, selv om de oppførte seg på måter som nok ikke var allment akseptert når de danset. I tillegg til eggende hofter kunne de også av og til løfte på skjørtet slik at de som var så lure at de satte seg på bakken nærmest danserne kunne få se litt lår. Til glede for ungguttene og irritasjon for de mer konservative.

I løpet av kurset lærte vi først noen grunnbevegelser. Grunnbevegelsene ble deretter satt sammen til en enkel koreografi. I koreografien var det et lengre improvisasjonsparti. Under improvisasjonen skulle gruppen sette seg i ring og klappe takten, så var det opp til dem som følte seg kallet, 2-3 av gangen, til å kaste seg inn i ringen og improvisere med de grunnbevegelsene vi hadde lært. Jeg tror det må ha vært et interessant skue å se en gjeng litt forsiktige, trauste nordmenn gå gjennom forvandlingen mot en gjeng selvsikre, lekende ghawazee-dansere. Noe av det Eleonora kanskje jobbet mest med var å få oss til å forstå nettopp «attituden», selvsikkerheten og lekenheten som hører til i dansen. Først måtte Eleonora nærmest true noen til å ta plass i ringen, men etter 2-3 gjennomganger tødde vi alle opp og kastet oss inn i ringen, fulle av «attitude», lekenhet og store hofter.

Eleonoras kurs var interessant, inspirerende og ikke minst utrolig morsomt. Jeg vil absolutt anbefale andre å ta et ghawazee-kurs med henne om de får sjansen.