SALAMAT MASR – GUD VELSIGNE EGYPT!

Tekst: Helene Skaugen

Foto: Helene Skaugen, Geir Wanvik

Publisert i Al Farah bladet nr 86/oktober 2017

Egypt er kjent som magedansens Mekka og er et drømmereisemål for mange av verdens magedansere. Pyramider, uendelige sanddyner, Nilen og den eksotiske basaren er noen av assosiasjonene som tiltrekker oss og får oss til å drømme oss tilbake til dansens gyldne æra.

Dansens gyldne tider i Kairo startet allerede på 1920-tallet da Badia Masabni åpnet det berømte Opera Casino, også kjent som Cafe Badia, i 1926. Kjente dansere som Tahiya Carioka, Samia Gamal og Naima Akef danset regelmessig her. Filmindustrien og sosieteten bidro til å skape store navn innen dansen. Dans og musikk er en stor del av kulturen og det var derfor naturlig å leie inn dansere til store begivenheter som bryllup. Det var heller ikke uvanlig at danserne kunne synge og underholde gjestene med historier og en liten spøk. På 80- og 90-tallet blomstret Kairos dansescene fortsatt og alle de store hotellene hadde lange show med live orkester, det samme hadde båtene som fløt nedover Nilen hver natt.

Dessverre endret dette seg med tiden, og uroligheter som vokste helt opp mot revolusjonen i 2011 førte til at flere egyptiske dansere sluttet å opptre av frykt, mange utenlandske dansere flyttet ut av Egypt og showene ble færre og kortere. Turismen kollapset, og det skulle ta mange år før turistene begynte å reise tilbake.

Idag spirer det igjen i Kairo og juli er den store festivalmåneden!

Egyptisk flagg

Salamat Masr er en av de nyere festivalene som startet opp for syv år siden.

Denne skiller seg ut ved å fokusere på den egyptiske dansens røtter gjennom sin line up av legendariske Golden Era-lærere, stjernedansere og flere instruktører fra Reda-troppen, samtidig som de inkluderer utenlandske lærere.

Her får du altså kurs fra Samia Gamal og Tahiya Cariokas gamle lærere, som Hassan Afifi og prof. Hassan Khalil, i tillegg til stjerner fra 80-tallet som Mona El Said og Zizi Moustapha. Festivalen er som en familiebegivenhet og de fleste deltakerne er med på samtlige kurs og aktiviteter. Fordelen med en liten festival er at du faktisk ser og blir sett på kursene. Du blir korrigert og kan spørre underveis. Dette er en stor kontrast mot de store festivalene med flere hundre elever i klassene hvor instruktøren står på en oppbygd scene med mikrofon.

Kameler, ørken og levende musikk

Festivalen byr på mer enn kurs og showkvelder. Den siste dagen reiser hele gruppen ut på sightseeing til blant annet pyramidene, den faraoniske byen i Kairo, papyrus-basaren og parfymeriet.

Høydepunktene for meg er tanoura-haflaen i gamlebyen og Open Air-haflaen ved pyramidene som begge byr på levende musikk og dans i en magisk setting. 

I gamlebyen finner du den kjente Oum Kalthoum-caféen. Her kan du tusle i gatene og nyte atmosfæren, det er ingen biler her. Vårt mål er derimot Beit el Sehemi, et gammelt Ottomansk herskapshus som nå fungerer som et museum. Huset ble bygd i 1648 og er et vakkert bygg som tiltrekker seg mange turister. Vi setter oss utendørs foran en scene og blir sugd inn av energien til musikerne og danserne som underholder oss den neste timen. Fire tanoura-dansere, en rekke musikere og to sangere, deriblant en gammel mann på over 90 år!

Bayt Al-Suhaymi («House of Suhaymi») is an Islamic themed house and museum in Cairo, Egypt. It was originally built in 1648 by Abdel Wahab el Tablawy along the Darb al-Asfar, a very prestigious and expensive part of Islamic Cairo. In 1796 it was purchased by Sheikh Ahmed as-Suhaymi whose family held it for several subsequent generations. The Sheikh greatly extended the house from its original through incorporating neighbouring houses into its structure. The house is built around a sahn in the centre of which there is a small garden with plants and palm trees. From here several of the fine mashrabiya windows in the house can be seen. Today the house is a museum which foreign visitors can tour for 35 Egyptian pounds (15 for students). Much of the marble floor work, wooden furniture, and ceiling decor is still intact. Wikipeda

Etter showet får vi en omvisning i Beit el Sehemi. Deretter trekker noen av oss tilbake og tar turen til El Fishawy i Khan el Khalili. El Fishawy er en av Kairos eldste caféer, om ikke den eldste. De startet opp i 1773 og byr selvfølgelig på vannpipe, et utvalg fruktjuice, kaffe og en god utsikt over det kaotiske og eksotiske livet i basaren.

Ukens andre utflukt er Open Air Hafla. Kameler og hester tar oss inn mot pyramidene eller gjennom bakgatene, og vi blir tatt imot av musikere for en liten dansefest med pyramidene som bakteppe. Middagen nytes mens vi hører på zaar og danser nubisk dans. Denne kvelden eksisterer ikke tiden, og jeg føler meg litt som Askepott når vi plutselig viskes avgårde i bussen tilbake til hotellet. 

Men søvn må til! Kursene starter klokken ni om morgenen og fortsetter til klokken seks om kvelden. Deretter er det showtime – sleep and repeat!

Shopping i basarene

Musikk før dans – Mat for sjelen

Kursene er varierte i stil og tema, men gjennomgående er at arrangøren velger et tema for hver festival. I fjor var det Mohammed Abdel Wahab og i år var det Abdel Halim Hafez. Flere av instruktørene underviser koreografier til musikk av den som hylles og ørene våre fylles av vakker musikk fra vedkommende flere ganger i løpet av uken. Det er jo musikken som vekker noe i oss og som gjør at vi danser! Mona Said byr på seg selv og fokuserer på kontakten med musikken mer enn teknikk og koreografi. Her gjelder det å følge henne og prøve å fange essensen i hvordan musikken tolkes. Hassan Afifi og prof. Hassan Khalil tar oss tilbake til den gyldne æra både i stil og stemning, mens Magdy Antar og Raafat Abou Hagar underviser både teknikk og koreografi i Reda-stil. 

Raafat Abou Hagar jobbet i Reda-troppen fra 1975-1991. Han har turnert verden rundt fem ganger med Reda-troppen og ble førstedanser i troppen. I 1990 dannet han Abou Hagar-troppen. Magdy Antar startet i 1990 og underviser troppen nå. Jeg spør han hva han liker best. 

“Jeg elsker folkedansene mer enn oriental fordi folkedansene har så stor variasjon med flere trinn, formasjoner og drakter. Oriental er ikke like variert. Hvis en danser gjør et trinn vakkert så gjør alle de andre det helt likt. Trinnet tar bort danserens følelse. Jeg har studert med Reda-troppen i over 30 år og vi var mer enn 40 dansere. Vi gjorde alle de samme dansene og de samme trinnene, men hver danser er forskjellig og har forskjellige følelser. Man former sin opptreden deretter.

Nany og Manal har denne egyptiske tyngden og naturlige roen som mange etterstreber og jeg opplever at jeg får stor glede av å bare se på dem mens de underviser. Instruktørene er generøse og deler gjerne erfaringer og historier fra sin karriere. Det er både spennende og interessant å høre om hvordan livet som danser i Reda-troppen var når Mahmoud Reda drev troppen selv. Historier om hvordan Samia Gamal var som elev er jo også morsomt å høre om. 

Denne festivalen dreier seg mye om samhold, og de fleste lærerne er med på alt det sosiale rundt. Det gjør at alle blir bedre kjent og tryggheten gjør at man lærer mer på kurs.

Det er deilig å være norsk, i Kairo! Arrangøren hyller alle instruktører ved å henge opp deres flagg i hovedsalen. To stolte nordmenn på tur!

En førstegangsreisendes inntrykk

Jeg reiste til Kairo sammen med Solveig Wanvik, DOTY-vinneren i kategorien oriental amatør 2017. Dette var Solveigs første besøk i Egypt og inntrykkene ble mange.

Solveig vant et gavekort på $500 fra festivalen Salamat Masr og kombinerte dansereisen med familieferie. I tillegg til å oppleve festivallivet fikk hun altså gleden av å nyte deler av landet Egypt. De besøkte Aswan, Luxor, seilte på Nilen og bodde i en nubisk landsby.

Solveigs motivasjon for å reise til Kairo var å bli en bedre danser, lære mer av den egyptiske stilen, og oppleve kulturen, musikken og språket på nært hold. 

Jeg spurte hvilke forventninger hun hadde.

“Før jeg dro til Kairo så jeg for meg at det kom til å bli lange, men interessante dager. Planen om å danse seks timer hver dag betydde også at jeg hadde store forventninger til mine egne prestasjoner – men godt over førti varmegrader gjorde at jeg kanskje måtte justere litt på det underveis.”

Kulturforskjellene er mange, også innen danseverdenen, og inntrykkene blir mange. “Familien som arrangerte festivalen var veldig imøtekommende og varme mennesker – det gjorde hele festivalopplevelsen veldig god og spesiell. Salamat Masr var en veldig intim og hyggelig festival. Man blir godt kjent med de andre deltakerne og instruktørene, og du føler du blir sett. Fra Norge er jeg vant til dansetimer med en tradisjonell struktur, og det var derfor jeg trodde at det var under danseundervisningen at jeg skulle lære mest om dansen. Men det som var veldig inspirerende, og som gjorde sterkt inntrykk, var å danse med store egyptiske danselegender i sosiale settinger. For eksempel så danset jeg saidi med Rafaat i matkøen, og lærte noen trinn av Nany Egypt under hafla en kveld.” 

Vi danset til føttene nesten ikke kunne bære oss lenger, men sitter igjen med flere uerstattelige minner og nye venner fra hele verden.

Med alt som skjer i verden i disse tider er det mange som bekymrer seg når en de er glad i skal reise til Midtøsten. Jeg reiser uten frykt. Delvis fordi situasjonen har roet seg, men mest fordi det er like trygt å reist til Kairo som det er å reise til et hvilket som helst europeisk land, eller Oslo etter min mening. Hva med Solveig, følte hun seg trygg i Egypt? 

“Ja, jeg følte meg trygg. Mye av dette har med at jeg reiste med Helene Skaugen som har vært i Egypt flere ganger, kjenner skikk og bruk, og hun har mye erfaring med denne typen dansefestivaler i utlandet. Jeg er glad for at jeg fikk oppleve en dansefestival for første gang sammen med en så kunnskapsrik, morsom og sjenerøs person som Helene.”

For de fleste som reiser til Kairo for å danse så er en av de største opplevelsene å danse til live musikk. På Salamat Masr er det live musikk på de fleste showene, men også i andre festlige settinger. Deltakerne blir inkludert og dratt opp til å danse i en sosial setting, noe som er litt mer avslappende og tryggere for de fleste enn å opptre til live musikk. Her kan du velge å gjøre begge deler. Et show i Kairo kan vare og vare når det først begynner, men begrepet ‘Egyptian time’ lever i høyeste grad, og det er bare å smøre seg med tålmodighet når man er i Egypt.

På en festival får danserne ofte flere muligheter til å danse. Solveig deltok både i Open Stage og i konkurransen. “Settingen rundt showene opplevde jeg som veldig annerledes sammenlignet med Norge. Man måtte regne med at alle show begynte minst en halvtime senere enn planlagt. Særlig settingen rundt konkurransen synes jeg var kaotisk; usikkerheten rundt når jeg skulle på scenen, et røykende og snakkende publikum og ikke noe designert backstage-område. Men jeg er veldig glad for erfaringen, for selv om forholdene rundt ikke var slik jeg er vant til, så måtte jeg fokusere på det jeg skulle levere og prestere.”

Solveig Wanvik danser i konkurransen..jpg

Solveig imponerte både dommere og publikum og danset til stående applaus. Mona Said reiste seg midt i dansen og ble stående og klappe resten av innslaget. Etter dansen fikk ikke konkurransen fortsette før Mona Said hadde fått gitt Solveig en stor klem. Solveig endte på delt topplassering og vant en kontantpremie og en krone! Til tross for denne store opplevelsen var det flere hendelser som kanskje gjorde større inntrykk i sin helhet. 

Solveig Wanvik får en stående applaus av Mona El Said under konkurransen. Foto Elen Oriental.jpg

“Det er vanskelig å oppsummere etter en slik tur. Hver kveld sovnet jeg sekunder etter hodet traff puten fordi jeg var så mett på inntrykk. Det var fantastisk å høre Oum Kalthoum spilles under lunsjen i basaren, skimte omrisset av pyramidene i nattemørket da vi kom fram til hotellet den første gangen, og få danse for og få tilbakemeldinger fra store egyptiske dansere som bl.a. Mona El Said. Jeg er veldig glad og takknemlig for alt det jeg fikk oppleve.”

Reisen ga definitivt mersmak, og på spørsmål om hun ville reist tilbake var svaret klart og tydelig, “Ja, absolutt!”

Solveig Wanvik var en av vinnerne i årets konkurranse. Her sammen med instruktør Helene Skaugen og en av dommerne prof. Hassan Khalil etter vinnerseremonien på Nilen.

Det er mange festivaler i Kairo, og jeg var derfor nysgjerrig på hva som motiverte arrangøren til å arrangere en ny festival. Jeg spurte arrangøren, Hassan Ali og hans familie.

Hvorfor ville dere arrangere en dansefestival? “Vi bestemte oss for å arrangere Salamat Masr Festival etter revolusjonen i Egypt, 25. januar 2011, fordi vår rolle som artister er å vise fram Egypts skjønnhet. Vi begynte i 2011 og inviterte dansere som var interessert i egyptisk kultur og kunst for å spre kunnskap om egyptisk kunst og folklore gjennom en magedansfestival.”

Hva ønsker dere å oppnå med Salamat Masr? “Vi vil spre den egyptiske kunsten og dansen over hele verden og forbedre Egypts rykte og image.”

Hva vil dere at utenlandske dansere skal lære og oppleve når de besøker Kairo? “Vi inviterer utenlandske artister og elever til Egypt for at de skal få mer erfaring. Det vil si mer kunnskap om egyptisk dans og folklore fra ekte, kjente egyptiske artister som Mona El-Said, Dr. Hassan Khalil, Hassan Afifi, Hassan Ali, Manal og Nany, samtidig som vi håper å komme inn på forskjellene mellom det moderne og det opprinnelige, treffe dansernes hjerte og sjel ved å blande deres stil med vår stil. Når dansere kommer hit til Egypt får de se røttene i egyptisk kultur, fra det gamle med pyramider og Nilen til det moderne.

Mona el Said, Helene Skaugen og arrangør Hassan Ali

Hvordan velger dere lærere til festivalen? “Lærerne vi velger er de dyktigste, de som elsker Egypt og er dedikerte til den egyptiske kunsten og smaken.

Hva syns dere om de norske danserne dere har sett? “De norske elevene er veldig talentfulle og profesjonelle. Hele Salamat Masr-familien håper å se flere norske dansere i 2018!”

 Du kan lese mer om festivalen her: https://www.facebook.com/egyptianart/

www.salamatmasr.com

Vil du reise til Kairo? Her er noen reisetips.

  1. Ta med medisiner for mage, som Idoform Travel og Imodium fra Norge.
  2. Vask all frukt godt med flaskevann før du spiser det, og unngå juice på plastposer som selges på gata.
  3. Ta med deg luftige og ‘anstendige’ klær, samt gode sko. Et sjal får du alltid bruk for, både for å unngå sand i håret ved pyramidene men også for å dekke deg til litt ekstra.
  4. Reis med Uber hvis du ikke er i følge med en arrangert festival.
  5. Kombinér en dansefestival med et par dager ekstra i Kairo og besøk basaren og det egyptiske museet.
  6. Visum til Egypt kjøpes ved ankomst på flyplassen, pass på at passet ditt er gyldig i minst tre måneder etter hjemreisedato!

FAKTA

Hovedstad: Kairo

Valuta: Egyptiske pund

Befolkning: 95.69 million (2016)

Religion: 90% muslimer og 10% kristne

Språk: Arabisk

 

Helene Skaugen

Helene driver Studio Orient i Oslo og er arrangør av Oslo Oriental Dance Festival. Hun har jobbet som profesjonell danser i over 20 år.