Azad Kaan – om tyrkisk, moderne og lyrisk magedans

Tekst: Helene Holmgren (artistnavn Thalia), mybellydancejourney.com 

Foto: Michael Eckstein Oversatt av: Maikki Fonneløp

Publisert i Al Farah bladet nr 91/Oktober 2019

Første gang jeg tok kurs med Azad var i 2017, og jeg fikk virkelig sansen for stilen hans og hans måte å undervise på. Så traff jeg ham igjen på Oslo Oriental Dance Festival i 2019.

Azad on Facebook here

Meg: Hvordan ble du egentlig magedanser?

Azad: Mitt mål var egentlig å bli pilot, men jeg var engstelig og tok istedet en utdannelse i business/administrasjon, noe som gledet familien min. 

Jeg har alltid vært interessert i magedans. Som tenåring var jeg så sjenert at jeg bare danset hjemme alene i all hemmelighet, men senere begynte jeg å danse mer åpent sammen med jenter i tyrkiske bryllup. 

Da jeg ble litt eldre begynte jeg å delta på workshops, og jeg ble med i en øvet-klasse på en orientalsk danseskole i Tyskland. Jeg var som en pacha (“en sivil eller militær autoritet i Tyrkia”, red. anm.) blant damene. Jeg hadde allerede ganske god kunnskap om magedans, men jeg ønsket å lære mer om hvordan bevegelsene kunne få betydning, og det å danse dramatisk. Min hovedlærer i Tyskland på den tiden var Angelika Mager (artistnavn Xenobia), men de har jeg vært mest påvirket av er fortsatt Nesrin Topkapi, Tanyeli og Tulay (artistnavn Karaca). 

Etter at jeg ble ferdig med business-studiene bestemte jeg meg for å ta en treårig danseutdannelse hos Iwanson International School of Contemporary Dance. Det var da jeg dedikerte meg til magedansen. 

Dessverre har jeg ikke hatt mange som har støttet meg. Jeg har måttet kjempe meg til en plass i den profesjonelle magedansverdenen, men på grunn av min uvanlige instruktørstil og humor har fler og fler damer kommet på kurs hos meg. 

Meg: Hva er tyrkisk stil?

Azad: I Tyrkia er magedans en kulturdans som opprinnelig kommer fra det ottomanske riket, ett av de største og lengstlevende imperier i historien. Tidligere var det forbudt for kvinner å danse magedans. Det var bare tynne og feminine gutter, Köcek, som kunne danse. De var kjent for å gjøre veldig akrobatiske bevegelser i dristige kostymer og erstattet de tradisjonelle magedanserinnene i Cengi-palasset. 

Nå for tiden er det mange forskjellige tyrkiske stiler som kan bli delt inn i nattklubb, klassisk scene og sigøyner/folkedans. 

Den klassiske tyrkiske stilen er veldig akrobatisk og har mye kraft og energi, gulvarbeid, trommesolo-teknikk og raske bevegelser. Du bør være tynn og fleksibel slik som Didem og Karaca for å mestre denne stilen, som er veldig elegant fordi den bruker mye teknikk fra ballet. Danserne har sko med høye hæler slik at de danser på tå hele tiden. Tyrkiske dansere opptrer vanligvis når vokalisten tar seg en scenepause. De er derfor vant til å danse på kort tid, og viser derfor alt de kan for å imponere publikum.

Dette er i motsetning til den egyptiske konteksten der sangeren er den som er i fokus. Egyptiske dansere videreformidler sangens tekst og følelser, og de danser samtidig som vokalisten synger. Det er derfor de kan bruke lenger tid enn de tyrkiske, og danser med mykere og roligere bevegelser.

Meg: Hvordan vil du beskrive stilen din?

Azad: Jeg mener jeg er ganske unik i den forstand at jeg er påvirket av min tyrkiske bakgrunn, men stilen min ikke er ren tyrkisk. Jeg definerer min stil som moderne og lyrisk. Det er melankolsk magedans med mye flyt og dynamikk. Koreografiene mine til dramatiske sanger forteller gjerne en historie og er veldig kunstneriske.

Jeg får respekt fra ballettdansere fordi jeg bruker flere av deres teknikker. Ifølge dem har jeg ikke den perfekte kroppen for å utøve deres kunst, men jeg har snudd ulempene i ballett til fordeler i magedans. 

Folkedans-miljøet har også begynt å samarbeide med meg. Jeg er en del av “the Mediterranean Project” som er organisert av privatskolen Tuana Dance. De ønsker å inkludere raqs sharki i showet sitt og har spurt meg om jeg kan koreografere denne delen. Deretter reiser de på turné til flere land. 

Meg: Hva syns du om ditt første opphold i Oslo?

Azad: Jeg er veldig glad for at Helene Skaugen inviterte meg til Norge. Vi har kjent hverandre en stund, siden vi traff hverandre på min festival Tarazade i Tyrkia for noen år siden. Helene er en fantastisk arrangør og danser. Hun er en av dem som virkelig forstår stilen min, og det er derfor jeg har så god kontakt med henne. 

Dette er mitt første Norgesbesøk, og jeg stortrives. Jeg er veldig glad for at folk hører på det jeg sier og ønsker å lære. Men jeg skulle kanskje ønske meg mer interaksjon. Ikke vær red for å stille spørsmål og ikke vær så sjenerte.

Meg: Tror du det er en fordel å være en mannlig magedanser idag?  

Azad: Egentlig ikke. Damer kan være redde for å ha en mann som lærer. Dessverre har det vært rapportert om situasjoner der noen mannlige lærere har vært interessert i fysisk kontakt med sine kvinnelige studenter.

Jeg tror at det ikke spiller noen rolle om du er mann eller kvinne, så lenge du er dyktig. Jeg prøver ikke å late som om jeg er den beste eller den mest sexy danseren. Jobben min er å trene dansere og oppdage talenter.

 

Tekstforfatter Helene Holmgren er opprinnelig fransk, flyttet til Norge i 2008 og bor nå i Sverige. Hun begynte med magedans i 2014 på Studio Orient og startet nylig bloggen mybellydancejourney.com.