Gjentrykk fra blad nr 73/2014
Tekst: Trine Skjaanes Kvalø
Publisert i Al Farah bladet nr 91/oktober 2019
Kjenn ditt publikum!
Hvem står på scenen, hvem sitter i publikum, og hva forventer publikum? Det slår oss tidlig at det alltid har vært stor pågang for å få stå på scenen, men publikumsbilletttene har ikke akkurat blitt solgt på svartebørs. Hva gjør man når de som er mest interessert i dansen er de som faktisk selv står på scenen?
Da må man inngå kompromisser. Publikum er i hovedsak venner og familie av de enkelte dansere. De elsker sin egen danser, men de er sjelden like dedikert til dansen og musikken som danseren. Hvordan kan vi få disse personene til å komme tilbake år etter år? Zagroutha fant bare ett svar. Publikum må få det de ønsker, de må bli underholdt. De krever faktisk å bli underholdt! Vi entusiaster vil ha god dans, autentisk dans og inderlig dans, men vi må fylle inn med pusterom i en form som publikum (folk flest) kan relatere til . Komme litt ned på jorda. Eller mister vi dem til noe annet . Så send in the clowns.
For å få et best mulig show med de ingrediensene vi hadde til rådighet, måtte vi altså jobbe med publikum, med danseren og med repertoaret.
Skal du holde på publikums interesse gjennom et helaftens show, så må det altså til noen overraskelser i ny og ne. Koreografiene ble strammet inn, vi innførte tidslimit på alle dansenummer, og maks antall ganger på scenen per danser. Stor variasjon i stiler, og ny stil til rett tid var neste viktige aspekt! Vi utfordret enkelte dansere til å ta en annen stilart enn den de først ønsket, fordi vi trodde de kunne få til noe kult. Og vi frydet oss når det slo til.
Flere mennesker, færre nummer og mere moro.
Det er alltid ønskelig med flere gruppedanser og fremfor alt er det viktig med humor i et show for å få løsnet litt på stemningen. For oss i styret sin del falt det lett å bringe teater og humorisitisk rollespill inn i dansen gjennom dansegruppene som vi var medlem av . Etter hvert kunne vi svært stolte og glade bivåne at flere dansere dannet grupper og brukte humor.
Ok. Da har vi strammet kraftig inn, økt intensiteten og variasjonen og fått publikum til å le innimellom. Hva gjør vi nå hvis rullegardina til hun på tredje rad går ned, ikke på grunn av kvaliteten på dansen , men fordi det blir mye av det samme?
Gjester!
Monthy Python hadde geniale småsketsjer i sine produksjoner med catchfrasen «And now for something completely different». Hvis publikum får se noe helt uventet, så våkner de av transen og setter hjernen på reset. Det er vel verdt et forsøk! Jeg er selv glad i mange forskjellige dansestiler. Er ikke de fleste det? I Zagrouthas første tiår hadde vi jo mistet mange medlemmer til latino, flamenco og ballroom. Kunne vi få dem tilbake?
Vi begynte å inviterer forskjellige dansesamfunn til å bidra i showet vårt etter tur. Flamenco bidro med styrke og ballroomdanseren med passion og dampende latino. Men vår favorittallianse var og er samarbeidet med tamilsk forening i Trondheim. Leder Yogi sier «dere hjelper oss og vi hjelper dere». De ler hjertelig av oss når vi tropper opp i sari og danser Bollywood i teaterstil for dem på tamilsk nyttårsfeiring. Vi har skutt gullfuglen og får på hver orientalske aften besøk av det fantastiske talentet Thavina, 11 år nå, og publikums klare yndling, uavhenig av alder!
Ingrediensene er klare. Settlista er glitrende variert. Gjestene er ivrige og publikum gleder seg. Hvordan står det til med danseren?
De fleste danserne på scenen har magedans som hobby. De er flinke folk på mange arenaer, og fra alle slags yrker. Men på stor scene kan det være vanskelig å finne roen, leve seg inn i dansen og bli den orientalske prinsessen. Hvordan hjelpe danseren til å gjøre en best mulig performance når det gjelder?
Det er viktig å ha noen som tar vare på deg og får deg til å føle deg best i verden. Prinsesse for en kveld. Da må alt unødvendig stress elimineres slik at danseren får konsentrere seg om deg hun skal gjøre. Vi trenger en kaospilot! I nettverket vårt finner vi barndomsvenninna som selv er scenevant, og som kan ta styring backstage mens vi i styret øver på standup i garderoben. Så kjører vi inn tenåringsdøtre som har peiling på sminke og kan hjelpe de ukyndige med å få på seg scenesminken. Si fra om forventninger noen dager i forkant. Produser verdens lengste smørbrødliste med de villeste små detaljer slik at danseren er forberedt på det som skal skje FØR hun kommer til garderoben. Og for øvrig gjelder både Kardemommeloven og Godfotteorien.
Sørg for å få inn klappehjelp!
Det er en boost for selvtilliten å danse til konstant applaus, da danser du bedre. Trønderen er litt sjenert, og er ofte ikke sikker på hva som sømmer seg i en setting, rent applausmessig. Vi trengte folk som kunne gjenskape stemningen fra en fest i Egypt. Vi tok tidlig kontakt med flerkulturelle miljøer og ga gratisbilletter til de som uansett ikke ville hatt økonomisk mulighet til å delta. Vi hadde jo ledige stoler og vi trengte deres tjenester. De kom, de klappet og stemningen spredte seg i salen, for å si det slik.
Det virket!
Noen vil nok mene at vi har mistet mye på veien i Zagrouthas orientalske aften. Kanskje er det et sirkusaktig fusionshow vi har? Vi er ikke så veldig opptatt av rammer, vi ønsker bare at totalopplevelsen, selve eventet, skal bli bra. Vi ville ha kjørt nøyaktig samme oppskrift på en rocke konsert. Fokus på publikum, aktørene, og en tight settliste.
Vi må ha gjort noe riktig. Vi har mange gjengangerer i publikum, det siste showet er per definisjon alltid det beste, publikum vil helst ha mer når de forlater Olavshallen etter to timer, og vi får vist fram mye bra dans for flere hundre mennesker, som er våkne når de ser på.
Så hender det da, at vi tillater at kostnadene baller litt på seg. Vi blir deilig stormannsgale, koser oss med ekstra lyd og lys, røykmaskin og elektronikk, blanke plakater i nytt design, postkort og annonser. Filmstjernegarderober til danserne . Blomster. Champagne til feiringen etterpå.
Vi har en kjempekveld, publikum gir bare lovord, danserne er så glade og fornøyde med sin innsats og med god grunn! Det har vært en kulturopplevelse. Overskuddet dekker knapt kjekspakken på neste årsmøte, og akkurat sånn skal det være. Vi går «i null», helt etter intensjonen i foreningens statutter. Og vi beholder den nødvendige startkapitalen for neste års show. Gleder oss over det. This is the Zagroutha way.
PS! Beskjed til Elisabeth Hukommelsen:
Det er jeg som har speilet. Og hvis du undres på hvorfor denne artikkelen vingler litt frem og tilbake i kronologi og detaljer, så er det fordi vi ikke har hatt Hukommelsesvervet de siste ti årene etter at du sluttet. Stillingen er ledig. Bilett Merket Champagne.
Tekstforfatter Trine Skjaanes Kvalø sto til rors i Zagroutha i 10 forrykende år (2005-2014) etter at hun oppdaget orientalsk dans og ikke minst kostymer for 20 år siden. Trine er inspirert av vaudeville, synger og danser i 7-mannsbandet Lyder & The Heart Attack Machine og har nettopp kjøpt seg steppesko.
