Tekst: Amina Ali
Publisert i Al Farah bladet nr 74/september 2014
Jeg treffer Safaa under Ramadan. Den muslimske fastemåneden er en tøff periode for mange, men Safaa forteller at han personlig får mye igjen for det. Han virker overraskende opplagt etter å ha fastet i 19 timer.
Safaa Al-Saadi fra Bagdad har jobbet som musiker og komponist helt siden tenårene. Han kommer fra en familie med tolv søsken, mange livnærer seg av kunst. Flere brødre er musikere, en er skuespiller og en annen er en kjent dikter i Irak. Moren sang religiøse sanger (dikt) og faren drev eget bakeri. Safaa har bodd i Norge siden 2002 og jobber nå som musikklærer i den norske grunnskolen. I tillegg er han bla komponist for den norske gruppen El Layali og har en rekke oppdrag som komponist og musiker på ulike arrangementer over hele landet. Det siste året har Safaa vært med på å arrangere arabiske temakvelder med levende musikk og magedans på flere av Oslos restauranter. Safaa spiller fløyte (nay), keyboard/piano, trommer/tabla, tamburin, kishbah/zamboor, bendir/tar og lutt.
Hvordan endte du opp som musiker, har det alltid vært en drøm?
Det hele startet med at jeg som fireåring ble svært fascinert av musikkinstrumenter. Min storebor Sattar kjøpte et leke-keyboard til meg da jeg var fem år, og jeg lekte meg fram til sanger av Um Khoultom og Abdel Halim Hafez. Men jeg trengte masse trening og ble oppfordret av min bror til å lære mer. Selv var han på den tiden en dreven hobbyperkusjonist og gikk i lære hos den store irakiske komponisten Jamil Jarziz, som komponerte klassisk muwashahat. Min bror viste meg alt han selv lærte, og etter at jeg hadde lært å spille på tromme, fløyte og keyboard fikk jeg som ungdom muligheten til å spille på lokale fester og i bryllup sammen med andre band i Bagdad. Jeg var på dette tidspunktet kun interessert i å lære mer om musikk. Først studerte jeg på Bagdad musikkskole i seks år og deretter fortsatte jeg på universitetet for å studere piano.
Hvilken stilart/musikksjanger foretrekker du?
Jeg er veldig glad i gammel, klassisk musikk fra Irak og muwashahat, som er en del av min musikkbakgrunn og det jeg lærte som ung. Men gammel musikk har dessverre ikke så god lydmessig kvalitet, så jeg foretrekker klassisk musikk i nyere, moderne opptak. Taqasim fløyte er det vakreste jeg kan høre på, sier han med et varmt smil. – Komponister og musikere som er blant mine favoritter er Muhammed Juwad Amori og Gafar Al-Khafaf fra Irak, Mohamed Abdel Wahab og Baligh Hamdi fra Egypt.
Mohamed Abdel Wahab:
Baligh Hamdi:
Hva synes du om popkulturen og dens moderne utvikling i den arabiske verden?
Jeg synes det er viktig med utvikling som i alt annet, men det er slik i dag at image selger mer enn selve musikken, spesielt i popsjangeren. Men det er fortsatt mange musikere som virkelig er gode, blant andre Amer Tawfik, Azem al Zaher og George Wassouf.
George Wassouf:
Hva er den største forskjellen på å spille for et norsk og et arabisk publikum?
Det er stor forskjell. Nordmenn viser stor respekt for musikerne, lager helst ikke en lyd og blander seg ikke som publikum. Arabere involverer seg mer ved å «heie» og lage mer støy. Det kommer fra tradisjonen i den arabiske verden at man viser tydelige følelser, uansett humør. På arabisk sier vi at de er «utålmodige», men det menes ikke på en neagtiv måte. Tar man en titt på arabiske filmer er det lett å legge merke til mimikk og kroppsspråk. Følelser holdes sjelden tilbake.
Hva er forskjellen på å spille konsert og å spille i et danseshow?
Når jeg spiller for dansere kreves det som regel mer planlegging i forkant fordi danseren ofte ønsker å vite hva hun skal danse til, og man skal sette opp flere sanger til et helt show. Men det er forskjell på dansere også. Jeg har opplevd at noen ikke ønsker grundig planlegging på enkelte innslag fordi de vil utfordre seg og lytte til musikken der og da. Noen dansere liker hurtig og jevn rytme gjennom opptredenen mens andre ønsker at spesielt klassiske sanger spilles i et svært langsomt tempo. For meg er de da på et mer avansert nivå, fordi det er det langsomme som er det avanserte, også i musikkens verden. Det er store likhetstrekk mellom å jobbe med dansere og norske musikere. Norske musikere trenger også en planlagt spilleliste, mens arabiske musikere som oftest improviserer. Da spiller man med hele sitt følelsesregister og man blir revet med av stemningen. Når jeg planlegger musikken etter punkt og prikke i et show føler jeg meg som en robot, ler Safaa, mens han legger til at som musiker er man nødt til å kunne praktisere begge deler.
Safaa og danser Helene Skaugen:
Hva mener du er viktig for en danserinne å lytte etter i musikken under sin opptreden?
Å prøve å lytte til hvilke følelser man får gjennom rytmen og melodien. Det er viktig å kjenne musikkens grunnleggende rytmer, og dette kan læres. Når det gjelder melodien må hun bruke sin «sjette sans». Det fins ingen oppskrift på hvordan hun skal tolke melodien, hun må bare føle. Det er derfor viktig å lytte masse til musikk for å bli kjent med musikkens oppbygging og følelsesmønster.
Har du noen tanker om magedansmiljøet i Norge?
De siste 5-10 årene virker det som om magedansmiljøet har vokst enormt. Mange underviser og opptrer, og mange brenner for denne kunsten. Det er positivt. Men jeg må innrømme at det ikke er alle gjetsedanserne fra utlandet jeg liker. En gang inviterte jeg mine norske venner på magedansfestival i Oslo, og gjestedanseren gjorde noen provoserende bevegelser som ikke hører hjemme i magedans. Mine norske venner valgte å dra. Det er mulig at gjestedanseren spøkte, men det var ikke morsomt.
Er det noen opplevelser du vil dele fra en opptreden du selv har spilt i?
Jeg ble invitert til Madrid for noen år siden for å spille på et teatershow som foregikk i 25 dager. Danserinnen Nesma Al-Andalous var der og ønsket å høre meg spille for å vurdere å booke oss for et danseshow senere samme uken. Hun likte det hun hørte, og vi spilte på hennes arrangement mens hun danset. Hun er en dyktig danserinne som utrykker sterk kjærlighet for den orientalske dansen. Jeg er glad for at magedansere i vesten finner glede ved å danse til levende musikk, og jeg håper at flere begynner med det.
Kan du forklare leserne av Al Farah magasinet hva tarab er?
Ordet kan ikke oversettes direkte på norsk, men det beskriver en følelse som treffer deg dypt og gir deg enorm ubeskrivelig glede som kan gi deg gåsehud. Tidligere var det mange som fikk denne følelsen mens orkestere improviserte klassisk arabisk musikk. Derfor assosierer de fleste tarab med klassisk arabisk musikk, hvor de lange stykkene hadde improvisasjonsdel og alle følte gleden musikken bar med seg. Men det er ikke nødvendigvis slik. Tarab beskriver en følelse, og personlig kan jeg oppleve tarab ved for eksempel å høre fuglekvitter. Det oppnås som regel ved improviserte musikkstykker når musikeren er på et virkelig høyt og avansert nivå.
Kan du i forkant av en konsert si at du skal spille tarab eller en «tarablåt»?
Nei, tarab er ikke en musikk-kategori. Og det er ikke noe som heter tarablåt. Hvis man opplever tarab kan man kun beskrive det i etterkant. Det kan også sitte folk i salen som opplever dette ulikt. Det samme gjelder hvis jeg skal komponere musikk for andre musikere. Jeg kan ikke si at jeg skal lære dem å spille en sang som er tarab, selv om det hadde vært en sang av Um Koulthom eller Abdel Halim Hafez. Men jeg kan lære dem om ordet tarab, om oppbyggingen, og om tarab i forbindelse med arabisk musikkhistorie.
Flere magedansere holder kurs om tarab og dens betydning, hva synes du om dette?
Det er viktig for en som danser til arabisk musikk å ha kunnskap om musikken, musikkens historie og dens oppbygging så vel som kunnskap om rytmer, instrumenter og stilarter. Jo mer man lærer, jo bedre kunnskap får man til å kunne tolke musikken man danser til. Å gjøre folk bevisste på hva tarab faktisk er kan hindre at begrepet blir misforstått, så dette synes jeg er positivt.
Safaa skal straks hjem og åpne fasten. Da har han fastet i 20 timer. Hva gjør det med det menneske?
Det er sunt å faste, det renser sinnet. Mange tror det handler om å holde seg unna mat og drikke, men det er bare en del av den store sammenhengen. Å faste i Ramadan innebærer at man skal komme nærmere Gud gjennom ulike metoder. Det er for eksempel like forbudt å lyve og baksnakke andre som å spise. Det er viktig å se det positive i alle mennesker og gi penger til de fattige. Så kan man forsøke å holde på de gode egenskapene resten av året. Jeg renser sinnet mitt i Ramadan. Det er et godt virkemiddel for å bli et bedre menneske.
Tekstforfatter Amina Ali bor for tiden i Tunisia, hvor hun opptrer og underviser orientalsk dans. Hun har tidligere undervist på Studio Orient og har AATEC instruktørutdannelse. Hun har vært arrangementsansvarlig i Al Farah siden 2014 og ble styreleder våren 2016.
