Tekst: Svetlana Povarova Ree.
Foto: Tor Ole Ree,
Publisert i Al Farah bladet nr 85/Juli 2017
”Dans, dans, ellers er vi fortapte”. (Fra filmen Pina av Wim Wenders)
I april 2017 danset jeg på Zagrouthas årlige danseforestilling i Trondheim. Min egen og de andre dansernes opptreden ga meg inspirasjon til å skrive om hvorfor jeg danser.
Hvorfor danser jeg og hvorfor fortsetter jeg?
Jeg startet med orientalsk dans for 14 år siden, da jeg var 48 år. I ballett er dansere allerede pensjonert i denne alderen. I orientalsk dans kan du starte når du ønsker, hvis du vil og tør. Danserinne og koreograf Pina Bausch hadde et danseteater med dansere i alle aldre.
Filmen ”Pina”, som er regissert av Wim Wenders, er en hyllest til den legendariske Pina Bausch. Det er sanselig og hypnotisk filmopplevelse som jeg anbefaler alle å se. (Filmen kan leies på biblioteket)
Pinas kunst forteller og bekrefter at dans ikke bare handler om bevegelser, teknikk og musikk. Dans handler om selve livet med sine gleder, sorger, tap, kjærlighet og mye annet. Dans er en historie som man prøver å fortelle og dele med publikum. Den fortelles ved hjelp av bevegelser, musikk og følelser. Av og til vil historien som du prøver å fortelle komme fram til publikums hjerter. Andre gang greier du ikke å røre publikums hjerter. Men uten å tørre kommer du ingen vei. Man kan, og kanskje man må, feile før man lykkes.
Når det gjelder alder, hvor lenge skal man danse?
Jeg liker ikke dogmer og regler når det gjelder dette spørsmålet. Man må selv få bestemme. Jeg danser så lenge jeg har behov for å fortelle noe til publikum, og med et håp om at jeg rører deres hjerter.
Hva gir dansen meg?
Hvis jeg ikke hadde danset orientalsk dans de siste 14 årene, hva slags liv skulle det vært? Det er et hypotetisk spørsmål som det ikke er noen vits å spekulere på. Men en ting er klart: Orientalsk dans ble en stor og viktig del av livet mitt. Dansen beriket livet mitt og ga meg mulighet til å bli kjent med mange interessante og kreative mennesker. Dansen ga meg kunnskap om en annen kultur og en ny musikkverden. Dansen ga meg gleder, sorger, skuffelser, inspirasjon, kreative impulser, fantastiske opplevelser, stemninger og et sosialt fellesskap. Dansen ga meg selvtillit, fysisk og mental frihet – den vekket mange følelser som jeg ikke visste om før, og den ga meg ønske om å finne ut mer om meg selv.
Dansen ga meg inspirasjon til å reise og lære dans i Kairo, Oslo, Moskva, London, Stockholm og Trondheim. Jeg har også danset i fjerne land som Kenya og Namibia. Jeg fikk muligheter til å holde dansekurs og til å lage orientalske aftener. Dansen ga meg latter og tårer, og den ga meg lærdom om selve livet.
Hvordan velger jeg musikk?
Musikk er den viktigste inspirasjonskilden for dansere. Når jeg kjører bil har jeg med mange forskjellige cder. Det er både arabisk musikk, klassisk europeisk musikk, rock, blues, jazz og alt mulig. Jeg liker opera og ballett, og jeg får også inspirasjon av å høre russisk folkemusikk og moderne toner.
Til å begynne med prøvde jeg å danse de fleste stiler innenfor orientalsk dans. De siste årene fikk jeg lyst til å eksperimentere og prøve å blande dansestiler, musikk og kostymer. Som sagt liker jeg ikke regelrytteri og mener at man ikke kan sette kreativitet i bestemte rammer. Livet forandrer seg, samfunnet forandrer seg, og ingenting står fast. Dansen utvikler og forandrer seg også. Det er spennende å prøve noe nytt og ta sjanser. En gang laget jeg en koreografi med orientalske bevegelser etter en russisk vals. Jeg brukte også orientalske bevegelser sammen med tango. Det var også musikk fra ballett, hip hop og annet. Til og med musikk av Vivaldi har jeg brukt i en av mine koreografier. Noen liker det, andre i mindre grad. Men det er min måte å uttrykke meg på på scenen, og min måte å fortelle en historie på.
Dans er en kunstnerisk uttrykksform. Selvfølgelig må det være regler for hvordan den kan utføres i en stilart, men det må også være spillerom for personlig tolkninger og improvisasjon. Det viktigste er å danse.
Tekstforfatter Svetlana Povarova Ree er utdannet journalist fra Moskva, og hun jobber som frilansjournalist og fotograf. Hun har danset orientalsk dans i 14 år og liker å eksperimentere og blande stiler.
