Oslo Oriental Dance Festival – Dancer of the Year 2017
Tekst: Elisabeth Kirkengen, oversatt av Maikki Fonneløp
Publisert i Al Farah bladet nr 85/juli 2017
Hvordan ble du interessert i magedans?
«Jeg begynte å danse da jeg var 4 år. Først var det ballroom og latinamerikansk dans i mange år, og jeg var på masterclass-nivå i dette. Så døde min dansepartner i en ulykke og jeg mistet lysten på å danse. Det var først da jeg besøkte familien min i Dubai at jeg så orientalsk dans for første gang. Dette ble jeg veldig interessert i, fordi sammenlignet med ballroom og latinamerikansk var dansen så naturlig, så full av ‘feminin ærlighet’. Ingenting var fake. Så jeg begynte å lære meg det, men det var først da jeg startet å undervise at jeg falt fullstendig for magedans. Det å kunne dele lidenskapen for dansen med så mange forskjellige kvinner gjorde meg så motivert.»
Hva er din ambisjon med dansen? Har du noen mål du ønsker å oppnå?
«For å være helt ærlig så har jeg allerede oppnådd mange av mine mål gjennom hardt arbeid og hell! Som danser og utøver er jeg veldig fornøyd. Nå har jeg nye mål som koreograf og instruktør. Min største drøm er å skape en timeslang forestilling med handling og historie basert på orientalsk dans.»
Hva tenkte og følte du da du hørte at ditt navn ble ropt opp som vinner?
«Det var virkelig en helt utrolig følelse. Jeg var usikker på om jeg skulle være med i konkurransen fordi jeg i slutten av januar fant ut at jeg var gravid. De første ukene følte jeg meg ikke så bra, og turns, hårkast og kameler kjentes veldig rart og vanskelig. Så jeg visste ikke om jeg ville greie å danse på scenen. Men kjæresten min overbeviste meg om at siden dans er det jeg elsker burde jeg danse i en siste konkurranse før jeg føder. Mens jeg danset tenkte jeg bare på at jeg er lykkelig, at jeg står på scenen og danser det jeg elsker. Da jeg hørte at jeg hadde vunnet, og i to kategorier, ble jeg så glad! Det var jeg og babyen min som hadde klart det, vår første suksess sammen!»
Hvilken låt danset du til?
«I oriental-kategorien danset jeg til “Hawal Taftekrni” fra Randa Kamel sin CD, og i folklore-kategorien danset jeg til den kjente “Tahtil Shibbak”.»
Hva fikk deg til å velge denne låta?
«Jeg syns vi skal respektere arbeidet til andre dansere, utøvere og lærere. Vi burde alltid bestrebe å lære, vokse, studere og utvikle vår kunnskap om andre dansere. I mine øyne er Randa Kamel den beste danseren i verden, og jeg hørte denne sangen på et av hennes kurs i Berlin. Sangen er så emosjonell, og jeg ble inspirert til å lage min egen koreografi.
Og når det gjelder baladi – jeg elsker stilen til Fifi Abdou, og inspirert av henne og med denne låta ønsket jeg å gå tilbake til baladi-røttene; til den rene, feminine og egyptiske stilen.»
Hvordan hadde du det før opptreden?
«Det var virkelig herlig. En fin og vennlig atmosfære. Alle snakket sammen og fikk god kontakt med hverandre. Jeg har danset i mange konkurranser i Russland, og sammenlignet med hvordan det er der, så var dette som å treffe venner. Det føltes ikke som man var med i en konkurranse i det hele tatt.»
Har du noen tips til hvordan andre kan mestre nerver/sceneskrekk?
«Min lærer pleide å si “hvis du ikke har nerver før du skal opptre så betyr det at du burde slutte å opptre”. Med det mente hun at hvis man respekterer publikummet sitt så er man alltid nervøs for om de vil like deg. Men for de danserne som er så nervøse at de blir paralysert, så jeg har to råd: Det første er erfaring. Dans på scenen så ofte du kan, og dans hjemme foran familie og venner. Erfaring hjelper. Det andre er å puste dypt før opptredenen. I det sekundet før du begynner å danse, pust inn, pust ut, og så ‘yalla’!»
Hva er ditt beste råd til uerfarne dansere?
«Innse at livet er kort og dansen vår gir oss farger og glede. Kos deg med hvert eneste sekund i dansen. Vær glad for at vi kan danse og at vi har mulighet til å vise oss frem. Ikke fokuser så mye på de små detaljene, som øyenvipper, glitter og slike ting. Selvfølgelig må du være så godt forberedt som du kan, men det beste kostymet og den beste koreografien er uansett alltid å smile. Så hvis du elsker å danse, vis at det gjør deg lykkelig, og publikum vil føle det.»
Hva syns du om dommer-tilbakemeldingene du fikk? Var de nyttige?
«Det eneste de sa var at de ikke hadde noe å legge til. Det var en av de fineste tilbakemeldingene jeg noensinne har fått! Det gjorde meg veldig glad, og ga meg masse krefter til å fortsette og danse. Nå er jeg i femte måned og jeg danser, underviser og føler meg helt fantastisk. Jeg tror at det å reise til Oslo i den situasjonen jeg var i ga meg mye energi.»
Hva fikk deg til å komme til Norge for å konkurrere?
«Jeg har veldig gode venner i Oslo. Jeg har kjent Marta i mange år, og den nydelige danseren Lamya Taoussi som jeg traff for to år siden. Jeg hadde lyst til å treffe dem igjen, og jeg ville være med i konkurransen. Jeg var på festivalen for to år siden og likte så godt atmosfæren, holdningen til danserne og festivalarrangøren Helene. Jeg hadde virkelig lyst til å komme tilbake. Og jeg hadde lyst til å vise elevene mine denne festivalen, så de ble med meg. Og jeg tror nok ikke at dette er siste gang vi besøker Oslo!
Tekstforfatter Liz Kirkengen er utdannet sosionom og interessert i dans og sang. Hun har danset magedans siden 2014, og foruten orientalsk dans er hun også interessert i tribal fusion.