Tekst: Maikki Fonneløp
Publisert i Al Farah bladet nr 87/desember 2017
Kunsten å evaluere seg selv
Det er lett å ta det personlig hvis du som kursinstruktør plutselig opplever at elevene faller fra. Du starter med 20 tente lys på gulvet, og halvveis i kurset har antallet nedjustert seg til 5. Er det din personlighet, dine metoder, din struktur eller mangel på sådan som er skyld i frafallet? Svaret er kanskje, men det betyr ikke at alt du gjør er feil. Det er en kjent sak at mange nybegynnere slutter på kurs fordi de enten syns teknikken er for vanskelig eller de fant ut at magedans ikke passet for dem som aktivitet likevel. Dagens forventning om umiddelbar prestasjon sammen med minimal arbeidsinnsats går også dårlig overens med magedansens tålmodige rekurrens. Det er selvsagt andre grunner til at elever slutter på kurs, som f.eks. studier, utenlandsopphold, tidsprioritering og ukelogistikk. Fellesnevneren er at de gjerne ikke sier ifra, men forsvinner i stillhet.
Uansett hva som er årsaken til frafall i elevmassen er det nyttig å reflektere over sin egen undervisning. Du kan be elevene om tilbakemeldinger, gjerne i form av anonyme spørreskjemaer, for det er ikke alle som tør være ærlige hvis de kan bli identifisert. Og du trenger ikke ta til deg all kritikk for det kan være enkelte ting som er irrelevant.
Noen tilbakemeldinger er basert på elevenes individuelle preferanser, og du må selv avgjøre hvorvidt du skal vektlegge betydningen av å tilfredsstille hver enkelt i alt. Noe kritikk kan gå på forhold som er vanskelig å påvirke, som forutsetningene for undervisningsstedet. Men du kan også få nyttige, konkrete opplysninger som du enkelt kan endre på, som at musikken spilles for høyt eller at ingen hører hva du sier fordi du står med ryggen til dem når du snakker. Likevel, den kanskje mest effektive måten å kartlegge ditt forbedringspotensial på er å be en kollega eller noen du stoler på om hjelp. Spør om vedkommende kan være med i en time for deretter å gi deg konstruktiv feedback på innhold og undervisningsmetode. Og her lønner det seg å være i forkant. Når elever allerede har sluttet å komme på kurs er det i utgangspunktet litt sent å gjøre noe med situasjonen.
Vær profesjonell
Med dette menes ikke at du skal te deg som en profesjonell danser, hva nå det betyr, men som et profesjonelt menneske. Det betyr at du skal komme tidsnok, være forberedt, og utvise vennlighet, respekt og forståelse. For noen elever handler det å gå på magedanskurs også om at instruktøren faktisk ser ut som en magedanserinne. Det er uansett litt ekstra hyggelig å møte en smilende instruktør som ved siden av å ha god hygiene også ser litt velstelt ut. Men viktigere enn utseendet er at du tilbyr en tjeneste som noen betaler for, og du bør derfor ha et ryddig og etisk forhold til kundene dine. Du selger ikke deg som person, men kunnskapen din om dans og kultur, og kreativiteten din hvis du underviser koreografier. God rolleavklaring er også nødvendig. Hvis noen kursdeltagere er mennesker du har personlige vennskap med, er det lurt å holde dette litt på avstand. Og du skal passe deg for å ikke bli privat. Det hender at noen elever deler mye om sine privatliv, enten fordi de har behov for å snakke med noen eller fordi de mener at du som instruktør bør kjenne til hele deres personlige sykdomshistorikk for å være i stand til å instruere dem. Dette er jo i utgangspunktet et tegn på stor tillit. En danselærer er jo et forbilde og en mentor, og en man kanskje vil ha litt ekstra oppmerksomhet fra. Du skal selvsagt ta hensyn og vise imøtekommenhet, men husk at du ikke er ansatt for å være noens psykolog, lege eller venninne.
Når det er sagt er det mange instruktører som ikke investerer nok tid og energi på å skape et godt miljø. Kombinasjonen av å by på seg selv, være tilgjengelig, gjøre timene ufarlige og bidra til at sosiale bånd knyttes er med på å trygge læringsomgivelsene for alle. Lær deg å huske navn og ansikter, se elevene inn i øynene når du snakker til dem, le av deg selv, ha realistiske forventninger og utvis stor generøsitet.
Innse begrensninger
Du er ikke ekspert på alt. Selv om du som magedanslærer selvsagt bør kunne det meste innen sjangeren, så er det garantert noe du ikke kan. Istedenfor å sørge over dette eller undervise elever noen trinn man har hentet fra YouTube, bruk dine lærerkolleger til f.eks. å holde temakurs i dansestudioet ditt. Dette handler om å gi elevene mer kunnskap og er ikke et bevis på at du som lærer er middelmådig. Noen instruktører er usikre på nettopp dette å skulle gi plass til konkurrenter. De frykter at ved å gi andre instruktører tilgang til elevmassen sin kan det medføre at elevene bytter skole. Sannheten er at hvis man ikke har så mye å tilby fra før så vil elevene til slutt finne andre lærere uansett.
I et fritt marked vil kursinstruktører stadig bli sammenlignet, men valg av instruktør er ofte basert på hva eleven selv foretrekker og ikke antall diplomer på veggen. Det er ingen skam å innrømme at det er noe man ikke vil undervise fordi man ikke kan det godt nok. Du kan invitere utenlandske lærere med spesialkompetanse eller samarbeide med nasjonale kolleger som kan tilby andre stiler enn det du gjør. Men du kan også fortsette å skolere og utvikle deg ved å ta kurs og privattimer selv. Vær tro mot dine egne interesser. Dansen har utviklet seg i mange retninger og det har oppstått nye trender og tegn på internasjonal mainstreaming. Utvid gjerne horisonten din, men husk at du ikke trenger å kaste deg på motebølgen når det gjelder uttrykk, stilarter, bruk av rekvisitter og valg av kostymer bare for å være konkurransedyktig.
Bruk både høyre og venstre
Selv om en god instruktør bør jobbe like mye med venstre fot som høyre fot slik at venstre og høyre side blir «like gode», handler dette mer om å bruke begge hjernehalvdelene. Det er en velkjent teori om at høyre og venstre hjernehalvdel styrer ulike aktiviteter i hjernen, og at disse to samarbeider og formidler beskjeder til hverandre gjennom de 300 millioner aktive nervecellene som utgjør hjernebjelken. Den høyre hjernehalvdelen er kilden til kreativitet, kunst og intuisjon, mens den venstre delen er rasjonell og logisk tenkende. Magedans blir av noen lærere undervist som en holistisk, mystisk og nesten guddommelig kraft, mens andre lærere fokuserer på de tekniske utførelsene av trinn og bevegelser. Det optimale er om man kan oppnå en kombinasjon av begge deler, som mange lærere også gjør. De ønsker å styrke fokuset på at magedans er et uttrykk for spiritualitet og kontakt mellom kropp og sjel, og bruker dermed høyre hjernehalvdel for å styre og påvirke visualisering, musikk og rytme, følelser, rom og retningssans, det spontane og det kreative. Samtidig er vi nødt til å ha struktur og orden i en treningsklasse, og bruker derfor venstre hjernehalvdel til å styre og påvirke detaljer, tallforståelse, instrukser og regler, språk, logikk, tid og det rasjonelle. I tillegg bruker vi lillehjernen masse fordi den påvirker innlæring av bevegelser, styrer balansen og koordinasjon.
Visste du at det fins en teori om at venstrehendte ofte er de mest kreative? Det er fordi den høyre hemisfæren er knyttet opp mot venstre kroppshalvdel, mens den venstre hemisfæren er knyttet opp mot høyre kroppshalvdel. Siden de fleste mennesker er høyrehendte har man antatt at det er venstre hemisfære som er dominant. Det understøtter idéen om at mennesket er fanget av et litt rigid og lukket «vitenskapelig» syn på verden, mens de mer intuitive og «magiske» sidene ved livet og mennesket blir underminert eller avvist. Så hvis du på irrasjonelt vis kjenner et plutselig og emosjonelt behov for å danse med venstre side, er det godt mulig at det er din høyre hjernehalvdel som tar overhånd. Det skal du bare la den få gjøre.
Vær ansvarlig
Selv om fenomenet kulturell appropriasjon har fått oppmerksomhet i offentlige nyhetsmedier først nå, har dette temaet vært gjenstand for debatt over lengre tid i magedansforum på sosiale medier. Debatten dreier seg i korthet om representasjon av kulturen og hvordan hvite, vestlige kvinner har fått monopol og makt til å definere hva magedans er, hvordan den kan og skal utvikles og hva som er «korrekt». Som magedanser med vestlig bakgrunn er det viktig å huske på hvilket ansvar du har for at dansen blir presentert på riktig måte, men som magedanslærer er det enda viktigere å være sitt ansvar bevisst på hva du faktisk underviser. Dans og musikk fra Midtøsten og Nord-Afrika har aldri eksistert i et vakuum alene. Det er ikke bare trinn, bevegelser, gester, rytmer og begrep, men det er også identitet, historie, tradisjoner, kjønnsroller og hverdagsliv.
Hvordan du velger å formidle dansens kulturelle uttrykk er med å påvirke folks stereotypier og fordommer, og som representant for en kultur som ikke er din egen bør du være ydmyk nok til å sette deg inn i hele konteksten. Det er ingenting galt med å undervise fantasi, fusion eller egen stil, men ha anstendighet til å beskrive det som det er. Hvis du ikke vet, si det. Ikke finn på ting, det har nemlig bidratt til å skape mye av den forvirringen som eksisterer blant dagens lærere rundt om i verden. Oppsøk troverdige kilder, og vær en ansvarsbevisst magedanslærer med høy grad av integritet.
Kilder
Galin, David (1974). Implications for psychiatry of left and right cerebral specialisation: A neurophysiological context for unconscious processes. Archives of General Psychiatry, 31, pp. 571-583.
Solms, Mark & Turnbull, Oliver (2004). Hjernen & den indre verden – de subjektive oplevelsers nevrovidenskabelige grundlag. Kjøbenhavn: Akademisk Forlag.
Store Norske Leksikon: Didaktikk.
Dans som positiv aktivitet
«Dance is food for the soul»? Ikke bare det, men nå er det «food for the brain» også!
Flere akademiske studier har påvist nettopp en sammenheng mellom aktiviteter som inneholder kreativ tenkning og det å forhindre demens. Studiene viser at aktiviteter som involverer mange nevrologiske baner er med på å aktivere utviklingen av nye baner. Når man danser bruker man flere hjernefunksjoner samtidig; Musikk, følelser, tanker, kinestetisk læring (å lære gjennom bevegelse) og fysisk kontakt. Ifølge studiene er det ballroom som er mest effektiv fordi man i denne dansen er avhengig av samarbeid mellom partnere som leder, følger og improviserer dansetrinn. Dette samarbeidet involverer kontinuerlige beslutninger som stimulerer hjernen til å utvikle nye nevrologiske baner. På lang sikt er det mer berikende å jobbe med vanskelige ting enn enkle ting, og å gjøre nye ting enn å repetere, noe som kan forklare hvorfor noen typer dans er bedre enn andre til å unngå Alzheimer. En banebrytende studie over hele 21 år har stadfestet at eldre mennesker som jevnlig bedrev sosial dans (med en partner) hadde hele 76% lavere risiko for å utvikle demens. Partnerdans slår altså aktiviteter som å lese bøker, løse kryssord, spille kort, spille et instrument, svømme, sykle, spille tennis og golf. Selv om magedans ikke nødvendigvis utøves med en partner, er det likevel en aktivitet med soleklar helsemessig gevinst. Den beste gaven du gir til elevene dine er altså at de holder seg smartere lenger. Hurra!
Kilder:
Siegfried, Juliette (2017). «The Best Means of Avoiding Alzheimer’s Is Dance?». HealthGuidance.org
Quillin, Patrick (2017). «How Dancing Can Prevent Alzheimer’s Disease». GettingHealthier.com
Hjernehalvdelene og deres funksjoner
Den ”dominante” venstre hemisfære
Verbal
Symbolsk
Logisk
Detaljorientert
Fakta
Nåtid og datid
Matematikk og vitenskap
Kunnskap
Orden og mønster
Definisjoner
Virkelighetsorientert
Strategisk
Praktisk
Trygghet
Den ”underordnede” høyre hemisfære
Nonverbal eller perseptuell
Visiospatial
Perseptuell eller syntetisk
Holistisk
Visuelle bilder
Følelsesorientert
Fantasi
Nåtid og framtid
Filosofi og religion
Mystikk
Mystisisme
Mening
Tror
Intuisjon
Impulsivitet og risiko
Tekstforfatter Maikki har journalistbakgrunn og en MSc i International Relations med Midtøsten-spesialisering. Hun var leder for Al Farah 2009-2012, har AATEC instruktørutdannelse og jobber på Studio Orient i Oslo.
