Instruktørrollen – Laila

Tekst: Maikki Fonneløp.

Publisert i Al Farah bladet nr 87/desember 2017.

Artistnavn: Laila Bellydance

Skole: Madam Qadam orientalske magedansskole (grunnlagt i 2004)

Erfaring som danser: Jeg ble profesjonell danser for 16 år siden (profesjon betyr å leve av). Jeg begynte å ta timer i magedans for over 20 år siden, først som hobby, og 13 år har jeg danset og undervist mot honorar. 

Erfaring som instruktør: Jeg liker å omtale meg selv om pedagog, danselærer eller faglærer i dans fordi det beskriver min utdannelse og yrke. Per definisjon er jeg også instruktør fordi jeg instruerer i dans. Men fordi instruktørtittelen ofte brukes om personer som har tatt et kort kurs, og fordi instruktør ikke beskriver min høgskoleutdannelse som pedagog eller mitt yrke som faglærer, så benytter jeg ikke instruktør i betegnelsen av meg selv.

Utdannelse/kurs: 3 år på videregående skole på musikk, dans og drama-linjen med fordypning dans. 1 år på danselinje på folkehøgskole. 3 års studier ved Høgskolen i Bodø (Nå Universitetet i Nordland). Der studerte jeg ved ballettpedagogutdanningen avdeling for lærerutdannelse, som gir tittel faglærer i dans/bachelor. Ett års dansestudier i New York ved Dance Space Center og Egyptian Academy of Oriental Dance. Sertifisert CATT Certified Academic Teacher Training i Berlin, pluss en rekke kurs i yoga, pilates og massasje.

Foto: Tonje Hurum

Når begynte du å undervise magedans?    I 2004. Da hadde jeg studert dans på fulltid i 7 år, var ferdig utdannet faglærer i dans med bachelorgrad og hadde hatt magedans som hobby i ca. 10 år. I vestlige dansedisipliner som klassisk ballett, jazzdans og moderne dans er det en uskreven regel at man ikke underviser før man er ferdig utdannet dansepedagog med minimum 3 års utdannelse på en høgskole. Derfor var det naturlig for meg å starte å undervise da jeg i 2001 var ferdig utdannet. Først underviste jeg flere kveldsskoler på Østlandet i ballett, jazz, moderne dans, hip-hop, barnedans og dametrim. Parallelt hadde jeg magedans som hobby og brukte mye tid og penger på kurs, reiser og kostymer. Jeg hadde hatt opptredener som hobbymagedanserinne allerede fra 90-tallet, men fra høsten 2004 underviste og danset jeg magedans mot honorar. På den tiden var det flere restauranter i Oslo som hadde magedans hver helg. Jeg begynte akkurat da magedans var på sitt mest populære, så jeg underviste flere ganger i uken og danset hver helg. 

Foto: Tonje Hurum

Hvorfor startet du, og hva var motivet?   Dans har vært som en rød tråd i min barndom, utdanning og karriere. Jeg har alltid vært nysgjerrig på og vært innom mange stilarter innen dans, alt fra selskapsdanser, turn, stepping, afrikansk, freestyle/discojazz og hip-hop. Men det er magedans som er min store lidenskap, og det har føltes helt naturlig at å leve av magedans som kursholder, artist og reiseleder skulle bli min vei. Jeg hadde oversikt over historien og utviklingen til magedans, og jeg kjente til de mest brukte folkedansene og stilartene. Jeg hadde troen på at jeg hadde noe å tilby og tilføre som magedanserinne og ballettpedagog. Jeg hadde motivasjon til å starte firma, og erfaring og entusiasme til å undervise.

Fikk du noe opplæring?  Jeg har ikke savnet en mentor. Jeg er fagorganisert i Norske dansekunstnere som har relevante kurs for de som underviser/driver danseskoler (for å være medlem må man ha minst 3 års høgskole utdanning innen dans). Jeg har studievenner og tidligere kollegaer som er utøvende dansere og faglærere i dans som jeg kan diskutere fag og utveksle erfaringer med. Jeg er medlem av foreninger for næringsdrivende kvinner som stadig har kurs som er relevante for næringsdrivende. Jeg har hatt tidligere hatt styreverv i Al Farah orientalske magedansforening og det har gitt meg en god oversikt over miljøet i Norge. 

Hva mener du kjennetegner en god danselærer?

Først og fremst må den som underviser kjenne faget sitt. En danser må mestre stilarten meget godt danseteknisk og ha en historisk, musikalsk og kulturell forståelse. Deretter er den som underviser god til å formidle kunnskapen sin på en ryddig, motiverende og tydelig måte, og være et godt forbilde for elevene. 

De som klarer å skape magi på scenen med imponerende teknikk, flotte kostymer og spektakulære show behøver ikke nødvendigvis være de mest dyktige lærerne. På samme måte som de beste lærerne kanskje ikke alltid er de mest spennende å se opptre. Men noen ganger er det noen som både mestrer scenekunst og er dyktige lærere. Og noen lærere er flinkere med nybegynnere, mens noen passer bedre til å undervise de som har holdt på en stund. Og noen mestrer elever på alle nivå. I noen perioder gikk jeg fast hos en eller flere kursholdere i magedans i Oslo. I tillegg deltok jeg på alle arrangement av kurs og show som var i Oslo. Pluss at jeg dro regelmessig til andre land for å delta på festivaler og se magedans. I noen år noterte jeg alle kurs jeg deltok på og kunne telle at jeg tok timer hos ca. 20 ulike kursholdere pr år. Jeg kunne ikke få nok magedans og tok alt til meg som en svamp. Dette har gitt meg et godt grunnlag når jeg selv skulle undervise i magedans. Nå vet jeg at det er mange ulike måter å gjøre grunntrinnene på, så jeg har tatt selvstendige valg på samtlige grunntrinn. Målet er å ha en stil som både ser pen ut, gir mulighet for kompleksitet og forebygger skader. 

De magedanserne som har betydd mest for meg er Katja Aarflot, Hilde Lund, Michelle Galdo, Yousry Sharif, Beata og Horacio Cifuentes, og selvfølgelig Mahmoud Reda.

Katja Aarflot fordi hun var den aller første jeg tok timer hos på midten av 90-tallet. Hun underviste mest i Balady og hentet inspirasjon fra Graham-teknikk (stil innen moderne dans av Martha Graham) i oppvarmingen. Hun har en ro jeg beundrer og som gjør det veldig behagelig å delta i hennes timer. Hun er også utrolig hyggelig som person og er raus og positiv. 

Hilde Lund fordi hun har en enorm kunnskap om kultur og språk. Hun har vært en berikelse for alle som ønsket å lære magedans og arabisk kultur i Norge i ca. 25 år. Alle burde vært innom og tatt noen timer hos henne for å få inn grunntrinn og grunnforståelsen.

Michelle Galdo fordi hun er så kreativ og musikalsk. Hun er en fantastisk koreograf. Å delta i hennes timer er perfekt for å utvide trinnrepertoaret og bli inspirert. Og så er hun en nydelig person og danserinne.

Yousry Sharif sier lite, men forventer disiplin av kursdeltagerne. Han har utrolig kvalitet i timene sine, med gode trinnkombinasjoner og musikalitet (Håper noen inviterer han til Norge snart, han er virkelig fantastisk).

Beata og Horacio har begge bakgrunn innen klassisk ballett, så det å ta magedanstimer hos dem er ryddig. For meg var det første gang jeg fikk servert magedans i et format jeg kjente fra før i vestlige stilarter. 

Mahmoud Reda har gjort en utrolig jobb med å dokumentere folkedanser i Egypt og er en inspirerende person. Han har hentet inspirasjon fra klassisk ballett i sine oppsetninger, og underviser på en ryddig måte.

Hvilke opplevelser/erfaringer har vært den beste lærdommen for deg?  Det året jeg studerte i New York fikk jeg lærdom og erfaringer som har vært viktige for meg. Jeg var heltidsstudent ved Dance Space Center (Nå New Dance Amsterdam) der jeg tok timer i massasje, ballett, jazz, moderne, anatomi/ fysiologi, yoga, pilates og mer. Der sertifiserte jeg meg i Simonson-teknikk. De fleste stilarter i dans er laget for å se bra ut på scenen, men denne stilarten er laget for undervisning. Det viktigste i Simonson-teknikk er å legge til rette for god læring, ryddig struktur, forebygge skader og hvordan man kommuniserer og følger opp elevene. Alle disse elementene har jeg tatt med meg når jeg underviser i magedans.

Da jeg bodde i New York studerte jeg hos Yousry Sharif ved Egyptian Academy of Oriental Dance. Han blandet magedans med vestlige stilarter, og det var helt nytt for meg. For første gang slo det meg at jeg ikke behøver å bli en magedanser som alle andre, jeg kan være meg selv. Det var en enorm lettelse og til stor inspirasjon for meg. 

Dette året så jeg også mange magedansshow med amerikansk stil som er ganske annerledes enn den europeiske. Geografisk sett er USA lengre borte fra Nord-Afrika og Midtøsten, og derfor har de også tatt seg større friheter. I stedet for å prøve å være autentiske, så er de helt åpne på at de bare er inspirert av. Og derfor dukker det opp stilarter og kombinasjoner som kan være ganske surrealistiske for oss her hjemme. På det tidspunktet var alle magedanserne i Norge ganske like, så det var herlig å se at det finnes så mye forskjellig. 

Hva gjør du for å motivere elever? Jeg håper jeg kan motivere elever ved å dele min entusiasme for magedans. Jeg tror ryddige timer, god oppfølging, kunnskap om faget og mest av alt masse ros skal skape god stemning, danseglede, mestringsfølelse og inspirasjon for utvikling. Mange elever blir også motivert av å øve frem mot en forestilling i trygge rammer. Min erfaring er også at å ha tid til å slå av en prat med elevene før og etter timen er med på å skape et godt miljø der kundene trives.

Hvilket nivå og/eller tema liker du best å undervise selv, og hvorfor? Jeg trives med hele bredden av stilarter innen magedans. Om jeg må trekke frem noen favoritter så kan det bli dans med slør og trommesolo. Jeg syns det er veldig spennende å møte de helt ferske damene som har våget seg på magedanskurs for første gang i livet. Og så er det jo så hyggelig med dem som har gått i flere år og trives med magedans som hobby. Og veldig gøy da det innimellom kommer danserinner som ønsker å opptre og undervise og tar privattimer hos meg. Jeg har et godt øye for detaljer og får gode tilbakemeldinger på at jeg er en god veileder for de som er semi-profesjonelle.

Hvordan kan en instruktør utvikle seg videre? De 15 første årene jeg danset magedans deltok jeg på mange kurs og så mye magedans. Det utviklet både meg som magedanser og min forståelse av arabisk kultur og historie. Som pedagog er jeg alltid opptatt av å holde meg oppdatert og inspirert. Jeg liker veldig godt å holde meg i form. Det er sesongbasert, men jeg liker både å jogge, gå på ski, styrketrening, aerobic, pilates, yoga og hvis jeg får mulighet tar jeg gjerne en dansetime. Jeg er veldig allsidig, og trives like godt med å danse sving på låven, hip-hop eller klassisk ballett. Jeg er også veldig interessert i arabisk kultur og følger med på nyheter og litteratur. Egypt er nok det landet som tiltrekker meg aller mest med mystiske pyramider og faraoer. Jeg liker å se danseforestillinger både på TV, internett, teater og scene, og henter inspirasjon overalt når jeg koreograferer.

Hva er den største forskjellen på kurs i utlandet og kurs i Norge?  I Norge og mange andre land står alle elevene i en klynge midt på gulvet. I New York var dansestudioene små, det var mange deltagere og vi sto ofte som sild i tønne. En gang var jeg i en dansetime med så mange deltagere at vi måtte ta hele timen på skift i 3 grupper. Danselærerne fikk lønn etter antall deltagere så det var bare å finne seg i det. Jeg opplevde at dansere i New York både innen magedans og andre stilarter var mer disiplinerte, tok mer hensyn til hverandre og fordelte seg bedre i rommet. Når jeg underviser gir jeg elevene plasser som vi rullerer på. Da får alle stått foran og bak og alle får sett kursholderen, alle får sett seg selv i speilet og alle får nok plass. Jeg kunne ønske alle som underviser i dans var mer bevisst dette.

Jeg opplever at den største kulturforskjellen er mellom de som er skolert innen vestlige stilarter og de som ikke har noen erfaring med dans og som begynner med magedans som voksen. Ettersom jeg har gått på ballettskoler siden jeg var barn og har dette som yrke er jeg vant til at man møter opp i god tid for å varme opp før dansetimen, har på seg passende treningsklær, har satt opp håret (så det ikke skal forstyrre) og bruker kun diskrete smykker som ikke kan henge seg opp i noe. Man kan drikke litt vann i timen ved behov, man prater med hverandre før eller etter timen, i dansetimen er det nemlig kun den som underviser som prater, og korreksjoner i plenum er positivt fordi det gjør alle bedre. Man øver hjemme mellom timene og man kommer hver eneste gang. 

Derfor ble det sjokk for meg da jeg kom på magedanskurs og kursholderen kommer slengende rett før kurset eller til og med forsinket. Danselærere som ikke forklarte, og ble sure om det kom spørsmål. Danselærere som ikke er forberedt til timen og må ha pause for å tenke. Deltagerne kommer i stive jeans og andre klær de tilfeldigvis har på seg den dagen. Elever som drikker brus og tygger tyggegummi i timen. Voksne damer som ikke har danset tidligere har heller ingen verktøy for å huske bevegelser, og de forventer at dansen er skrevet ned og filmet. Dette var veldig rart for meg i begynnelsen. Jeg gir tips til mine elever om ulike metoder for å trene opp hukommelsen, men elevene må innse at de må huske selv i egne hoder.

Nevn et stolt øyeblikk i din instruktørkarriere. Jeg er heldig og takknemlig som har fått anledning til å ha magedans som profesjon i så mange år. Det er utrolig gøy å ha det som fulltidsjobb og leve av dette. Jeg tror ikke jeg klarer å trekke frem noe som har vært aller størst. Men jeg syns det er flott å få danse så mye, møte mange flotte elever, både barn og voksne, samarbeide med andre dansere og musikere. Reise rundt i Norge og holde kurs og opptre, delta på festivaler i Europa, oppleve magedansen i USA og magiske og kaotiske Egypt. De siste 4 årene har jeg fått være med i «The Show Must go on» med artister som Åge Sten Nilsen (Wig Wam) og Benedicte Adrian (Dollie De Luxe). Det har vært fantastisk å reise rundt i Norge på turnè og opptre på store scener med levende musikk for et stort publikum (ofte over 1000).  

Hva mener du er forskjellen på et dansestudio og en danseskole? Jeg har tatt timer i Europa og USA ved skoler, studioer, institutt og akademier. Min erfaring er at disse begrepene ikke forteller noe om tilbudet, fasiliteter eller kvalitet. Det er nok bare smak og behag hva man ville kalle firmaet sitt.

Danselærer er ingen beskyttet tittel, men kan man undervise uten å ha en pedagogisk utdannelse? Magedansmiljøet i Norge er så lite, og det er bra at vi har forskjellige ting å bidra med. Noen har bakgrunn innen aerobic, kampsport, fysioterapi, ballett, teater og lignende. Dette er flott for miljøet der man kan lære og inspirere hverandre. Jeg har studert dans på fulltid i 7 år og det er få magedanserinner som har en slik bakgrunn. Per i dag kjenner jeg ikke til noen andre i Norge som lever av magedans og som har en formell danseutdannelse på høgskolenivå. Men jeg tenker at det er en fordel at de som underviser og opptrer med magedans i Norge har ulik bakgrunn. Det beriker miljøet, og dansen kan utvikle seg i spennende retninger. 

På ballettskoler er nok de fleste minimum høgskoleutdannet, men ved flere danseskoler drevet av frivillige foreldre som et idrettslag er det mer tilfeldig hvem som underviser. Jeg har dessverre hørt flere eksempler på elever som får feil trening og skader kroppen slik at de må slutte å danse. Det er trist. Nå er magedans en relativt skånsom treningsform, så jeg tror nok det går bra med ufaglærte som underviser. De som har kurs/utdanning innen relevante felt som fysioterapi, aerobic, kampsport eller lignende vil nok kunne gi gode, strukturerte timer.

Hvis jeg møtte en ung magedanserinne som ønsket å leve av det i fremtiden ville jeg anbefalt henne å ta en sertifisering innen magedans i Europa og i tillegg studere vestlige dansestilarter. Det er flere skoler i Norge som tilbyr ettårig studie i dans uten at det gir noen grad, men det gir et godt grunnlag for dans generelt. I tillegg ville jeg anbefalt regelmessige timer hos magedanserinner i Norge, pluss privattimer for veiledning på individuelt nivå.

Syns du at det burde finnes en profesjonell instruktørutdanning i Norge?  Det er mange muligheter for å få seg en utdannelse innen dans i Norge, men ingen som fokuserer kun på magedans. Det har dukket opp flere sertifiseringer innen magedans i Europa, Asia og USA. Slik jeg forstår dem fokuserer disse kursene seg om teknikk og forståelse av bredden av stilarter innen magedans. Ingen av de jeg kjenner til inneholder metodikk og didaktikk. Så man er ikke nødvendigvis klar for å undervise etter et slikt kurs, men et slikt kurs kan gi et godt grunnlag, bred forståelse og spennende nettverk.

Hva mener du en instruktør av orientalsk dans må kunne?
– Meget god teknisk utførelse av grunntrinn, og evnen til å vise og forklare.
– Oversikt over de vanligste folkedansene som brukes i magedans, geografisk, kulturelt og historisk.

– Historien og utviklingen av magedans i Midtøsten, Nord-Afrika og den vestlige verden.
– Kunnskap om tradisjonell og moderne musikk i Midtøsten og Nord-Afrika, rytmer, instrumenter, kjente musikere og kjente låter.

– God kjennskap til bredden av stilarter med rekvisitter og kostymer.

– Evne til planlegging, gjennomføring, evaluering, og gjerne ha relevant utdanning eller kurs innen dans eller trening.

– Inspirerende personlighet, høflig, ryddig og positiv.
– Erfaring innen dans eller trening som gir evne til god struktur og flyt i timen.

– Kan nok om bevegelseslære til å ikke skade elevene med feil trening.

– Evne til å skape entusiasme, interesse, engasjement og iver hos elevene.

– Erfaring/utdannelse nok til å se hver enkelt elev og deres behov.

– Erfaring/utdannelse innen veiledning og kundebehandling.

– Motivasjon og kunnskap til å starte eget firma og sette seg inn i alt det innebærer (dessverre svært få som blir ansatt som magedanser i ordnede forhold).

– Opptatt av å utvikle seg og holde seg oppdatert.

– Kjenner felles ansvar for hvordan magedans blir presentert og omtalt i media som skal gagne alle i miljøet.

– Ydmyk, høflig, vennlig og støttende for sine kollegaer i et lite og tett miljø.

Tekstforfatter Maikki har journalistbakgrunn og en MSc i International Relations med Midtøsten-spesialisering. Hun var leder for Al Farah 2009-2012, har AATEC instruktørutdannelse og jobber på Studio Orient i Oslo.