Musikkvalgets kvaler – Christina Stjernholm

Tekst: Amina Ali

Publisert i Al Farah bladet 82/september 2016

Hvordan velge musikk til opptreden? Hvordan går man frem når man skal koreografere? 

Christina Stjernholm

Christina holder til i Oslo og har vært instruktør på Studio Orient. Det har hun vært siden hun vant den nasjonale magedanskonkurransen ‘Dancer of the year’ i 2009. Christina har bakgrunn innen klassisk ballett, og forelsket seg i magedans i 2001 på kurs med Gloria Riveros. Siden har hun studert med de fremste pionérer innen magedans i inn- og utland. Hun har tilbrakt utallige timer på Navlen med Hilde Lund og Michelle Galdo, som resepsjonist i bytte mot gratis timer. Christina har en mastergrad i sosialantropologi fra UiO og gjorde feltarbeid blant magedanserinner i New York. 


Hva slags musikk foretrekker du å danse til? Det er litt avhengig av kontekst, men mener dere populær eller klassisk musikk?  Jeg har spilt piano og danset ballett siden jeg var fire-fem år, og det er klassisk musikk som ligger mitt hjerte nærmest. Med klassisk arabisk musikk tenker jeg på artister og komponister som de kjente og kjære Oum Kalthoum, Abdel Halim Hafez, Mohammed Abdel Wahab, Baligh Hamdi, og folkemusikk såklart. Det er så mye vakker musikk som snakker til meg og vekker følelser i meg. Noen favoritter er Ana Fi EntezarakHabibati Man Takoun, Ya Msafer Wahdak, Ala Babi Waef Amarin

Jeg må danse til musikk som kommuniserer med meg, og det kan gå på tvers av sjangere. Jeg er veldig glad i Muwashahat, men jeg danser gjerne til en god poplåt også! Jeg har danset mye på restaurant, og det var en periode jeg danset hver kveld på Sahara Beduin. Da åpnet jeg gjerne med en madjensi, deretter folklore, pop, og så avsluttet jeg gjerne med en klassisk, litt avhengig av hvem som var publikum den kvelden. En låt jeg danset MYE til var Kollack ala Badak Helw med Kazem al Saher. Gode minner. 

Oslo Oriental Dance Festival 2012 Fotograf: Rønnaug Paulsen Stokke

Akkurat nå (2016, red. anmerkning) jobber jeg med å finne musikk til høstens danseklasser på Studio Orient. Jeg legger mye arbeid i å finne god musikk å bruke i undervisningssammenheng. Med god mener jeg taktfast musikk som passer til kombinasjoner og repetisjoner, og musikk som gir inspirasjon og energi til elevene, samt er med på å bygge opp klassen. På kurs blir du ikke bare introdusert for nye bevegelser, men også ny musikk. Du skal jo bli kjent med en ny musikksjanger.

1001 Natt Oslo magedansfestival Hafla 2010

Hvilke vurderinger gjør du når du skal forberede en koreografi til f.eks en opptreden? Hvis jeg har en bestemt opptreden jeg skal forberede meg til pleier jeg først å se på konteksten. Er det en scene? Stor eller liten? Publikum på én front eller flere? Går jeg opp på scenen gjennom publikum eller direkte? Hvis mulig besøker jeg gjerne det aktuelle stedet og gjør mest mulig research. Er det en magedansfestival? Et kulturelt arrangement? En firmafest? Hvem skal jeg danse for? Hvem du danser for har mye å si for valg av musikk, stil og kostyme. Til en firmafest med ett innslag fungerer det bra med en madjensi i et klassisk prinsessekostyme. Vi har vel alle hatt våre opptredener med Tales of Sahara? Jeg husker Michelle danset til den på Helenes festival for mange år siden – jeg ble bergtatt! Samme med Hazar Fazar året etter. Jeg digger Michelle, altså!

New York Theatrical Bellydance Conference 2011 Fotograf: Brian Lin

Jeg lærte hennes koreografi, og brukte den mye på alle mulige typer oppdrag – og etterhvert ble det en improvisasjon over den koreografien. Det var en lærerik prosess. Jeg har erfart at for egen del så må jeg improvisere. Jeg lager en struktur i bunnen, men alltid med rom for improvisasjon.

Vinner av Dancer of the Year 2009

På en restaurant er det vanskelig å vite hvem som sitter i publikum den dagen du skal danse, så der gjelder det å være forberedt og ha med mye forskjellig musikk, men der gjør jeg alltid ren improvisasjon. På en magedansfestival er alt åpent, og det er den mest spennende arenaen å danse på for meg nå. Du danser for connaisseurer, og kan tillate deg å gjøre noe tradisjonelt eller noe helt nytt. Det er bare fantasien og modigheten som setter grenser egentlig. Improvisasjon kan fungere på scenen også, men jeg har erfart at det krever noen klare rammer.

Så kommer jeg til det vanskelige, og det er musikkvalg. Det er så mye fantastisk musikk at det er vanskelig å velge! Det bruker jeg mye tid på. Altfor mye tid. Når jeg har funnet musikken som snakker til hjertet mitt og gir meg følelser som jeg synes det passer å jobbe med, starter neste fase. Versjonen av musikken du har valgt. De fleste låter har mange versjoner ute, men av en eller annen grunn – ikke den perfekte versjonen for deg… Så da er det i gang med å analysere og klippe musikken. Så hører jeg så mye på musikken at jeg begynner å kjenne i kroppen hva jeg vil gjøre når. Opp. Ned. Åttetall. Frem. Tilbake. Der. Shimmy. Piruett. Arabesque. Hofteslag. Frem. Det er noen punkter i musikken som er tydelige og jeg kjenner hva jeg vil gjøre. 

Så begynner jeg å danse til musikken. Jeg er i fri flyt og har en slags idédugnad. Ingenting er feil. Dette gjør jeg maaange ganger! Noen ting setter seg, og blir et fast holdepunkt i koreografien. Andre ting endrer seg litt fra gang til gang og blir et åpent rom for improvisasjon. Noen partier må jeg kanskje jobbe veldig med. Andre steder vil jeg kanskje gjøre noe annet enn det som kommer naturlig for å skape et momentum. Jeg jobber med dynamikk i både følelser, trinn, kombinasjoner, retninger og forståelse av musikken. Kanskje har jeg akkurat lært meg et nytt trinn eller en kombinasjon som jeg vil flette inn i koreografien også. Det er en lang prosess. Samtidig ser jeg også på bruk av rommet, kostymet og eventuelle effekter som slør, stokk etc. Jeg bruker veldig mye tid på å høre på, danse til og drømme til musikken. Men, uansett hva jeg har planlagt så blir alt sjelden slik jeg hadde tenkt. Til det er jeg altfor glad i improvisasjon!

Jeg gjør akkurat det samme når jeg koreograferer til elever, men i litt mindre skala – i hvert fall for nybegynnere. Da begrenser det seg ofte til bestemte bevegelser, og det må være enkelt. Fire til høyre og fire til venstre. Men enkelt kan være veldig fint! Det er en litt annen måte å jobbe på, krevende fordi det må være enkelt. Jeg synes det er veldig gøy å jobbe med koreografi for elevene. Der er det som regel ikke rom for improvisasjon, selvom jeg ofte legger inn det også – men det avhenger litt av hvem som er på kurs. Jeg synes det er veldig spennende å jobbe med koreografi – jeg liker det bare mer og mer!

Hauken11 Christina Stjernholm foto: Sara Kolberg

Tar du i bruk noen hjelpemidler for å analysere musikken (penn/papir, data, video)? Har du noen enkle tips til hvordan forenkle musikkvalg og musikkanalyse? Å velge musikk er alltid vanskelig. Man må lytte til hjertet. Hvis ikke hjertet er med, så blir det ikke bra uansett. Gjør research, oversett tekster og sangtitler. Det er viktig å høre på mye musikk, gjerne forskjellig musikk – så lærer du deg hva du liker. Da er det lettere å gjenkjenne den følelsen som oppstår når noe virkelig fanger deg. Når du har funnet den «perfekte» musikken, som selvfølgelig viser seg å ikke være perfekt likevel – begynner analysen. Du kjenner kanskje at låten er litt flat der, litt lang der, et parti du ikke liker så godt osv. Du er allerede i gang med å dele opp musikken. Jeg hører på musikken i det uendelige og blir kjent med følelsene som oppstår og de ulike partiene. Så tar jeg frem penn og papir og skisserer. Jeg deler musikken i takter og partier (intro, refreng, vers, mellomspill etc.) som gir meg en visuell oversikt. Jeg pleier også med tegn å notere koreografien ned på det samme arket underveis i koreografiprosessen.

Ett tips, som også er til meg selv, må være å tenke at man ikke finne den perfekte musikken. Det avhenger jo litt av hvor mye man skal opptre eller koreografere, så klart. Men hvis man må ta endel musikkvalg er det kanskje lurt å stå i de utfordringene som ulike musikkstykker har? Man vokser i hvert fall på det. Kanskje viser det seg at nettopp det partiet blir det beste.  Ellers kan man jo også klippe musikken hvis det er nødvendig. Problemet for meg er ofte at jeg vil danse til noe som jeg føler for akkurat den dagen! Og det er vanskelig å vite på forhånd..

Hvordan har du utviklet din musikkforståelse? Legger du vekt på andre ting nå enn da du startet å danse? Og har musikksmaken din endret seg med tiden? På hvilken måte? Da jeg startet å danse hos Gloria i 2001 var musikken fremmed for meg. Noe var helt klart lettere å like og mer tilgjengelig. Den første koreografien jeg lærte var til Aziza. Jeg løp ned til Musikkhuset og kjøpte Best of Hossam Ramzy. Jeg forelsket meg helt i sangen, og øvde hver eneste dag.

Jeg hørte mye på musikk for å utvikle og modne øret. På den tiden var det CDer som gjaldt, og jeg kjøpte det jeg kunne få tak i på Musikkhuset og var mye på biblioteket. Der ble jeg kjent med de timelange låtene til Oum Kalthoum. Da jeg begynte hos Hilde Lund noen år etter lærte jeg en koreografi til musikk fra CDen Nagwa Fouad: Princess of Cairo. Jeg bestilte den på Musikkhuset og ventet i månedsvis før den kom!

Etter hvert så jeg mer og mer magedans, både i Norge og Kairo. Selv om du lærer mye i klasser, så er det noe med å se på dansere som opptrer. Det lærte jeg mye av. Ikke minst når det gjelder tolkning av musikk. Jeg begynte å gjenkjenne mønstre på hva man skulle gjøre eller ikke gjøre til ulike typer musikk. Der og da forstod jeg det som noe absolutt. I dag ser jeg at det er trender. Men det er en uvurderlig del av magedansutdannelsen å kjenne til tradisjoner og hvordan ting har blitt gjort før man kaster seg på trender og begynner å eksperimentere selv. Det er først nå i de senere årene hvor jeg kjenner meg tryggere på det.

Det har også vært nyttig å gå mer teknisk til verks. Fra å studere rytme-CDer og kjenne pulsen til å prøve å spille tabla selv. Da jeg gjorde feltarbeid i New York var jeg med på et tabla-kurs. Å spille rytmene selv gav en utvidet forståelse og følelse av rytmene. Jeg gikk også på kurs om Maqam. Tenk at jeg ikke hadde hørt om det før – det var veldig nyttig! Å spille cymbaler gir også et nytt innblikk i hvordan ornamentere rytmene – som også kommer til nytte i musikkforståelse og koreografering. 

Å studere med flere instruktører gir også utvidet musikkforståelse og smak. Alle instruktører er forskjellige, vektlegger forskjellige ting og bruker musikken ulikt. Jeg synes det har vært veldig verdifullt å komme under huden på instruktører gjennom å lære deres koreografier, og se i praksis hvordan de bruker og formidler musikken gjennom sin dans. Det er alltid mer å lære!

 

 Tekstforfatter Amina Ali bor for tiden i Tunisia, hvor hun opptrer og underviser orientalsk dans. Hun har tidligere undervist på Studio Orient og har AATEC instruktørutdannelse. Hun har vært arrangementsansvarlig i Al Farah siden 2014 og ble styreleder våren 2016.