Tekst: Sarah Iversen. Oversettelse: Kristinn Reinhard. Foto: Andrew Aitken
Publisert i Al Farah bladet 82/september 2016
15.-16. januar 2016 inviterte Zamila Orientalske Danseforening danseinstruktør Rachael Borek og perkusjonist Adam Warne fra Storbritannia til Bergen for å ha tromme- og dansekurs med dansere og trommeslagere fra Bergen og omegn. Til stor glede for kursdeltakerne arrangerte Zamila også hafla med live trommer i forbindelse med kursene. Jeg spurte Rachael Borek litt om bakgrunnen hennes og om de erfaringene hun har med å danse til levende trommer.
Fortell oss litt om din dansebakgrunn. Jeg har drevet med dans i Storbritannia siden 2008, og jeg har for det meste studert egyptisk stil med Gwen Booth i Oxford og Josephine Wise i London. I 2014 inviterte Josephine Wise meg til å bli med i det høyt anerkjente dansekompaniet Johara, og i 2015 var jeg i det teatralske magedansshowet deres «The Mirror». I det siste har jeg jobbet med Melanie Norman som en del av hennes Arab Quarterly Study Place Scheme, som hjelper dansere å utvikle seg kunstnerisk mens de jobber med live musikk.
Tell us a bit about your dance background. I’ve been dancing in the UK since 2008, and I’ve mainly studied Egyptian style with Gwen Booth in Oxford, and Josephine Wise in London. In 2014, Josephine Wise invited me to join the highly acclaimed Johara dance company, and in 2015 I appeared in their theatrical bellydance show ‘The Mirror’. More recently, I’ve been working with Melanie Norman as part of her Arab Quarterly study place scheme, which helps dancers to develop as artists whilst working with live music.
Hva er forskjellen på å danse til live trommer og å danse til opptak av en trommesolo? En CD er den samme hver gang, og det er din oppgave å tilpasse dansen din til musikken. Det er svært kompromissløst, så med mindre soloen har uforutsigbare fraser og aksenter, vil den tvinge deg til å koreografere, eller i hvert fall til å lære deg musikken utenat og planlegge enkelte seksjoner.
How is dancing with a live drummer different from dancing to a recorded drum solo? A CD is the same every time, and it’s up to you to make your dancing fit the music. It’s very unforgiving, so unless the solo has really predictable phrasing and accents, it tends to force you into choreographing, or at least learning the piece of music by heart and planning certain sections.
En live tromme er fullstendig motsatt, siden perkusjonisten kan tilpasse seg din dans! Dette betyr at dere begge jobber sammen og skaper noe i øyeblikket, og at dere begge står fritt til å improvisere. For meg er det å danse til en live tromme mer avslappende enn til et opptak av en trommesolo, og mye morsommere. Det er en kreativ sirkel hvor begge kan introdusere og utforske nye ideer, og hente inspirasjon fra hverandre. Det er en helt annen prosess og følelse, selv om den musikalske stilen og danseteknikken er den samme.
In complete contrast, a live drummer can respond to your dancing! This means that both of you are working together to create something in the moment, and both of you are free to improvise. For me, this makes dancing with a drummer far more relaxing than dancing to a recorded drum solo, and also much more fun. There is a creative cycle where you can both introduce new ideas, and then play around with them, taking inspiration from each other. It’s a completely different process and feeling, even though the musical style and the dance technique are the same.
Hvorfor synes du det er viktig for dansere å forstå Midtøstens rytmer? For det første er det essensielt for enhver danser å være kjent med lyden og følelsen av de mest vanlige rytmene. Selv om du ikke kjenner navnene så vil dette hjelpe deg til å legge merke til endringer i et musikkstykke uten å føle at du trår feil. Den beste måten å lære dette på er å lytte til mye musikk fra Midtøsten, selv når du ikke danser! For det andre vil du, ved å kjenne den kulturelle sammenhengen til de ulike rytmene, kunne «lese» et musikkstykke og forstå hva slags stilart det er og hvor den er fra. Dessuten, om du danser med en perkusjonist, vil det å kunne navngi de forskjellige rytmene hjelpe deg å kommunisere når dere øver til en opptreden – selv om det innimellom er morsomt å improvisere og se hva som skjer!
Why do you think it’s important for dancers to understand Middle Eastern rhythms?
First of all, being familiar with the sound and feeling of the most common rhythms is essential for every dancer. Even if you don’t know the names, this will help you respond to changes in a piece of music without getting lost or feeling wrong footed. The best way to get to this stage is to listen to lots and lots of Middle Eastern music, even when you aren’t dancing! Secondly, knowing about the cultural context of each rhythm will help you ‘read’ a piece of music and understand what style it is, and where it’s from. Finally, if you get the chance to dance solo with a drummer, being able to actually name the rhythms will help you to communicate when you are preparing for your performance – although sometimes, it is fun to go in without a plan and just see what happens!
Har du en favorittrytme? Jeg elsker de ujevne rytmene som kommer fra klassisk arabisk musikk og muwashahat. De har en nydelig, flytende og staselig følelse. For tiden er favoritten min 13/8 Zarafat som nesten føles som vals, siden den begynner med to sett med tre slag. Av de mer vanlige rytmene du ofte hører i magedans liker jeg godt å danse til masmoudi sogheir (også kjent som baladi). Den har god balanse mellom tyngde og flyt som gjør den perfekt for både dype, tunge slående bevegelser og myke, seige hofter.
Do you have a favourite rhythm? I love the ‘odd’ or ‘uneven’ rhythms that come from classical Arabic music and muwashshahat. They have a lovely flowing, stately feeling. At the moment, my favourite is 13/8 Zarafat, which almost feels like a waltz because it begins with two sets of three beats. Out of the normal rhythms that you hear often in bellydance music, I really enjoy dancing to masmoudi sogheir (also known as ‘baladi’). It has that balance of satisfying heaviness and flow which makes it perfect for both deep, heavy percussive movements and smooth, gooey hips…
Hva mener du er unikt med din dans og undervisning? Selv før jeg ble danser har jeg alltid elsket forskjellige typer musikk og jeg har alltid spilt et eller annet instrument. For meg handler dansen om forholdet til musikken og å vise musikken til publikum – som om jeg guider folk til favorittstedet mitt og viser dem alt jeg synes er vakkert der.
What do you think is special/unusual about your dancing or teaching? Even before I was a dancer, I’ve always loved music of different sorts, and I have always played a musical instrument of some kind. For me, dancing is about the relationship with the music, and showing the music to the audience – as if I was guiding people to my favourite place and showing them all the beautiful things about it.
Jeg er ganske nerdete når det kommer til magedans, og jeg bruker mye tid på å utforske underlige fakta og historisk informasjon om dans og spesielt musikk. Som instruktør betyr dette at jeg har høy bakgrunnskunnskap, og jeg går gjerne i dybden på hvorfor noe er som det er. Jeg liker å forstå hvordan ting fungerer og hvordan de henger sammen. Dette betyr at jeg har mange tanker om hvordan bevegelsene fungerer og hvordan de passer sammen, samt hvordan strukturen på magedans relaterer til strukturen på arabisk musikk, noe som underbygger min undervisningsmetode.
I’m really geeky about bellydance, and I spend a lot of time researching obscure facts and historical information about dance and especially about music. As a teacher, this means I have a lot of background knowledge, and I’m happy to go into depth about why something is the way it is. I like to understand how things work and how they fit together. This means I have lots of ideas about how movements work and are related to each other, and how the structure of bellydance is related to the structure of Arabic music, which underpin my approach to teaching.
Hvilke dansere er det du aller best liker å se på? Fifi Abdou! Om jeg kun kunne velge å se én danser igjen, så ville det vært Fifi. Jeg elsker de saftige, uanstrengte bevegelsene, styrken hennes, og hennes «jeg bestemmer, jeg er fabelaktig og jeg bryr meg ikke om hva andre måtte mene» holdning.
Which dancers do you particularly enjoy watching? Fifi Abdou! If I could only ever watch one dancer again, it would be Fifi. I love her effortlessly juicy movements, her strength, and her “I’m in charge, I’m fabulous, and I don’t care what anyone thinks” attitude.
Når det gjelder den yngre generasjonens egyptiske dansere er jeg en stor fan av Sahar Samara. Jeg var heldig nok til å se henne danse på The Blue Nile Boat i Kairo i fjor, og jeg var fullstendig bergtatt gjennom hele showet. Innimellom så hun ut til å flyte gjennom musikken som om det var vann, og andre ganger lyste hun opp scenen med sin uanstrengte energi og avvæpnende smil.
Of the younger generation of Egyptian dancers, I am a big fan of Sahar Samara. I was lucky enough to see her dancing on the Blue Nile boat in Cairo last year, and I was completely transfixed for her entire show. Sometimes she seemed to be floating in the music as if it were water, propelled by its currents, whilst at other times her effortless energy and disarming smile lit up the stage.
Nettsiden til Rachael: https://rachaelbellydance.co.uk/
Tekstforfatter Sarah Hoem Iversen brenner for egyptisk dans og musikk, og hun er aktiv i Bergens magedansmiljø. Sarah er førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen og underviser i engelsk språk og litteratur.
