PTSD: Hva en magedanslærer bør vite/What A Belly Dance Teacher Should Know

Tekst: Talia – read this article in English here

Oversettelse: Kristinn Reinhard

Publisert i Al Farah bladet nr 82/september 2016

Dans tilbyr spesielle fordeler for en som har PTSD, og du vet aldri når noen med PTSD besøker ditt dansestudio.

Bakgrunn

Hva er post-traumatisk stress syndrom, eller PTSD? Det korte svaret er: En kompleks tilstand som påvirker kropp, sinn og følelsene til en person som har vært utsatt for en hendelse hvor de kunne blitt hardt skadet eller drept, eller hvor de fryktet dette kunne skjedd med en annen person eller en som står dem nær. Det kan forventes at en av fire som er utsatt for traume kan utvikle full PTSD, men mange kan oppleve flere av de smertefulle symptomene uten å oppfylle alle kriteriene for diagnosen.

Symptomene kan være hemmende og består av panikkangrep, intens angst, depresjon, gjentagende negative tanker, intens årvåkenhet, mareritt og søvnløshet. Man kan også ha fysiske lidelser som problemer med magen, hodepine og smerter i kroppen. Det som er verre er at en person med PTSD ofte har vanskelig med å forholde seg til sine kjære fordi den delen av hjernen som styrer gjenkjennelse skrur over til å se nesten alle menneskelige fjes som en potensiell fare. Selv i samvær med den tryggeste og nærmeste av ens kjære kan kroppen frigjøre mengder med stresshormoner. Disse hormonene overstyrer av nødvendighet rasjonell tenking, og man kan oppleve at støtte-nettverket minsker.

Hva har PTSD med dansekurs å gjøre?

Så… alt dette er veldig akademisk, ikke sant? Realiteten er at folk som har opplevd traume bor, jobber og lever side om side med resten av oss, og de forsøker å sette sammen livene sine igjen. Den gode nyheten er at dans har spesielle fordeler for en med PTSD, så du vet aldri når du får en med PTSD på besøk i studioet ditt. Mitt inntrykk er at de fleste danseinstruktører er veldig empatiske mennesker som er flinke til å lese følelser og kroppsspråk, og jeg ønsker å dele noen tanker om hvordan vi danseinstruktører ved å være bevisste kan tilby et tryggere rom for en som har opplevd traume.

Hvorfor kurset ditt er bra for overlevende

I tillegg til å være danseinstruktør har jeg en dagjobb som jeg elsker. Jeg er både lisensiert familie- og ekteskapsrådgiver, og lisensiert profesjonell klinisk rådgiver. I tillegg er jeg sertifisert i EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing), en banebrytende og forskningsbasert kropp/sinn-teknikk for å hjelpe folk med PTSD.

Jeg driver privat i California der jeg på grunn av min erfaring får tilsendt klienter med noen av de mest ekstreme tilfeller av traume.  Jeg har hørt mange utrolige historier om overlevelse, fra dødsfall i embets medfør til folk som har overlevd gisseldrama eller menneskehandel. Jeg anbefaler alltid en form for kroppsorientert behandling til hver eneste pasient jeg jobber med, da det er kritisk å gjenoppbygge kroppen for å styrke den parasympatiske (ro, hvile og bearbeide) responsen og hjelpe folk å føle seg trygge i sin egen kropp.

page5image991653840

Dans, i likhet med annen form for trening, virker avstressende. Jeg mener imidlertid at dans hjelper spesielt godt, på grunn av hvor tilstede man må være.  Det skal godt gjøres å fokusere på negative tanker og følelser når man lytter til musikken, teller i hodet og forsøker å få den nye koreografien til å sitte. Dans kombinerer de viktige elementene for helbredelse: trening, pusteteknikk og musikk, med en følelse av fellesskap. Uten å merke det vil en person med PTSD reprogrammere kroppen sin hver gang hun kommer på kurs.

Å jobbe med elever som har PTSD

For å prøve å skape et trygt rom for overlevende, følger jeg disse retningslinjene:

  • Vær oppmerksom når du gir tilbakemeldinger. Det hender elever ikke setter pris på tilbakemeldinger, fordi det ikke føles bra å bli korrigert. Ok. Som instruktør vil du oppleve at tilbakemeldinger ALDRI treffer riktig hos en enkelt elev. Virker det som om vedkommende føler seg sårbar, forsøk heller å pakke inn kritikken ved å gi positive kommentarer før og etter kritikken. I hjem preget av mishandling kan enhver form for oppmerksomhet bety fare, så du kan bygge tillit ved å myke opp kritikken. Dersom det ikke ser ut til å bedre seg, kan du henvende deg til eleven etter timen og stille spørsmål som: «Det virker som om det er vanskelig å motta noe av kritikken jeg gir. Jeg ville bare høre med deg om det ligger noe i dette, og om det er noe jeg kan gjøre for at det blir lettere for deg å motta tilbakemeldinger?»
  • Spør alltid om lov før du tar på noen for å gi dem korreksjoner. Alltid. Selv om du har tatt på dem før. Behovene til en med PTSD kan endre seg fra dag til dag. En dag kan berøring føles trygt, neste dag kan det føles truende. Spør alltid.
  • Vær oppmerksom på hvordan du formulerer deg når du snakker om kroppsdeler. Det er magedans. La oss være ærlige. Vi (og med «vi» så mener jeg meg selv) blir alle litt løsslupne og tullete til tider. Men før du virkelig kjenner en elevs bakgrunn så er det vanskelig å vite hvordan enkelte ord treffer dem. Jeg sparer de mer grafiske uttrykkene til timer hvor jeg har kjent elevene en stund og vet at ordene mine ikke utløser sårhet hos noen. Hold deg til nøytral, anatomisk terminologi overfor nye og større elevgrupper.
  • Hold styring på potensielt negativ dynamikk i klasser og grupper. Dette er komplisert, men viktig. Usunn dynamikk som spydighet og baksnakking speiler ofte en overlevendes dårlige hjemmeforhold og endrer noe som skal være en trygg og helbredende aktivitet til noe som potensielt kan være skadelig. Å være en rollemodell for sunn kommunikasjon, og skape en atmosfære i studioet hvor mobbing ikke blir tolerert vil bidra til å skape trygge omgivelser for alle involverte.
  • Jeg vet det er magedans, men… Kostymer. For mer profesjonelle dansere og i konkurrerende grupper er det ingen vei utenom, og noen ganger er kostymet det det er. For amatørelever kan du vurdere å tilby alternativer som føles tryggere når en med vanskelig syn på kropp skal våge seg til å eie sin kropp på en nydelig og kunstnerisk måte foran publikum.
  • Husk at det er et dansekurs. Elevene dine er der for å ha det gøy, ikke for å psykoanalyseres.  Noen ganger vil du forstå at noen har opplevd traume, eller du kan gjette det på kroppsspråket deres, men vår rolle er å undervise dans, ikke å tilby terapi.

Den gode nyheten er at om dansestudioet blir et trygt sted for en overlevende hvor hun kan være seg selv og utforske det å føle seg komfortabel i sin egen kropp på ny, samt opprettholde et trygt miljø hun kan besøke hver uke, så er det i seg selv glimrende terapi.

TekstforfatterTalia har bakgrunn innen psykologi og pedagogikk og har vært med på å stifte Omi Mahina, en tribal fusion duo i Rocklin, California. Hun er opptatt av dans som kilde til selvstyrking, trening og morro.