Tekst: Lene Lorentzen
Publisert i Al Farah bladet nr 74/September 2014
Shireens garderobe inneholder både kostymer fra kjente designere og egne kreasjoner som alle har en spennende historie bak seg.
Jeg ble med Shireen hjem for å få se på noen av hennes vakre kostymer samtidige som hun lot meg ta del i en klassisk hjemme-workshop hvor hele 3 nye egenproduserte magedanskostymer skal bli ferdige til Al Farah-festen! Innimellom all tråklingen svarte Shireen velvillig på spørmål om sin garderobe.
Beskriv din aller første profesjonelle magedans-drakt og hvor du kjøpte den?
Det husker jeg godt! Hvor profesjonell den var, kan vel diskuteres, men jeg skulle opptre på Al Farah-festen for første gang, den gangen den ble holdt på Desibel i Storgata (kan ikke huske hvilket år det var, og kanskje det til og med het noe annet), og Mona Svenneby som da var treneren min tok meg med til Linda Sultana, som hadde åpnet magedansbutikk i Fredensborgveien. Vi kjøpte en sort drakt med røde og sølv paljetter, hvor overdelen var som en slags choli-topp, og jeg husker at jeg med stor andakt tok den med meg hjem og tilpasset den slik at den ble hakket mer kledelig. Men noen stor favoritt ble den aldri. Den første ordentlige proffe drakten kjøpte jeg brukt av Jasmin (Hilde Gunn), og jeg husker jeg følte meg som en prinsesse! Og senere har jeg kjøpt flere drakter av Jasmin, av Siw, Bella og Madam Amira, blant annet.
Hvor mange drakter har du og hvor kjøper du dem?
Det har jeg ikke tall på, men hvis jeg skal prøve å telle over alle draktene jeg har hatt, må det ligge på rundt 20. Noen har jeg ennå, noen har jeg solgt, og noen har faktisk blitt stjålet. 3-4 av dem har jeg kjøpt av Jasmin, flere når jeg har vært på besøk hos Bella i Istanbul, og andre har jeg forelsket meg i mens de har hengt på utstillingsdukker i studioene i Oslo, samt at jeg har kjøpt brukte drakter av andre dansere. Men de siste årene har jeg foretrukket å sy dem selv!
Har du tips og triks for oppbevaring av drakter (vask, type hengere, plastboks eller kurv osv.)?
Jeg har alle mine drakter hengende på hengere hjemme, og i garderobeskapet mitt på Habibi. Jeg har blitt latere med årene og setter stor pris på å få ha draktene jeg bruker mest hengende der så jeg slipper å drasse på trillekofferten hele tiden! Chiffonskjørt og slør uten påsydde paljetter slenger jeg i maskinen på 40 grader med tøymykner. Da blir de rene, og jeg unngår statisk elektrisitet. Jeg har faktisk også vasket en drakt en gang på ullprogram i pose, men da var jeg så livredd for at det skulle gå galt at jeg satt og kikket på den gjennom glasset hele tiden, og selv om det gikk bra har jeg ikke turt å gjøre det igjen. Det er dessverre slik at draktene blir ganske godt marinert av svette, sminke og skitt etterhvert, så da er det jo et påskudd for å skaffe seg en ny! Men en våt klut med litt såpe på kan gjøre underverker, og jeg har en repareringsøkt ca. 2 ganger i året hvor jeg går over alle draktene og fester løse perler, hemper og gjør eventuelle justeringer. Alle smykkene jeg bruker til har også sine egne små poser som henger på hengeren, så der vil jeg påstå jeg har ganske god orden i sysakene!
Som utdannet klesdesigner, hvor mange drakter har du sydd selv og hvor kjøper du stoffer og tilbehør?
Jeg har vel sydd ca ti drakter selv de siste årene – og noen spesielt til akkurat DEN opptredenen. Dessuten har jeg vel en 10 påbegynte prosjekter som ligger og venter på ferdigstillelse! Jeg har alltid nye ideer og finner stadig noe nytt jeg vil bruke på en drakt. Kanskje særlig når jeg er i Istanbul på marked eller i bakgatene rundt Eminönü. Der finner jeg både stoffer, perler, paljetter og smykker, og ellers er stoffbutikkene på Grønland og rundt Storgata – f.eks. Rainbow fashion – gode venner i nøden når jeg trenger noe fort.
Ellers går jeg amokk når kleskjedegigantene har salg på smykker og tar med meg rubbel og bit. Det hender jo at damene i kassa ser litt rart på meg og sikkert lurer på hva jeg skal med så mange av samme sort, men det får så være! Da trøster jeg meg med at det var ennå rarere den gangen jeg tok med meg flere venninner på Fiskeriet for å spise østers, slik at jeg kunne få med meg nok østersskjell hjem til å lage kostymer til hula truppen vår – The Tita Nah Nah Nah’s!
Tips til andre som vil prøve å lage egen drakt?
Ha god tid, og kos deg md arbeidet! Min erfaring er at de draktene jeg har brukt mest tid på, er de jeg også bruker mest når jeg danser. Det er noe helt eget med de man faktisk har gjort seg flid med. Og det gjelder ikke minst når man fester pynten. Det skal jo tåle noen runder på dansegulvet og under frakt, så det er det vel verdt.
Ellers er et godt tips å feste alt som skal sitte skikkelig godt, som for eksempel å feste hemper med tanntråd. Altså at man bruker tanntråden som sytråd. Da kan man føle seg trygg. Ellers lager jeg ofte mønsterdeler i matpapir underveis, slik at jeg kan gjenta metoden eller forbedre formen på belter eller skjørt neste gang jeg setter gang med et nytt prosjekt. Hus å merke dem med hva de er til, for det som virker logisk der og da, er ikke alltid det siden. Se også på hva som er blitt gjort på andre drakter. Det er mye å lære av det!
Beskriv din yndlingsdrakt?
Åh… jeg har flere, og to av dem har jeg faktisk solgt! Begge er fra Bella, og den ene solgte jeg fordi den var blitt for stor, den andre fordi jeg følte jeg hadde brukt den så alt for mye. Førstnevnte var en turkis drøm med fantastiske broderier – en todelt drakt med det jeg kaller miniskjørtskjørt – hvor selve hoftepartiet er stretchy og resten av skjørtet er sydd på i nederkant. Og den andre en nydelig drakt i lakserosa og rødt, i samme stil, men med folder i velurstoffet som lå rundt hoftene. Jeg savner begge, men er lei av å se meg selv i dem, og vet at de har fått svært gode eiere, så det er noen andres tur til å slite dem ut nå!
Hvordan velger du drakt til de ulike oppvisningene?
Jeg velger draktene ganske så bevisst i forhold til oppdraget. Habibi er en ting, det er på en måte en slags catwalk for meg hvor jeg kan vise frem og teste nye drakter, men har jeg store eventoppdrag prøver jeg å innfri en slags klassisk 1001 natt-illusjon, og nesten kle meg til å være magedanserinne på en nærmest kitschy måte. I bryllup derimot forsøker jeg å være mer klassisk og sofistikert, og på festivaler eller julebord kanskje hakket mer sexy. Det handler om å innfri publikums forventninger også, så jeg vil si at det å velge drakt til oppdrag er like gjennomtenkt som låtene jeg velger å opptre til. Det er en del av pakka.
Pinlige opplevelser med drakter på scenen? Evt har du tips for å unngå dem?
Jeg har heldigvis ikke hatt så mange av dem! Men jeg husker godt en gang i min spede begynnelse av karrieren som magedanserinne på en forestilling i ballettskolen regi på Nesodden. Det gikk bra igjennom hele dansen, men da jeg skulle ut igjen og bukke for applaus, røyk hempene i BH’en på ryggen, og jeg fikk akkurat slengt armen rundt brystet så jeg kunne reise meg opp og løpe baklengs og så uaffektert som overhodet mulig av scenen igjen. Det glemmer jeg aldri. Og så var det faktisk en nær-pinligheten-episode på en festival i sommer (2015), hvor jeg hadde satt på en lang flette med løshår, og merket at den holdt på løsne og fly av når jeg gjorde piruetter! Det hadde jo vært topp…. Men heldigvis satt den på til siste vrikk, selv om det innebar at jeg måtte danse med hodet mest mulig i ro, og sikkert så en smule bekymret ut der jeg sto!
Kan du si litt om drakter i forhold til kroppstype (lang rygg, korte ben, lange ben, tynn, tykk osv…)?
Ja, det er jo definitivt noe man må tenke litt på når man skal velge drakt. Men det er også mange justeringer som kan gjøres for å tilpasse drakten til kroppsfasongen sin. Det viktigste er uansett at drakten sitter godt – at den ikke er for stor så ting kan synes eller falle ut, eller for liten slik at den strammer for mye over bryst og hofter, og at skjørtet ikke er for langt eller for kort. Har man små pupper er det utrolig hvor mye padding man kan klare å stappe inn i en magedans-BH! Og med tykkere belter kan man også jukse seg til større hofter. Som hovedregel kan man vel si: «velg drakter som fremhever det du helst vil fremheve selv, og som kanskje hjelper deg med å skjule det du helst ikke vil vise.»
Råd til de som skal ut og kjøpe sin første drakt?
Bli forelsket. Gå for de draktene du bare MÅ ha, så kommer du til å ha stor glede av dem! Ikke nøy deg med mindre enn litt kribling i magen, så er jeg sikker på at du kommer til å finne deg en fin drakt. Og skulle det stå mellom to, eller det er vanskelig å velge, kan du jo vurdere om en har en farge du kler bedre enn en annen, om den sitter godt på? Om den er flatterende? Og om du tror du kommer til å bli lei av den? Er den anvendlig? Eller rett og slett bare «elle melle» og se hvor lei deg du blir hvis den du sannsynligvis ender med å kjøpe, ikke «vinner».
Tekstforfatter Lene Lorentzen har danset magedans i mange år, hovedsakelig hos Shireen på Nesodden.
