Publisert i Al Farah bladet nr 74/September 2014
Tekst: Ingrid Bjørsnøs Kvam
Lene Dalen deltok i april 2014 på et intensivseminar i Frankrike som tok for seg Mahmoud Redas «Dance Legacy».
Kurset ble holdt av ingen ringere enn Nesma, spansk verdenskjent orientalsk danser og tidligere fast medlem av Redas dansetrupp i Kairo, kalt Redatruppen. Over ni dager ble deltakerne drillet teoretisk og praktisk i Redas danseteknikk samt den kulturell og historiske bakgrunn for de ulike folkloredansene i Egypt.
Mange som driver med magedans i Norge i dag vet kanskje ikke så mye om rekkevidden av arbeidet til Mahmoud Reda. Kan du innledningsvis derfor kort fortelle oss litt mer om hvorfor han har hatt en så enorm betydning for utviklingen og utbredelsen av egyptisk dans?
Hva man legger mest vekt på avhenger av hvem man spør, men Mahmoud Reda kalles ikke den egyptiske dansens far uten grunn. Han er en nasjonalskatt, fordi han viste at egyptisk dans er god nok til å settes opp på de største scener i verden, og er verdig til å anerkjennes om kunst. Han overbeviste også det egyptiske folk om at det var mulig å være danser og en respektabel kvinne, noe som ble bevist gjennom stjernestatusen til Redas kvinnelige dansepartner Farida Fahmy. Mahmoud Reda etablerte Redatruppen i 1959 sammen med Fahmy og tre andre, en trupp som få år etterpå ble anerkjent av egyptiske myndigheter ved at den ble omgjort til en statlig institusjon, og Reda var kunstnerisk leder og koreograf i truppen fram til han gikk av med pensjon på 90-tallet.
Mahmoud Reda samlet og dokumenterte alle de regionale folkedansene i Egypt, bearbeidet dem gjennom dansemessige og dramaturgiske grep for å kunne sette dem opp på en scene og gjorde dem kjent gjennom turnerende show, tv-program og filmer. Han laget nesten tre hundre koreografier, både danser inspirert av de regionale folkedansene, karakterdanser som viste velkjente egyptiske karakterer, samt danser som tok for seg viktige historiske og kulturelle temaer som var med på å bygge Egypt som nasjon. Alle disse tre kategoriene var viktige for suksessen til Reda- truppen, som fra starten av fikk avgjørende betydning for bygging av en ny nasjonal identiet etter at Egypt hadde frigjort seg fra britisk styre. Gjennom folkedansene, musikken og kostymene brakte Redatruppen det egyptiske folks kultur fram i lyset, og det ble gjort på en måte de følte seg stolte av, som samlet folk og styrket nasjonalfølelsen i en svært viktig periode.
Reda var en innovatør, men på kulturens og folklorens presmisser, slik at folket følte seg representert gjennom det han gjorde, og han har derfor hatt en sentral rolle i å videreutvikle folkedansene til de scenedansene vi kjenner i dag. I tillegg skapte han nye danser, som karakterdansen meleya leff, som i etterkant er blitt allment akseptert og tatt inn som en del av Egypts folkloretradisjon. Det samme gjelder musikken som ble laget til Redatruppen, hvor flere sanger i etterkant blir sett på som en naturlig del av den musikalske folkloren, som f.eks. Luxor Baladna.
Redas betydning har også gått langt utenfor Egypts grenser, siden Redatruppens suksess inspirerte mange andre arabiske land til å starte sine egne folkloretrupper. Og gjennom å utvikle en didaktikk for å undervise teknikk og den orientalske bevegelseskatalogen, i et land hvor man før kun har lært å danse ved å observere og mime etter andre, så foret han etterhvert hele den orientalske dansverdenen med egyptiske sharqi-dansere og -lærere med bakgrunn i Redatruppen, og påvirket dermed også utviklingen av den orientalske dansen.
Nesma er kanskje mer kjent for unge magedansere i dag, men vil du likevel si litt om hennes relasjon til og historie med Mahmoud Reda: hvor lenge har hun danset i hans trupp og hvordan har det påvirket henne som danser og underviser?
Nesma bodde og danset raqs sharki i Egypt i 5-6 år, før hun bestemte seg for å vende nesa hjemover. Men før det ville hun lære egyptisk folklore ordentlig. Da måtte hun henvende seg til Reda, og ble raskt tatt opp i Redatruppen som det eneste ikke-egyptiske medlemmet noensinne. Om noen skal undervise Redas legacy, så er Nesma riktig person!
Blant annet valgte Reda, da han feiret 50-års jubileum for Redatruppen med et spektakulært danseshow i biblioteket i Alexandria, å bruke menn fra sin egen private trupp, Nesmas kvinnelige dansekompani fra Spania, og Nesma som solist som dansere til showet. Det sier mye om hennes stiling, hun har blitt en av hans aller nærmeste samarbeidspartnere og er nok den som er best kvalifisert til å bringe Redaarven videre nå når Maestro selv har pensjonert seg fra all undervisning. Innholdet i seminaret er dessuten 100% utviklet i samarbeid med Reda, samtidig med at Nesma har jobbet med å utvikle en gjennomført didaktikk for vestlige, basert på hvordan hun selv hadde ønsket seg å bli undervist da hun skulle lære seg egyptisk folklore i Redatruppen.
Skal man vite hvordan det har påvirket dansen til Nesma må man kanskje snakke direkte med henne, men det er åpenbart at hun er svært bevisst på distinksjonene mellom raqs sharki og folklore, siden folklore er en ganske annen måte å danse på enn sharki.
Da er vi litt inne på seminaret, kan du fortelle litt mer om det? Hvor omfattende var det , og hva og hvordan underviste Nesma, og fikk du noen «aha-øyeblikk» som du vil dele med oss?
Kurset gikk over ni dager med 55 timers dans, var delt inn i to moduler, målgruppen var «profesjonelle dansere som underviser», og etter deltakelsen fikk vi utdelt kursbevis. Tanken var at lærere kan være med å bringe videre Redas dansearv til nye dansegenerasjoner, men man forstod fort at det krever et omfattende etterarbeid, for det tar tid å komme skikkelig inn i materien og beherske alle detaljer. Vi fikk derfor filme alt vi gjorde, slik at vi hadde alt materialet tilgjengelig både for etterarbeid og dokumentasjon. Nesma setter jevnlig opp et kortere og mindre omfattende «Mahmoud Reda Dance Legacy»-kurs i bl.a. Madrid, og mange av deltakerne i Frankrike ønsket å benytte den muligheten til å få teknikken og kunnskapen mer under huden. Jeg tenker selv å ta det kurset når jeg får mulighet.
Modul 1 bestod kort sagt av all teknikken. Vi skulle lære og beherske teknikkene og diverse mulige kombinasjoner av dem, og Nesma viste hele tiden forskjellen mellom denne teknikken og oriental/sharqi. Underveis i undervisningen , som primært var praktisk i dansesal, filmet vi de ulike øktene og kombinasjonene, og slik har vi videomateriale som vi kan jobbe videre med hjemme i etterkant av kurset.
Modul 2 bestod av alle folkloredansene og Redas kreasjoner, og vi dukket dypere inn i Saidi, nubisk, siwa, fellahi, hagallah, meleya leff og muwashahat. Her underviste Nesma koreografier eller deler av koreografier, samt ulike stiltypiske trinn/bevegelser/kombinasjoner, og vil ble bevisste på hvor forskjellig groove og uttrykk det er i de forskjellige stilartene. Og så filmet vi. I tillegg til dette avsluttet vi omtrent hver dag med teoriundervisning på vel en time, hvor vi fikk se intervju mellom Nesma og Reda om bakgrunn for de ulike dansene og Redas tanker og meninger om dette, samt av vi fikk se klipp fra historiske show hvor de ulike folkloredansen var representert. Men det ble selvfølgelig gitt mye informasjon underveis under dansingen også, hvor teori og praksis ble naturlig blandet sammen. Dette kombinert med filmingen fungerte veldig godt, og det å ha filmene for videreutvikling er så klart uvurderlig. Som nevnt har Nesma brukt mye tid på å utvikle gode didaktiske metoder for å undervise oss, og dette gjør en mer bevisst på hvordan (og om!) man kan undervise det selv også.
Når det gjelder AHA-øyeblikk, så vil jeg trekke fram særlig to ting. For det første er det rett og slett det at man forstår hvor mye av dansen som kommer fra Reda, og hvor mange ulike teknikker og bevegelser som har sin opprinnelse hos ham, og ikke minst hvor mange lærere og dansere han har påvirket. For eksempel er Randas bakover propellarmer en typisk Reda-bevegelse. Det ser ikke nødvendigvis sånn ut, med tanke på hvordan Redatruppen ser ut på en scene, og jeg forstår at Redas måte å danse på nok ikke er visuelt tiltrekkende for dagens dansere. Men det betyr ikke at det han gjør ikke er viktig, for hvis man ser nærmere så er alt det grunnleggende, som måten man bruker scenen på, ulike bevegelsesmåter som eksempelvis travelsteps, at dansen i bunn og grunn består av vektskifter – alt det er Reda. Kort oppsummert forstod jeg at han virkelig ER faren til orientalsk dans, som så mange har sagt før, men nå ser jeg hvorfor og hvordan. Jeg har fått en mye bedre oversikt, fått ryddet opp i hva som er hva, alle brikker har falt på plass og alt stemmer.
Og det bringer meg til mitt andre aha-øyeblikk: Jeg oppdaget hvor imponert jeg er over pionerene som brakte dansen til Norge, hvordan de har klart å strukturere og viderebringe denne kunnskapen, uten å ha fått det servert på et gullfat slik jeg nå har fått. Vi har rett og slett et veldig bra grunnlag her, noe vi burde satt mer pris på, og gitt pionerene mer anerkjennelse for! Vår kunnskap og teknikk er mye nærmere egyptisk enn vi tror, og vi kjenner essensen av folklore bedre enn veldig mange andre steder i verden. Vi har ikke fulgt like godt med på hva som har skjedd i raqs sharqi-verden her til lands, men fordi vi læres opp med så solid grunnmur, så har vi potensiale til å utvikle bra dansere. Det er mye lettere å utvikle sin egen stemme for orientaldansere som kan «språket» og har med seg all den kulturelle og historiske kapitalen som folkloren gir, som utgjør den nødvendige kontrasten til sin egen individuelle stil. Det er som Aida Nour sa til meg en gang: «folkloren gir den orientalske dansen mening og substans». Men den kunnskapen må så klart oppsøkes for å utvikles og vedlikeholdes, slik at vi kan føre den gode arven videre.
Du har tidligere hatt gleden av å bli undervist av Reda selv, som nå er blitt 84 år, og nå har du altså fått anledning til å gå i dybden av denne stilen. Føler du at du har fått stilen under huden?
Tja! Mer under huden enn før, såklart, og spesielt etter showet i Madrid, der fikk jeg jo brukt det vi hadde lært i praksis. Men uansett er det ikke mulig å lære alt dette på kun ni dager, så det er når man kommer hjem at den egentlige jobben begynner!
Reda har bidratt til utviklingen av en rekke kjente egyptiske dansegenre. I oversettelsen av en stilart eller folkedans, fra gate til scene, og deretter fra scene i et land til scene og dansestudio i et annet land, og over årtier, kan mye forsvinne og forandres. Jeg leste for eksempel en artikkel av Farida Fahmy om misbruk av og misforståelser rundt dansen Meleya Leff. Hva har kurset lært deg om de ulike stilartenes grenser, og hva som er «lov» og ikke?
Jeg kan ikke si at jeg har endret synet mitt på grensene, men jeg har fått bekreftet det jeg tenkte fra før. For det første: Reda var en innovatør, og han kan tallfeste hvor mye av en koreografi eller stilart som er tradisjonelt og hvor mye som er hans engen inpirasjon av folkedansene. Noen danser, som fellahi, er konstruert, mens Redas egen tahtib var så autentisk at saidi-folk kunne se hvilken by han hadde lært danseformen i. Han visste at han måtte legge til elementer for å kunne gjøre folkedansene interessante på en stor scene, men dette gjorde han ved å ta utgangspunkt i det som var kjent, og så se hvor mye forskjellig han kunne gjøre med f.eks. en bestemt bevegelse uten å miste intensjonen i den. Og han beholdt den kulturelle essensen i dansen , og jobbet med helheten av «groove», uttrykk, bevegelser, musikk og kostymer, og til sammen gjorde dette at folk følte seg representert. Reda kunne nok ikke gjort det han gjorde om han var russer eller amerikaner. Det er en vesentlig forskjell på utvikling innenfra/utenfra, som vi som vestlige må respektere. Dette var også viktig for Nesma å påpeke: » Det vanskeligste er å vite hva man kan gjøre og hva man ikke kan gjøre, og det krever masse kunnskap og erfaring, som kommer over tid.»
Så hva betyr det for oss vestlige, i praksis? Hvis man forstår og respekterer den kulturelle essensen i en stilart, så trenger man egentlig ikke regler. Men det tar tid å komme dit. Først må man lære og forstå, og så kan man begynne å utforske rammene.
Når det gjelder kunnskap, så vær kritisk til valg av lærere og ha sunn skepsis til den informasjonen man får, husk at det å være egypter i seg selv ikke er en kvalitetssikring av kunnskap, få flere referanser før man ser på noe som sannhet, oppsøk lærere med forskjellig bakgrunn – f.eks. fra Reda, Kaomeyya og regionale fokloretrupper, og prøv i størst mulig grad å bli kjent med kulturen som dansen har sitt opphav i. Essensen til saidi er ikke kjeppen, det er saidikulturen. Og så, når man skal danse eller lage en koreografi, så tenker jeg at så lenge alt er bevisst valgt, så lenge man vet hva man vil si med utradisjonelle valg, og så lenge man forstår og respekterer essensen, beholder grooven og viser at man kjenner til referansene og det typiske bevegelsesrepertoaret i en stilart, så er man innenfor. Kunnskap gir frihet. For å unngå å tråkke feil, kan man også opplyse publikum om utradisjonelle valg, f.eks. hvis man velger å danse saidi til dabke-musikk. Vi har selvfølgelig større albuerom i sharqi enn i folkloren, men for begge deler gjelder det, enten vi liker det eller ikke, at vi som dansere representerer dansen og kulturen som gir opphavet til danseformen. En god lakmustest kan være å spørre seg selv: Ville man danset denne koreografien eller valgt denne musikken hvis man visste at det satt folk fra den valgte stilartens kulturelle opphav blant publikum? Hvis svaret er nei, er det sikkert greit å la være også for et vestlig publikum. Og hvis man ikke ønsker å representere kulturen, så kan man selvfølgelig danse hva man vil, men da er det jo greit å kalle det for noe annet. Kall dansen for det det er.
Til slutt: Hvordan tror du dette seminaret vil påvirke deg i din videre utvikling som danser og koreograf? Er du blitt redaist?
Ikke mer enn det jeg allerede var! Men jeg har nok blitt enda mer bevisst hvor viktig Reda er for orientalske dansere. Og da snakker jeg ikke om det visuelle uttrykket, men om det som ligger under, hele strukturen av dansen. Det er både allmennkunnskap og et nyttig verktøy for egen utvikling. Som koreograf må jeg si, at etter at jeg har danset og studert koreografiene til en av verdens mest geniale koreografer, så innser jeg nettopp hvor genial han er. Han er en levende legende! Vi vanlig dødelig må bare avfinne oss med at det finnes uendelige muligheter for læring og utvikling av det håndtverket som koreografering faktisk er.
Tekstforfatter Ingrid Bjørsnøs Kvam har drevet med orientalsk dans siden 2007 og har vært styreleder i Al Farah.
