Av Amina Ali
Publisert i Al Farah bladet 93/oktober 2020
Tunisisk dans er forskjellig fra den egyptiske, men man har som i Egypt mange ulike dansestiler, hvor musikken og måten å danse på varierer fra by til by. Den beduinske dansen skiller seg stort fra dansen som utføres i byene, eller fra sufidansen som utføres i religiøse sammenhenger (Al Hadhra).
Slik som i Egypt, har Tunisia også utvalgte folkedanser som er satt på teaterscenen med inspirasjon og bevegelsesmønster fra balletten; som blant annet kroppsholdning, armer, travel steps, bruk av rom/scene og så videre. Tunisias “Mahmoud Reda” heter Hamadi Laghbabi; han satte tunisisk folkedans på teaterscenen tidlig på 60-tallet.
[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=pRqeTm_4Ra4[/embedyt]
Dette ble gjort uten at dansene mistet sin opprinnelige sjel og kulturbakgrunn. Dansene ble presentert i form av gruppedanser utført av kvinner og menn med dansebakgrunn i ballett. Under Bourguiba-styret ble den nasjonale dansetruppen opprettet av kulturdepartementet, “El Ferka watania ettounsi elfannoun chaabia”. Mange kjente dansere blomstret opp under denne tiden, derav Khira Oubeidallah som var koreograf for den nasjonale truppen. Khira, med sin ballett-tekniske bakgrunn, er idag 75 år og er kjent som “Moren av tunisisk dans”.
[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=wGIWlIGr2dU[/embedyt]
Tunisisk musikk har mange ulike kategorier der noen har røtter i musikken fra berberne, andalusierne eller nomadene i sør. Den mest tradisjonelle musikken som defineres som klassisk musikk er malouf. Malouf er andalusisk og ble brakt med til Tunisia av jødiske og muslimske flyktninger fra Spania. Tunisia har også ulike typer folkemusikk, blant annet sin “baladi musikk” som de ofte kaller for “fazzani”. Fazzani er navn på en rytme som ofte spilles sammen med instrumentet mezoud. Mezoud likner den irske sekkepipen og har en skarp lyd som kan minne om den egyptiske mizmaren.
På kurs i tunisisk dans
Jeg tok mitt første kurs i tunisisk dans i 2014 med Saida Ben Amor og Imed Amara, som er en av koreografene for nåtidens nasjonale folketrupp. Jeg var spent på å lære noe nytt da dette var helt fremmed for meg. Jeg hadde ingen ambisjoner om å bli proff i tunisisk folkedans og har fortsatt ikke det. Jeg ville bare lære noen grunnleggende trinn fra min fars kultur.
Da vi ankom danselokalet var det ikke noe musikkanlegg der, men de hadde med sin egen perkusjonist med en tunisisk “tbal” – tabla. De fortalte meg at det var viktig å lære rytmene og trene til dem uten melodi først. De var strenge på teknikken, rettet på meg hele tiden og sa at jeg var lett som en fjær. I tunisisk folkedans skal man trampe HARDT i gulvet med mye kraft.
[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=d7Qao47M7co[/embedyt]
I etterkant av kurset hadde jeg mange spørsmål som jeg gjerne skulle hatt svar på. Det er lite informasjon om tunisisk folkedans på internett, og det lille som finnes er som regel på fransk eller arabisk.
[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=9a1RueM65WA[/embedyt]
Jeg lurte blant annet på hvordan den andalusiske dansen i Tunisia oppstod. Jeg hadde vært flere ganger i Madrid for å studere Reda-teknikk hos Nesma, og der var vi også innom andalusisk dans. Jeg var derfor nysgjerrig på hvordan denne dansestilen ble danset i Tunis og historien bak dansen. Mine to tunisiske danselærere påsto at trinnene fra den andalusiske dansen hadde blitt bevart siden muslimene og jødene rømte fra Tunis til Spania. De tok med seg masse kunsttradisjoner som musikk, dans, arkitektur samt mattradisjoner til Spania. Også den andalusiske dansen er satt på scenen og “ballettifisert” av kjente koreografer opp gjennom årene.
[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=0d0NaF9Zk5Y[/embedyt]
Saida Ben Amor og Imed Amara viste meg gamle tunisiske filmer fra 50-tallet der man kan se kvinner danse i andalusiske drakter til malouf, med klassiske armbevegelser som de repeterte i grupper, iført kostymer som likner de typiske andalusiske draktene. Bevegelsene liknet ikke på de typiske bevegelsene fra de andre tunisiske folkedansene. Denne dansestilen i Tunisia kaller de for arab-andalous, og det er den nasjonale dansetruppen som opptrer med denne stilen i dag. Jeg husker jeg synes det var pussig at de var sikre på at bevegelsene helt sikkert var bevart fra fortidens historie, når det ikke finnes noen dokumentasjon på dansen annet enn malerier av danserne fra den tidsepoken. Men hvem vet..
[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=r0nz2bokbGI[/embedyt]
Imed og Saida fortalte meg videre at den tunisiske folkloredansen ofte ikke blir korrekt representert i vesten. De nevnte navn på flere profesjonelle dansere som hadde tatt noen timer hos dem tidligere, for så å undervise og opptre med Raks Tounsi uten å bruke riktige kostymer, musikk eller dansetrinn. De fortalte også at flere av lærerne i vesten som går for å være spesialister i dansestiler fra de nordafrikanske landområdene (Maghreb dances) ikke representerer den originale tunisiske folkedansen, men mer en fusion eller tunisisk-inspirert dansestil. Jeg spurte om fusion ikke var sosialt akseptert i Tunisias dansekultur, da jeg har sett flere som driver med det. Såkalt Hiphop-tunisian, Tunisian reggaeton og så videre. Men det var visst ikke det som var poenget deres, det var mer at folk kalte dansen for tunisisk folklore når det faktisk bare var noen få originale tunisiske folkloretrinn i dansen. Dette mener de gir et misvisende bilde av hva ekte Raks Tounsi egentlig er.
Saida og Imed, sammen med resten av dansetruppen, arbeider hardt for å ivareta den tunisiske kulturarven gjennom sitt arbeide, og det er derfor truppen er etablert og støttet av kulturdepartementet helt siden 60-tallet og frem til i dag. Helt fra starten har truppen opptrådt på internasjonale festivaler i hele den arabiske verdenen, i tillegg til i Afrika, Asia, Europa og Amerika. De har også vunnet flere priser gjennom tidene, og i Tunisia kan man se deres forestillinger på folklorefestivaler og i statens kulturhus/operaen.
[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=EAl7cnhuiXM[/embedyt]
Jeg har i de siste årene tatt kurs i Tunisia med Khira Oubeidallah, som har vært koreograf for den nasjonale folkedanstruppen, samt hennes elev Rochdi Belgasmi. Det var som å begynne på nytt igjen siden jeg hadde glemt alt jeg hadde lært i 2014.
[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=nCMNBI1nM9k[/embedyt]
Tunisisk dans blir ofte karakterisert som dans med tvistende hofter, men man bruker egentlig hele kroppen, akkurat som i orientalsk dans; hofter, armer, ryggen, magen og bekkenet. Fotarbeidet er ofte mindre synlig under kostymet. Dansen utføres på tå, så det kjennes godt i leggmuskulaturen etterpå. Dansen danses opprinnelig barbeint, men i dag bruker alle treningssko på kurs, inkludert instruktøren. Antageligvis for å redusere belastningen på føttene og resten av kroppen. Fotarbeidet gir grunnlaget for hoftebevegelsen. Ofte er eneren i musikken der tåballen trampes hardt i underlaget, og dermed kommer selve hoftetvisten som en reaksjon på dette på toeren.
På kurs med Rochdi Belgasmi gikk han gjennom mange ulike folkedansstiler, og mange var helt fremmede for meg. Jeg følte meg akkurat som jeg var på nybegynnerkurs i magedans for første gang. Da trodde jeg magedans handlet om noen åttetall og magetriks, men så skjønner man at man har mye igjen å lære. Jeg synes likevel at orientalsk dans har mindre strenge regler for hva man kan og ikke kan gjøre og gir danseren større frihet enn tunisisk dans. Tunisisk folkloredans handler om bevegelser som har et historisk opphav og som er essensielle i oppbyggingen av dansen. Sosialdans er selvfølgelig noe helt annet, der er det er fritt fram så man kan gjøre hva man vil, og jeg føler meg fri når jeg improviserer til tunisisk dansemusikk på diskotekene.
Rochdi har bakgrunn som moderne danser og er en svært pedagogisk instruktør. Han forklarer rytmen og dansens bakgrunn slik at elevene skal forstå hvor bevegelsene stammer fra, og han henviser ofte til gamle videoer av andre dansere som opptrer i den stilen han underviser i. Dessverre foregår halve kurset på fransk, siden fransk er utbredt blant tunisiere, og han går ut i fra at alle som er tunisiske på kurs kan navn på rytmene og byene.
Tunisisk dans er fin trim, og noe av den beste treningen jeg har fått rent kondisjonsmessig. Du tvister og beveger deg mens svetten renner lenge før musikken stopper. Heldigvis gjennomgår han bevegelsene først så man kan repetere disse i looper til musikken. Låtene han bruker er ofte 12-16 minutter lange, siden han helst bruker originalversjoner og ikke nye popversjoner på 3 minutter. På denne måten får man repetert mye mens han sirkulerer rundt og korrigerer elevenes teknikk.
ORDFORKLARINGER
Oriental: På arabisk defineres det vestlige ordet oriental som et adjektiv/en beskrivelse på noe som er østlig/sharki (henvises ofte til det som kommer fra Libanon, Syria, Egypt og andre steder i Midtøsten). Ved beskrivelse av noe fra den arabiske gulf brukes ikke betegnelsen oriental, men “khalij / “khaliji”” som “gulf/fra gulfen”. F.eks Musiqa Oriental = Orientalsk musikk.
Raks Tounsi: Tunisisk dans
Maghreb: “Magreb” er definert som den delen av Nord-Afrika som ligger vest for Nilen og nord for Sahara (inkluderer Libya, Tunisia, Algerie, Marokko, Vest-Sahara og Mauretania).
Fan: Kunst
Ferka: Trupp
Tekstforfatter Amina Ali bor for tiden i Tunisia, hvor hun opptrer og underviser orientalsk dans. Hun har tidligere undervist på Studio Orient og har AATEC instruktørutdannelse. Hun har vært arrangementsansvarlig i Al Farah siden 2014 og ble styreleder våren 2016.