Publisert i Al Farah bladet nr 74/september 2014

En solvarm, strålende junidag er dagen endelig kommet!

Mens turistene surrer rundt på operataket med snøblinde øyne og store kameraer, stiger sommerfuglene i magen min! Og så står hun der plutselig;  store, lille Kristine Adams, og småprater om hvor varmt det er å ha på seg leggvarmere, og den nye neseringen fra India.

Kristine Adams har vært med i dansegruppa FatChanceBellyDance siden 2005 og trent med Carolena Nericcio siden 2003. Det første møtet med Amercan Tribal Style, fikk henne til å sverge på at hun aldri ville dra tilbake. Hun føle seg liten og usynlig bak en vegg av svarte skjørt og skumle, tatoverte damer. Men hun vendte tilbake allikevel. Og ble hekta.

Salen vi er i, er lys og stor, det er høyt opp til taket og en fantastisk utsikt over Oslofjorden. «Det viktigste i ATS», sier Kristine Adams, «er holdningen «. «Det viktigste i i ATS» sier Kristine Adams, «er smilet». «Det viktigste i ATS», sier Kristine Adams, «er kommunikasjonen mellom danserne.» Og så ler hun. Kristine Adams ler mye.

Parallelle føtter, bøyde knær, knipe inn nederste del av magen, avslappa skuldre, albuer opp, avslappa nakke.. og pust! Helt til slutt snakker hun om «prinsesseløftet», dette siste løftet i overkroppen som skal gi en uovervinnelig superwomanlook.

Etter å ha trent hardt på spins fredag kveld, blir vi geleida gjennom historien, fra Jamila Salimpour, via Masha Archer til Carolena Nericcio. Vi ser på hvordan ulike tilfeldigheter, inspirasjonskilder og menneskemøter har gitt oss kostymene og  uttrykkene slik vi kjenner ATS og Tribal Fusion i dag. «Det viktigste med kostymet», sier Kristine Adams, «er likevel hvordan du vil representere deg selv, om kostymet passer sammen med musikken og stedet du skal danse, og hva slags opplevelse du vil gi publikum».

Lørdag kveld er det på med mange lag sminke, skjørt, belte, choli, blomster, smykker og ringer. Og prikken over i’en er et nytt scenesmil som vi har lært tidligere på dagen, og som ikke skal se så påklistra ut.

Det som slår meg mest med Kristine Adams, er utstrålinga og intensiteten hennes når hun danser. Hun forteller om time etter time med terping og repetisjon for å tilfredsstille perfeksjonisten i seg. Og når hun kommer på scenen lørdag kveld, er det vår tur til å se resultatet bak alle treningsøktene. Hun er i konstant bevegelse med hele kroppen samtidig som hun virker helt uaffisert. Hun smiler blidt, armene bukter seg slangeaktig og hun har en enorm tilstedeværelse på scenen.

Søndag morgen er vi tilbake for å øve mer. Bøyde knær, albuer opp, avslappa skuldre… og pust!

Oslo Tribal Belly Dance Fest var beinhardt, lærerikt og utrolig morsomt. Tusen takk til Jorunn Sjølli, Oslo Tribal Bellydance School og Kristie Adams for en uforglemmelig helg!

 

 

Kristine Adams på YouTube:

 

 

Tekstforfatter Ville Nedberg fra Hedmark er utdannet steinerpedagog, og er lærer ved Steinerskolen i Asker. Hennes første møte med orientalsk dans var i Barcelona med Johanna Lozada. Nå er hun elev ved Oslo Tribal Bellydance School