Layali Oriental Dance Festival i Sverige, 2009

Publisert i Al Farah bladet nr 55 desember 2009

Tekst: Catherine Ydstie

Layali Oriental Dance Festival er en årlig foreteelse i Stockholm, og den arrangeres av Ann Larsson, som også driver Layali  Orentaliska Dansakademi. Tidligere har de hatt bl.a. Raqia Hassan, Randa Kamel og Farida Fahmy fra Egypt, og  Amani fra Libanon som gjesteartister. I år var det Diana Tarkhan og Ibrahim el Suezi som var trekkplastrene.

Diana Tarkhan

Layali-festivalen finner du på Facebook

Dette er egentlig et reisebrev fra festivalen,  men jeg har nesten bare lyst til å skrive om  hvor fantastisk jeg synes Diana Tarkhan var.  Fantastisk, fantastisk, fantastisk. Men siden det sikkert blir kjedelig å lese meg legge ut min  nesten pubertale betatthet av Diana  Tarkhan, så kommer derfor litt informasjon  om festivalen. 

[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=Lb0pk66dW3E[/embedyt]

 

Praktisk og behagelig 

Kursene var mange og varierte; persisk dans,  tribal, semsemiya (en spesiell dansstil fra  Suez), khaligi, bollywood, samt tre ulike kurs  med Diana Tarkhan. Jeg slang meg med på alle  Dianas kurs; shimmyteknikk, baladi og  koreografikurs.  

Flesteparten av kursene ble holdt i  danseskolens flotte lokaler i Stockholm  sentrum, og hotellet jeg bodde på, Hotell  Oden, var fem minutters gange fra skolens  lokaler. Veldig praktisk.  

Selve flyreisen til og fra Stockholm (fra Oslo)  er unnagjort på en time, og flybuss fra  Arlanda flyplass og inn til Stockholm senter  tar 40 minutter, så tidsperspektivet er  overkommelig. Flybussen stopper 10  minutters gange fra studio, så det hele ble  reisemessig meget behagelig. For en tur/retur  billett til Stockholm betalte jeg kr 1700, altså  meget behagelig prismessig også

Dansegruppa Layali – fra festivalens show
Solveig Rye Ghatso – fra festivalens show

Show 

Foruten kurs var det danseshow både fredag  og lørdag kveld. Fredag var Ibrahim Suezi  stjernen, og lørdag Diana Tarkhan. I tillegg til  stjernene opptrådte de andre kurs instruktørene, Anns egen dansegruppe Layali i  både soloinnslag og gruppedanser, samt den norske delegasjonen bestående av  Bellystars, som inkluderer undertegnede,  samt soloinnslag ved Solveig Ghatso fra  Tønsberg Magedansstudio og Siri Ydstie fra  Oslo Magedansstudio.

Bellystars fra Oslo Magedansstudio. Dansere: Siri og Catherine

Siri fra Oslo Magedans

Fantastiske Diana 

Da har jeg gjort unna diverse informasjon  om festivalen og kan hengi meg til det jeg har  mest lyst til å skrive om – og det er Diana  Tarkhan 

Diana Tarkhan er en godt voksen  dame, men «still going strong». Hun er  opprinnelig fransk-algerisk og begynte sin  dansekarriere for over 20 år siden i Paris.  Diana har opptrådt på prestisjefulle hoteller  i Tunisia, Marokko og de arabiske emirater.  Etter hvert flyttet hun til Egypt for å ta timer  hos Raqia Hassan og har nå bodd i Egypt i  over tolv år. Hun reiser verden rundt for å  holde workshops og er foruten en meget  dyktig danser og koreograf, også en fantastisk  pedagog.  

Workshop med Diana Tarkhan, Laylaifestivalen 2009

Jeg opplevde henne som en meget  generøs og hyggelig dame som forklarte  bevegelser nøye og presist, og til korrekte  tellinger i musikken. Hun kom ikke med  demagogiske påstander om at hun satt på  sannheten om hvordan en bevegelse skulle  utføres og at alle andre har feil. Hun forklarte  hva hun gjorde og hvorfor hun gjorde det. I  tillegg evnet hun å se an gruppa og tilpasse  undervisningen til nivået til majoriteten– ingen lett oppgave på festivalkurs der det  ofte er særs ulike nivåer på de forskjellige  deltagerne.  

Diana Tarkhan

Min erfaring er at de fleste instruktører bare kjører i vei sitt opplegg  uten å bry seg så mye om deltagernes nivå.  Ofte gjør de akkurat det de har lyst til der og  da, uavhengig av hva kurset har blitt solgt inn  som. Rett som det er har jeg befunnet meg  i en forhåndsannonsert teknikklasse hvor  instruktøren kjører i vei med en koreografi.  Men ikke Diana Tarkhan, nei. Kursene var  akkurat det de hadde blitt annonsert som:  Koreografikurset var et koreografikurs, i  shimmiteknikk-kurset gikk vi gjennom ulike  shimmies, nøye forklart og med tips og ideer  om hvordan ulike shimmies kan brukes i  dansen, særlig i forhold til musikken.  Baladikurset var et kurs om baladi, hvor hun  forklarte kort om dansestilen og vi øvde inn  noen trinn. Så satte hun på musikken, og for  en musikk – den traff som en knyttneve midt  i mageregionen. 

Diana Tarkhan. Foto: Kai Rune Storhagen, aktivioslo.no

«You have to feel and enjoy the movement» sa Diana, «otherwise it’s boring  to look at». Her var det teknikk, danseglede  og følelse i skjønn forening. 

I følge wikipedia er Diana navnet på  en romersk gudinne. Hun var gudinnen for  månen, jakten, skogen og fødsel. Alle sterke  krefter som passer godt til «min» Diana. Der  og da hadde jeg gladelig «gitt bort» mann,  barn og jobb for å kunne fotefølge Diana  tilbake til Kairo og ta privattimer, privattimer  og enda litt flere privattimer. Men musikken  stoppet, timen var over, og jeg var tilbake i  nuet. Stockholms sure høstvind beit, og  hjemme ventet mann, barn og jobb. De  verken kan eller vil gis bort. Men jeg må inn rømme at ideen om i hvert fall en kort uke  i Kairo en eller annen gang for å få en liten  bit til av gudinnen fra Layali-festivalen fortsatt  spinner rundt i hodet mitt.

[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=NIfIJtmJBXo[/embedyt]

 

Tekstforfatter Catherine underviser i magedans, zumba og pilates ved Oslo Magedansstudio og danser i gruppene Bellystars og Kjerringer. Hun er utdannet barnevernspedagog og jobber med funksjonshemmede barn og unge i Nittedal.