Tekst: Solveig Rye Ghatso
Publisert i Al Farah bladet 52 / Januar 2009
Den danske danseren Anna Barner Sarp ga i 2007 ut en bok om magedans: Mavedans og andre folkedanse fra Ægypten. Boken gir en grundig beskrivelse av dansen, rytmen og instrumentene som brukes i den orientalske musikken. Hun skriver også litt om de store stjernene fra Egypt innen dans, film og musikk fra svunnen tid. Boken er prydet med bilder av dansere fra både Sverige, Danmark og Norge. Den er skrevet på dansk og er lett å lese og
forstå. I forbindelse med bokutgivelsen har jeg intervjuet Anna.
Anna Barners nettside finner du her
Jeg har lest boken din og den har blitt min bibel. Du skriver fantastisk godt og du har gjort en grundig jobb med hele stoffet i boken. Det å gi ut en bok er ikke en hverdagslig sak, spesielt ikke når man er danser og ikke forfatter. Det er etter min mening en modig handling. Hvor fikk du ideen fra? Var det slik at du våknet opp en morgen og tenkte «i dag har jeg ingenting å gjøre så jeg tror jeg skal skrive en bok»?
– Mange takk for de rosende ord. Beslutningen om å skrive en bok var mange år underveis. Jeg samlet inn fakta for min egen skyld, skrev små artikler og sammenstykket undervisnings materiale i flere år. Men behovet for en ordentlig bok med all informasjon samlet ble mer og mer påtrengende. Derfor besluttet jeg meg til sist for å skrive boken.
Boken dekker et bredt spekter av den orientalske dansen, og den er på hele 191 sider. Hvor lang tid har du brukt på selve skrivingen? – Selve skrivingen sto på fra februar 2005 til juni 2007. I desember 2005 fikk jeg en prosjektveileder som hjalp meg med å disponere stoffet og sette min skriving i system. Han lærte meg masse. For eksempel at jeg skulle skrive minst tre sider hver dag for å skape flyt, og alltid avslutte dagens arbeid med å lage en ny disposisjon til neste dag for å unngå skriveblokkeringer.
Når en leser boken får en inntrykk av at dette er kunnskap du har båret på et helt liv. Hvor har du hentet fakta til boken fra? – Jeg har samlet fakta og tatt notater hver gang jeg har støtt på noe relevant. Og så har jeg lest engelsk og tysk litteratur om emnet.
Hva var vanskeligst å skrive om? – Det vanskeligste var å beskrive dansens bevegelser. Det ble nødvendig å supplere det kapitlet med en dvd fordi ordene simpelthen ikke strakk til.
Boken din er prydet med mange bilder av dansere fra Norden, også noen fra Egypt, og da særlig dem fra svunnen tid. Bilder av vakre kvinner i flotte kostymer. Var det problematisk å få lov til å trykke disse i boken din? – Nei, det var helt problemfritt. De fleste dansere stiller gjerne fotos til rådighet, fordi de anser det for god reklame. Hvis noen lesere av dette intervju sitter inne med gode dansefoto som de gjerne vil se i kommende bøker, så kan de meget gjerne henvende seg til meg. Dog skal man alltid innhente tillatelse fra fotografen.
Hvordan har responsen på boken vært i magedans miljøet generelt? – Den har vært god. Boken har solgt godt i både Danmark og Norge.
Du har på kort tid fått to barn, og det er i seg selv meget krevende hva gjelder tid og oppgaver. Så har du altså gitt ut en bok i denne krevende perioden. Fikk du støtte fra dine nærmeste under tiden? – Ja, min mann Johannes har vært vidunderlig til å støtte opp om prosjektet, og jeg har fått hjelp av jentene Kitti, Sisse og Karen. Samtidig tok jeg delvis pause fra show og opptredener fordi jeg var gravid. Det ga tid til skrivingen. De to barnefødslene har vært en kjempeinspirasjon – og så er skriving et deilig fleksibelt arbeid: Når babyen sov kunne jeg sette meg foran datamaskinen.
I boken finner vi et kapittel om den orientalske musikken hvor du skriver om både rytmer og instrumenter. Du skriver også litt om islam og musikk. Hvilken bakgrunn har du innenfor musikk? – Jeg er utdannet på lærerseminariet, hvor jeg bl.a. hadde musikk som linjefag. I mitt bachelor- prosjekt skrev jeg om musikk fra Midt-Østen. I forbindelse med skrivingen tok jeg privattimer hos den danske perkusjonist Lars Bo Kujahn for å lære meg å spille litt tabla. Privat liker jeg å synge og spille klaver.
Hvilken musikkstil innen den orientalske sjangeren er din favoritt? – Jeg er vill med det hele.
Du skriver om Oum Kalsoum som er hele araberverdens diva, elsket av alle. De fleste magedansere i vesten elsker også musikken hennes, og danser til hennes instrumentaler. Har du noen favoritt-sangere eller -komponister som lever i dag? – Nei, egentlig ikke. Jeg er ofte meget konservativ i mitt musikkvalg, og søker tilbake i tiden når jeg velger musikk. Farid el Atrache er nok den største komponisten fra den gylne periode, etter min mening.
Kan du fortelle litt om din bakgrunn innenfor dans? – Jeg begynte med standard/latin som seksåring, og har danset siden da. Som 15-åring begynte jeg å danse magedans, og jeg har forsøkt å supplere med mange forskjellige sjangere løpende, som flamenco, afro, moderne, hiphop, ballett mv. Selv om det kun har vært korte kurs eller et enkelt semester, har de alle preget mitt uttrykk som orientalsk danser. I 2004/2005 tok jeg en ettårig utdannelse fra Laban Bevægelsesstudier.
Kan du nevne to av dine beste opplevelser som danserinne? – Opplevelsen blir som regel best når jeg danser til levende musikk. For eksempel har jeg hatt deilige opplevelser på turné med orkesteret Oriental Mood. Jeg slapper mest av når jeg improviserer, og live-musikken tvinger meg til å droppe alle mine sedvanlige forberedelser. Så vil jeg gjerne høre litt om dine verste? – Sukk! Dem har jeg hatt for mange av. Og det er min egen skyld. Jeg er en meget ambisiøs perfeksjonist, som aldri er tilfreds med meg selv. Ofte går jeg utilfreds eller trist hjem fra jobber hvis noe har gått galt. Min selvtillit er høy, men mitt selvbilde er dessverre meget lavt. I perioder har jeg misbrukt dansen og scenelyset for å få den anerkjennelse og ros som jeg ikke kunne gi meg selv. Men jeg jobber med saken og blir langsomt voksen, også på det området.
Hvem er din beste lærer? – Sahra Saeeda, USA. Har du et forbilde? – Mona Said, Egypt, er en danser jeg gjerne vil ligne. Men aller helst vil jeg ha mitt eget personlige uttrykk.
Personlig synes jeg du er en av de beste orientalske dansere vi har i dag. Jeg synes du har en fantastisk eleganse og et spennende utrykk med mange variasjoner. Hva opplever du selv er dine beste egenskaper som danser? – Jeg er pasjonert og elsker dansen med hver celle i min kropp.
Jeg traff deg første gang i Stockholm for en del år siden da du var gjestelærer på en festival hvor jeg deltok på et av dine kurs. Jeg ble bergtatt av deg fra første stund. Jeg opplevde deg som en fabelaktig god instruktør, og det var så inspirerende at jeg reiste til Gerlev i Danmark på et av dine vinterkurs. Siden har det blitt flere kurs. Hva opplever du selv er dine beste egenskaper som instruktør og pedagog? – Engasjement, utdannelse, erfaring og grundig forberedelse hver eneste gang.
Du kan lese en artikkel fra Annas træningslejr i Danmark her
Du skriver om stilarter i boken. Hvilken stilart er din favoritt? – Det skifter litt. Men jeg vender alltid tilbake til klassisk slørdans.
Er det viktig for deg å legge vekt på å holde dansen typeriktig? Foruten korrekte dansetrinn tenker jeg da også på rett kostyme til den dansestilen som fremføres. – Nei, egentlig ikke. Jeg liker selv å eksperimentere og fusjonere dansestiler. Men det er viktig å kjenne dem, mener jeg.
Er du ofte i Egypt? – Desverre ikke. Med to små barn er Midt-Østen ikke mitt foretrukne reisemål for tiden.
De fleste seriøse magedansere legger vekt på at magedansen er sensuell, ikke seksuell. Den er eksotisk, ikke erotisk. Til tross for dette er det mange misforståelser rundt magedans. Hva tror du er årsaken til misforståelsen og hva kan en danser gjøre for å gi et riktig inntrykk? – Det er ingen misforståelse. Dansen har tradisjonelt vært utført i mange forskjellige sammenhenger, også av prostituerte. Vi må bare fortsette å forklare oss og prøve å skape respekt for dansen, så folk ikke mister respekten for oss.
Tekstforfatter Solveig Rye Ghatso driver Studio Orientaldans i Tønsberg som hun startet i 2004.