En hjørnestein i Kristiansand – portrett av Anne Rosa Åkernes

Tekst: Linda Sofie Øye

Publisert i Al Farah bladet nr 46/juni 2007

Anne Rosa Åkernes er en veteran i magedans-Norge. Hun har selv deltatt på utallige kurs, og underviser selv i Kristiansand. Og som fysioterapeut vet hun mer om magedanskroppen enn de fleste av oss.

Arabesque Magedans i Kristiansand

Høy aktivitet

Anne Rosa er født og oppvokst på Sula utenfor Ålesund, utdannet fysioterapeut fra FHB Bergen, men bor i Kristiansand, der hun jobber i privat praksis. Hun har hatt et vell av fritidsaktiviteter, blant annet håndball, korsang, speideren og jazzdans. I tillegg til jazzdansen, har hun også vært innom en rekke andre danseformer og treningssystemer, og hun har utdanning og lang erfaring som aerobicinstruktør. For tiden padler hun havkajakk og finner av og til veien til fjells på ski eller til fots. Selv kunne hun ønske å være mer aktiv: – Jeg skulle gjerne også hatt tid til mer kreative aktiviteter – tegning, maling, søm – som jeg har drevet mer med tidligere. Men etter at magedansen har blitt næring har jeg egentlig ingen hobbyer lenger.

Skingrende musikkanlegg på busser i Tyrkia

I perioden 1985-90 reiste Anne Rosa mye iTyrkia, og det var her hun ble introdusert til skjeve toner og magedans.  – Mitt møte med tyrkisk/arabisk musikk fikk jeg på bussturer rundt omkring i Tyrkia. Musikken ble spilt på dårlige, skingrende anlegg på full guffe , og vi syns det var ustyrtelig morsomt med denne rare musikken og samme låt om att og om att. Jeg fikk så litt danseinstruksjon på fester og sammenkomster fra tyrkiske jenter. Jeg kjøpte med musikk hjem, og prøvde å gjøre de samme bevegelsene foran speilet hjemme. Dette ville jeg lære!

Al Farah bladet nr 46/juni 2007

Hva var det som fascinerte deg da, og har noe endret seg?  – Det var vel fascinasjonen over fullstendig kroppsbeherskelse, i tillegg til at det var en utrolig vakker estetisk opplevelse med myke bevegelser og flott kostyme, rasling i perler og glitter. Jeg har likt best typisk oriental, både å danse selv og å se på, men etterhvert har jeg fått mer og mer sansen for folklore.

Inspirasjon fra hele verden

I Kristiansand ble det på 90-tallet arrangert kurs to ganger i året, og Anne Rosa meldte seg på i 1996. Siden gikk hun på kurs hos danske Louise Frevert to ganger i året og dro til Danmark på sommerskole i noen år. Ellers trente hun «som besatt for seg selv», for å bruke hennes egne ord. Etter en stund fant hun Al Farah.  – Det var fantastisk å oppdage at Al Farah fantes, og siden det på den tiden ikke fantes så mange kurs andre steder i landet, benyttet jeg meg av kurstilbudene som for det aller meste var av god kvalitet. For meg åpnet det en hel verden; til ulike stilarter og til et vell av instruktører og ulike innfallsvinkler. Før det trodde jeg at det bare fantes èn riktig måte.

Etter dette har Anne Rosa hentet inspirasjon fra mange lærere, og hun reiser ofte til utlandet for å delta på kurs. I 2000 var hun på kurs hos Beata og Horacio i København, og har siden vært på intensivuker hver vår og høst i Berlin. Hun er spesielt begeistret for Beata og Horacios pedagogikk, som hun også prøver å bruke i sin egen undervisning. På intensivuken er det alltid gjestelærere, og slik har hun også tatt timer hos Mahmoud Reda, Farida Fahmy og mange andre kjente og mindre kjente navn.

Hun var med på Al Farahs Kairotur i 1998, og har siden reist på årlige studieturer dit og tatt privattimer hos Raqia Hassan og andre egyptiske lærere. Hun har besøkt mange deler av Egypt, som Sinai, Luxor, Aswan og ørkenoasene. Hun har også reist i Tunisia og Marokko.

Har du noen forbilder?  – Det er flere dansere jeg syns er flotte og liker å se på; for tiden syns jeg Virginia Mendez fra USA er flott. Utrolig dyktig, enorm utstråling, teknisk briljant, har puttet inn litt «latin flavour» men er allikevel autentisk egyptisk i sin dans. Hun underviste i Berlin i høst; jeg så henne danse og tenkte jeg måtte prøve en time. Det endte med at jeg meldte meg på alle hennes kurs. Hun skal undervise på festivalen i Stockholm i mai og på Raqia Hassans festival i Kairo i sommer. Anbefales!

Eget magedansstudio

Etter å ha leid diverse lokaler rundt i byen, både til magedans og andre treningsaktiviteter en periode, bestemte Anne Rosa seg for å skape sitt eget treningsstudio. – Jeg ville ha lokaler med nok plass, nok speil, godt gulv, lys og luft, og musikkanlegg med god lyd. I tillegg ønsket jeg å ha det reint og slippe å vasse rundt i sand og støvdotter. Våren 2001 fant jeg et lokale i et industribygg, og startet riving og oppussing med hjelp av min samboer. Når jeg tenker etter var det vel egentlig han som gjorde mesteparten av jobben. Jeg brukte masse penger, 80-90 000 kroner, på å få lagt et ordentlig gulv med sportsparkett med støtdemping. Jeg har trent magedans altfor mange timer på dårlige, harde gulv gjennom årene, og ønsket selv å tilby noe bedre til de som kommer til meg.

Høsten 2001  sto studio klart, og hun flyttet inn i studioet som fikk navnet Arabesque MagedansStudio. Her driver hun også sine gruppeaktiviteter som fysioterapeut, og har noe videreutleie til en Feldenkrais-pedagog. – Etter 5 1/2 år er jeg fortsatt kjempefornøyd med lokalene , og blir glad hver gang jeg kommer dit!

Magedans i Kristiansand

Anne Rosa er den enste som underviser i magedans i Kristiansand. Hun underviser 4-6 timer magedans i uka og holder helgekurs både på studioet og rundt i distriktet. I tillegg blir det endel minikurs for bedrifter, jenteklubber, utdrikningslag osv. Semesteret avsluttes med oppvisning på dansestudioet hver sommer og jul.

Har du noen elever som er «bitt av basillen»?  – Det er noen som er ivrige og går flere ganger i uka, men ikke så ivrige at de reiser landet rundt.

Føler du deg alene med interessen? – Egentlig ikke, men jeg skulle noen ganger likt å ha noen å diskutere/se /høre på sammen med hvis det er ting jeg er usikker på.

Hva legger du vekt på i undervisningen? – Jeg tror at jeg legger opp undervisningen ut fra hva jeg selv ønsker meg: Jeg vil lære noe, få korreksjon på teknikk/utførelse og tips til forbedring. Man skal lære noe om dansens historie og ulike sjangere. Riktig holdning, teknikk, utførelse også videre er selvfølgeligheter, men de fleste som går på kurs har jo faktisk ikke ambisjoner om å bli perfekte dansere, de kommer for å gjøre noe gøy. I tillegg synes jeg at det er viktig å legge inn elementer slik at folk får følelsen av å trene; bli litt varme, svette – kjenne at «nå jobbet magemusklene».

Selvrefleksjon

–  Jeg har selv opplevd å gå hos lærere som markedsfører seg som «Verdens beste», «Nordens ledende», «magedansdronning/-prinsesse» o.l., og syns det har vært både skuffende og litt pinlig når jeg finner ut at det kanskje ikke stemmer helt. Jeg syns det derfor er viktig at man som instruktør er ærlig på hva man kan, hvilken bakgrunn man har osv. Jeg startet selv å undervise på et ganske svakt grunnlag, etter selv å ha danset i knappe tre år. Hvis det allerede hadde vært noen som underviste her da, hadde jeg nok aldri startet med undervisning på det tidspunktet. De første nybegynnerkursene jeg holdt kostet bare en symbolsk sum. Og selv om jeg da var opptatt av å ikke gi meg ut for noe jeg ikke var, så ser jeg i ettertid at jeg allikevel trodde jeg visste og kunne mer enn jeg egentlig gjorde – for jeg hadde jo vært i Kairo og og både her og der.

Magedans og fysioterapi

Kan du si litt om din orientering som fysioterapeut, er du inspirert av nye eller «alternative» elementer?  – Som fysioterapeut jobber jeg mye med aktivitet og gruppetrening. Jeg har videreutdanning innenfor bekkenproblematikk og bekkenbunn, og jobber mye innenfor dette feltet. Jeg er ikke så «alternativ orientert» av meg.

Bruker du magedansundervisningen som trening/terapi for pasienter? – Nei, jeg har egne grupper for pasienter som trenger visse former for trening, og da legger jeg opp treningen med tanke på at det er folk med diverse plager som kommer. På magedanskurs tar jeg utgangspunkt i  at folk er friske, og primært ønsker å lære magedans, ikke for å bli bedre av et eller annet. Unntaket er bekkengrupper der jeg har  lagt inn element fra magedans, men disse er ikke rene magedanstimer. Jeg ser selvfølgelig at magedans kan være gunstig trening også for noen pasienter – veldig mange med bekkensmerter får gode resultatet av denne treningen – og jeg gir selvfølgelig råd hvis det kommer deltakere med spesielle problemer. Jeg skiller bevisst mellom fysioterapi og magedans. Jeg markedsfører meg ikke som magedanserinne når jeg annonserer fysioterapitilbud, og ikke som fysioterapeut når jeg annonserer magedanskurs.

Hva er bra med magedans som treningsform og for hvem?                                            – Først og fremst må man stille spørsmålet: Hva skal trenes?

  • Bedre kondisjon: Det finnes mye mer effektive metoder enn magedans!
  • Øke styrke: Man oppnår kanskje en viss effekt på magemuskler, men ellers liten effekt.
  • Beveglighet/fleksibilitet: Mye å hente.
  • Stabilisering av rygg og bekken: Mye  å hente.
  • Løse opp spenninger i ryggen: Mye å hente.

–  Man får nok en viss aktivitet og kanskje styrketrening av magemuskler. I tillegg jobber man masse med rygg og bekkenstabilitet i form av aktivisering av transverse magemuskler samt ryggens rotatorer. I forhold til å trene kroppsbevissthet, slippe opp og løse opp spenninger og bli mykere og mer fleksibel er det også mye å hente. Og så kan man kanskje tenke. seg at det finnes en dimensjon utenfor tradisjonell treningslære, dvs styrke, utholdenhet og beveglighet, som går på velværefaktor; trening man blir glad av og som kjennes godt for kroppen å gjøre og som ikke minst er gøy. Og det er jo ofte dette man får tilbakemelding fra deltakere om.

Det er ikke så mange norske magedanslærere som har fagbakgrunn i dans. Er det mange lærere som gir usunne råd eller usunn undervisning i god tro?

–  Jeg ønsker å tro at de som underviser som jobb også er profesjonelle nok til å sørge for basiskunnskap om anatomi, fysiologi og treningslære i tillegg til kunnskap og ferdigheter i dansen. Men det er vel en tendens til at man gjør slik som sin egen lærer, uten å tenke over hvorfor. De fleste av oss har hatt haugevis av lærere som ikke er utdannet pedagoger og som absolutt ikke har noen kunnskap om trening og kropp.

Myter/fakta

Anne Rosa mener vi skal være forsiktige med hva vi påstår om magedans.         – Jeg synes det blir slengt ut påstander om magedans i hytt og pine om alt det skal være bra for, og veldig ofte uten nærmere begrunnelse om hvorfor det er sånn. Typiske eksempler er: «Det finnes ikke bekken- og underlivsproblemer i arabiske land fordi der danser all magedans», «magedans forebygger hammertær», «magedans er god trening for bekkenbunns-muskulaturen». Noe av dette er bare oppspinn, noe er i beste fall personlige erfaringer, men hvis det ikke finnes dokumentasjon på dette, bør man heller ikke bruke det som markedsføring eller definere det som sannheter. En annen ting er å si «personlig har jeg erfaring med….» eller «elever har opplevd….» eller lignende.

Dansens utvikling

Du har vært med i miljøet lenge. Hvordan synes du dansen i Norge og andre land har utviklet seg?  – Det er positivt at mange drar ut for å se og lære, og at mange utenlandske gode instruktører kommer til Norge. Mitt inntrykk er at det generelt er heving av kunnskap og ferdighetsnivå. Det negative er at «fesjå-effekten» også har utviklet seg formidabelt i utlandet: Silikon i pupper og lepper, kostymer som kan forveksles med undertøy. Da jeg så de siste bildene fra Kairo-festivalen tenkte jeg: Er det rart at publikum forveksler magedans og porno? Jeg ser ofte ikke forskjell selv.

Hvordan synes du Al Farah har utviklet seg, burde foreningen jobbe annerledes?  – Jeg syns Al Farah gjør en kjempejobb med fester, kurs og blad. Hvis jeg skal kritisere noe så har det vært en viss samrøre angående verv/oppgaver i styret og personlig markedsføring. Dette er ikke bra! Jeg syns Al Farah fortsatt burde fortsette å arrangere kurs med kvalitetslærere, og at instruktører burde være flinkere til å markedsføre Al Farahs kurs. Hvordan er det mulig at et kurs med Yousry Sharif i Oslo kan bli avlyst på grunn av for få påmeldte?!

Sertifisering i magedans

Mener du det burde være en standardisering av magedansundervisningen i Norge?  – Jeg skulle ønske det fantes et kursopplegg for instruktører og en slags sertifisering innenfor følgende emner:

  • Egenferdighet og kjennskap til ulike stilarter
  • Dansehistorie
  • Pedagogikk/instruksjon
  • Musikklære
  • Anatomi, fysiologi, treningslære

Dette er kanskje en oppgave for Al Farah? Jeg ser at man ikke nødvendigvis verken blir en god danser eller instruktør om man gjennomfører et slikt kurs, men det vil i alle fall utfordre de som ønsker å undervise til å jobbe med saken.

Kjenn din magedanshistorie!

Er du av typen som synes blanding av magedans med andre danser/musikk er friskt og utviklende, eller er du opptatt av å beholde magedansens tradisjon og kultur?   – Jeg syns det er viktig å vite hva en gjør. Man bør kunne sin magedanshistore og vært gjennom pensum innenfor stilarter. Ønsker man så å eksperimentere syns jeg det kan være flott i noen tilfeller. Selv har jeg veldig sans for blandingen flamenco/latino/oriental. Det er også bra at noen vil ta være på det tradisjonelle og de kan få lov til å gjøre det; det trenger ikke å være enten/eller.

Obligatoriske spørsmål

Hva er din verste/flaueste opplevelse med magedans?  – Det er ikke èn spesiell episode, men flere opplevelser: Å sitte ferdig av-/påkledt sammen med en gjeng ukjente musikere og vente flere timer, og hele tiden få beskjed om at nå er det bare ti minutter til de er klare; kalde påkledningsrom; musikkanlegg som ikke har bra nok lyd, selv om dette har blitt grundig poengtert; bursdagsbarnet som sitter midt i rommet med bind for øynene og «strippesangen» You can leave your hat on spilles som min entre (ikke avtalt!); det å kjenne at man danser dårlig, og så få det bekreftet av blikk/kommentarer eller total mangel på kommentarer etterpå!

–  Jeg ble bedt om å danse på Axel Jensen-dagene i 2000. Jeg hadde en liten rutine og følte meg litt på gyngende grunn, men takket ja og fikk beskjed om å sende inn noen vitae. Da programmet kom, stod jeg listet og avbildet sammen med alle de kjente forfatterne og artistene som også skulle delta; bl.a. Espen Schønberg; skuespiller bla, bla, og en lang merittlisten på en halvside. Så kom Anne Rosa Åkernes; magedanserinne fra Kristiansand. Det var alt! Alle andre hadde minst en kvartsides merittliste – bare jeg hadde to linjer!

Motion Blur Belly Dancer Close-up

Hva er din beste opplevelse med magedans? 

– Det kan være små øyeblikk da det føles som alt klaffer, en viss respons fra og kontakt med publikum. Å få masse skryt av en lærer man respekterer, og som man vet ikke deler ut ros i hytt og pine.

Intet liv uten magedans

Anne Rosa jobber fortsatt fulltid som fysioterapeut, men ønsker å ha mer tid til magedans. Jeg vurderer stadig å jobbe mindre med fysioterapi for å få mer tid til dans og blant annet slippe å bruke helger til forberedelse, men foreløpig har det ikke vært mulig økonomisk.

Har du noen spesille mål/ønsker for hvor du vil med dansen?

– Det er fortsatt flere steder, festivaler og lærere jeg har lyst til å oppleve. Jeg vil danse og undervise så lenge helsa holder og folk kommer på kurs. Jeg kan faktisk ikke tenke meg et liv uten magedans i en eller annen form!

Motion Blur Belly Dancer Close-up