Tekst: Synnøve Ask
Publisert i Al Farah bladet nr 79/desember 2015
Vi påstår ofte at magedans er godt for rygg og bekken, er sunn for kroppen, er bra for gravide og generelt en kilde til helse og økt livskvalitet. Er det slik? Er denne urgamle dansen i harmoni med moderne treningslære og vitenskap? Er den bra for alle? I så fall hvorfor? Og er det spesielle hensyn å ta som danser og som instruktør?
Synnøve (Serbest) kan du følge på Facebook her
Alle dansers mor
Ingen vet vel egentlig hvor magedansen oppstod for noen årtusener siden, eller hvordan den så ut på den tiden, men det var nok noe forskjellig fra dagens dans. Den har etter all sannsynlighet ikke oppstått som showdans, men fordi bevegelsene er gode og føles riktige og behagelige for kvinnekroppen. I dag bruker vi magedans som sosial dans, som helsebringende gymnastikk, som glad amatørdans og som profesjonell showdans.
Noen av oss husker den gang stjernedanseren Morocco var i Norge og holdt kurs. Påfølgende aften var det middag og dans på en restaurant med bl.a. stjernedanseren selv. En mann fra nabobordet kom over til oss og spurte hvorfor vi var så tydelig oppslukt og fascinert av dansen. «Fordi vi vet hva det krever å lære hver enkelt lille bevegelse av det du ser», svarte vi da. Dessuten var vi i nesegrus beundring overfor Morocco, som i en alder av 64 år var så staselig flott, og som kunne spille fingercymbaler til en heftig trommesolo!
Magedansmiljøet var ganske ungt den gangen, og mange av oss som fikk dansen i blodet på den tiden danser fremdeles. For meg representerer dansen et inkluderende, livsbejaende kvinnefellesskap med varme, styrke , stolthet og integritet, fri for rivalisering, primadonnanykker og paljettnevroser. Det er dette dansen og miljøet har gitt meg, det er dette det handler om, og det er dette jeg ønsker å gi videre til andre!
Hvem er denne dansen for?
Etter 18 år som danser og 24 som fysioterapeut, er konklusjonen min at dansen er for alle som måtte ønske det! Enten man er ung eller gammel, veltrent eller i » dårlig» form, har vondter og stivheter i kroppen , er urolig eller nedstemt, har spesielle behov som graviditet (med eller uten bekkenproblemer) , utfordringer i funksjonsnivå eller sitter i rullestol, er bevegelsene gode, trygge, sunne og skånsomme for kroppen.
Mitt utgangspunkt er den egyptiske stilen. Den er krevende med tanke på teknikk, kontroll og variasjon, og skånsom med tanke på å unngå ekstreme bevegelser og leddutslag. Når dette er sagt, er det ALLTID lurt å kontakte lege/fysioterapeut ved oppstart når du har elever med spesielle behov på kursene dine, i tilfelle det er spesielle hensyn og forholdsregler å ta.
Hvordan kan vi danse oss til en bedre hverdag og bedre helse?
Magedansbevegelser er gode bevegelser, og kombinasjonen med rytme gjør muskelbruken vår mer «økonomisk». De fleste menneskers stressede hverdag og våre daglige gjøremål mangler rytme og balanse. Dette sliter oss ut, vi bruker mer krefter enn nødvendig, og spesielt statisk muskelbruk og spenninger er belastende for kroppen vår. Resultatet er at vi har mindre krefter igjen når dagen er omme, og har lett for å pådra oss slitasje og belastningsskader.
Allerede når vi er i mors liv er vi omgitt av rytme, og vi er programmert for et liv i bevegelse og allsidighet. Magedansen kan hjelpe oss å finne tilbake til dette. Ved lystbetont trening til gode rytmer vil den kunne gi oss bedre balanse, holdning og kroppskontroll, samt mer koordinert og «økonomisk» muskelbruk, uten ytterbelastning på leddene. For den helt utrente er det en god start, siden det gir bedre kroppskontroll og dermed reduserer skaderisikoen. Det gir et godt utgangspunkt for absolutt all annen aktivitet og trening. Jeg grøsser når jeg ser såkalte realityprogram der komplett utrente og sterkt overvektige mennesker skal i form på rekordtid med løping og styrketrening, og der de helst skal slanke vekk mest mulig fortest mulig. Her se det ut til at man helt har glemt å ta hensyn til leddbelastninger, feiltrening og behovet for kroppskontroll, som jo er helt essensielt om du ikke skal trene på deg skader med alvorlig og varig omfang.
Styrke og utholdenhet går etter prinsippet «use it or loose it», det må altså holdes ved like kontinuerlig, mens teknikk og læring varer evig. Har du lært å sykle, kan du det for alltid, enten du vil eller ei. Har aldri hørt om noen som har glemt en haggala, når den først er drillet inn. Litt rusten i hengslene kan vi nok bli, men en bevegelse glemmes ikke når den først er lært.
Hvordan kan vi bli bedre dansere?
Dansen består av mange komponenter: Det kunstneriske/emosjonelle, det kulturelle, samt de tekniske og fysiske ferdigheter. Alt henger sammen: Når man har respekt for og innsikt i det kulturelle og mestrer det tekniske og fysiske, vil man også føle seg bedre emosjonelt og stråle mer på scenen, eller også være en mer inspirerende underviser. En god «treningssession» bør være lystbetont, inspirerende, inkluderende og strukturert. Ei treningsøkt bør inneholde oppvarming, teknikk og tøying, og tilpasses gruppens og individets nivå.
Med utgangspunkt i treningslære og fyioterapi vil jeg nedenfor ta for meg de tekniske og fysiske aspektene i forbindelse med undervisning. Fysiske krav til dansen vil være svært forskjellig fra person til person, og kommer an på hvordan man velger å utføre sin dansekunst. Generelt kan man si at styrke, smidighet, balanse, teknisk presisjon/kontroll, utholdenhet, stabilitet og koordinasjon er de viktigste faktorene:
Styrke trengs i ben og sete, særlig om du ønsker å gå dypt ned mot gulv, og komme deg grasiøst og uanstrengt ned og opp fra for eksempel knestående eller sittende. Funksjonell trening som for eksempel knebøy anbefales.
Smidighet: Avslappet, myk muskulatur behøver vi først og fremst for å ha balanse i muskulaturen vår; noen muskler har tendens til å bli for stramme og spente slik at vi blir svake i de motsatte musklene. Eksempler på slike muskler er den store brystmuskelen, som når den blir for stram kan gjøre at vi får en lut holdning i overkroppen, og hofteleddsbøyeren, som kan begrense bevegeligheten ved for eksempel hofteruller, sirkler og åttetall. Vi tøyer de andre musklene vi har brukt i treningen for at de skal slappe av og komme tilbake til rett lende etter bruk. Tøying kan godt merkes som et kraftig strekk, men skal aldri gjøre vondt. Det setter muskelen i forsvar, og øker risikoen for strekkskader. Den tekniske delen av dansen krever mengdetrening og masse tålmodighet.
Det spesielle med magedansen er at det krever mye av kjernemuskulaturen, de små og dype mage-ryggmusklene, balansen og muskelstillingssansen. Kjernemuskulaturen skal være stabil og sterk, presis og utholdende, gi god holdning og være base og utgangspunkt for bevegelser av armer og ben.
Er det noen som ikke bør danse?
Når jeg sier at denne ansen er for a le, så mener jeg nettopp det. Den kan tilpasses alle aldre og funksjonsnivå, og inkludere alle som har et ønske om å danse. Er du i tvil eller føler deg usikker, enten for egen del eller for en av dine elever, så sjekk alltid med helsepersonell, eventuelt be om legeattest før du går i gang. Som en tommelfingerregel kan man si at aktiviteten ikke skal provosere smerter og plager.
Ryggplager og magedans
Muskel-/skjelettplager er svært utbredt og koster samfunnet enorme summer hvert år. Ifølge tall fra Oslo Universitetssykehus/Formi har ca 80% av befolkningen hatt plager fra muskel- og skjelettsystemet siste måned. I 2010 var det årsaken til over 10 millioner sykefraværsdager, og samlet kostnader beregnes til mellom 37-44 milliarder kroner per år!
De vanligste ryggplagene sitter i korsryggen. 60-80 % av oss har vondt i ryggen i løpet av livet. Det er i den store sammenhengen liten korrelasjon mellom ryggplagene (smerte og funksjonstap) og røntgen-/MR-funn. Hvorfor det er slik har man ikke helt svar på enda, men funksjon- og belastningsmønster synes å spille en større rolle. De lange ryggstrekkerne er svært ofte for stramme og dominerende, samtidig som magemusklene er for svake, og det er liten aktivitet og kontroll i de mindre, dypere og svært viktige koordinasjons- og stabilitetsmusklene.
Nyere forskning viser at trening og aktivitet er det mest effektive virkemiddelet mot kranglete rygger. Videre viser studier at bekkenkontroll, tverrgående og skrå magemuskler, dype ryggmuskler, altså «muskelkorsettet» vårt, er viktige komponenter her. Og hvilken treningsform er vel bedre til å trene akkurat dette enn nettopp magedans? Det er også definitivt den gøyeste!
Barn i magen og magedans
Magedans har gjennom historien hatt stor plass i gamle fruktbarhetskulturer også i våre dager, som fødsels- og fruktbarhetsdans.
De fleste svangerskap forløper normalt, og kroppen gjennomgår en del normale fysiologiske endringer under graviditeten. Noe av det som merkes mest er at bindevevet i kroppen blir løsere. Dette er en normal hormonell endring som er nødvendig for at bekkenet skal kunne gi plass til barnet ved fødsel. Det fører dessverre også til en tendens til å få strekkmerker, svakere bekkenbunn, dårligere balanse, utsatthet for å «vrikke ankelen», åreknuter og hovne føtter. Alle bekken blir altså løsere under svangerskapet, men hvorfor noen får smerter i bekkenet og nedsatt funksjonsnivå, såkalt bekkenløsning, har man intet enkelt svar på. Magedans har gunstig påvirkning på denne tilstanden, fordi man staibliserer bekkenet og bedrer koordinasjon og kroppsbevisshet, som igjen fører til at det blir lettere å kjenne sine egne grenser. Spesielt 8-tallsbevegelsene og kameler får fatt i de skrå, tverrgåenede og dype mage- og ryggmusklene.
Gode råd: husk bekkenbunnen! Den får ikke automatisk trening gjennom at man danser, men utsettes derimot for større trykk ved bruk av magemuskler. Bruk mest mulig øvelser med vekten jevnt fordelt på begge ben, og skift side ofte. Unngå store bevegelser, harde stopp, snurrer og annet som gir vrid i bekkenet.
Visste du at barnet liker å danse?
Det føler rytmer og lyd tidlig i svangerskapet og vil kunne gjenkjenne musikk og stemmer etter fødselen. Barnet sovner ofte når mor danser; bekkenet fungerer som en vugge, og barnet faller i søvn. Bevegelse og sansestimulasjon er generelt godt for barnets utvikling, særlig for nervesystemet.
Bruker man magedans under selve fødselen, stimulerer man til aktivitet som ifølge undersøkelser bidrar til kortere og lettere forløp. Bevegelse og aktivitet i seg selv, helst i oppreist stilling, forkorter åpningstiden. Kameler, shimmy, hofteruller og åttetall funker bra!
Friske gravide kan bruke bevegelsene uten risiko gjennom hele svangerskapet og fødselen, så lenge man klarer og føler for det. Etter en normalt forløpende fødsel bør man vente med magemuskeltrening, kameler og lignende i seks uker.
Kroniske smerter og magedans
30 % av nordemenn opplever kroniske smerter av et eller annet slag, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet. Kvinner er mer utsatt enn menn, og dette utgjør den største årsaken til langtids sykefravær og uførhet. Årsakene kan være mange; en skade som aldri ble helt bra, reumatisk sykdom eller kroniske smerter i hele kroppen som man enda ikke vet årsaken til, ofte kalt kronisk smertesyndrom eller fibromyalgi. Dersom smertene varer over tre måneder begynner nervesystemet å tilpasse seg og «lære» smerten, som slik blir stadig mer kronisk. De fleste som får diagnosen fibromyalgi har hatt årevis med smerter i hele kroppen. De har gjerne prøvd veldig mye forskjellig behandling med varierende hell, og er lei av å prøve ting som ikke funker. De bruker mye tid og krefter på å klare seg i arbeidslivet, og strever med å få aksept for en sykdom som ikke vises på overflaten. Sykdommen har ofte blitt utløst av lang tids overbelastning. Kroppen er under konstant stress, med bl.a. muskelspenninger, forstyrret nattesøvn, og høyt nivå av stresshormon.
Jeg har hatt elever på kursene mine som har kunnet danset i timevis og vært smertefrie etterpå. Det er riktignok nok ikke gjennomsnittet, men i magedansen bruker man dype og indre muskler som ikke har vært så mye i bruk før, som man ikke er vant til å overbelaste, og som man dermed ikke er vant til å registrere smertesignaler fra. Det blir som en energireserve og smertelette. Dessuten vil dansen i seg selv, og det å være i et positivt miljø, øke mestringsfølelsen og utløse endorfiner; kroppens eget smertestillende stoff. Samtlige fibromyalgipasientene jeg har behandlet, har hatt godt av å trene stabilitet og koordinasjon i rygg, skuldre og hofteparti. Og jeg spør igjen: Kan det gjøres på en bedre måte enn i magedansen?
Som representanter for og utøvere av denne urgamle dansen, kan vi stå rak i ryggen og vite at den er i harmoni med moderne prinsipper for trening, terapi, og forebyggende helse. Vi kan implementere tradisjonell trening til å bli bedre dansere selv, og når vi skal lære den videre til andre tilpasser vi vår tilnærming til den enkeltes utgangspunkt. På den måten kan vi med magedans tilby et godt alternativ til alle som vil gi bevegelsene, treningen og livet en ekstra dimensjon.
