Kitija kommer opprinnelig fra Latvia, men bor og jobber som magedanser i Bergamo, Italia. Hun har danset magedans i 17 år og jobbet som instruktør i 10 år. Kitija studerer arabisk rytmologi med Chronis Taxidis, som er profesjonell musikklærer og perkusjonist.
Hvilken låt danset du til og hva fikk deg til å velge denne låta? Låta heter “Boss we shouf”. Jeg valgte den fordi jeg hadde masse energi når jeg skulle lage koreografien min og trengte en låt som fungerte til det.
Hva var din motivasjon for å bli med i DOTY (Dancer of the Year)? Jeg har drevet med magedans i 17 år, og jeg har gått fra å være elev til assistent til medlem i en showgruppe og nå til å undervise selv. Jeg har ambisjoner om å undervise ikke bare i Italia, men flere steder, og tenkte at da må jeg få vist meg fram og se hvordan jeg blir tatt i mot.
Hvordan forberedte du deg til konkurransen? Min personlige prosess er ganske rask. Jeg lager en koreografi på ca. en uke, og da tenker jeg kun påstrukturen i dansen. Senere filmer jeg og begynner å jobbe med de tekniske detaljene. Mange ganger kan hvordan jeg føler jeg danser ikke helt stemme overens med det jeg ser på filmer av meg selv. Så jeg synes det er viktig å filme for så å se på dansen på filmen med et kritisk blikk i stedet for å bli skuffet etter konkurransen. Man må kunne evne å se hva som kan forbedres og fikses. Å filme dansen er et godt hjelpemiddel. Jeg tenker det er det vanskeligste når man gjør alt selv.
Det er viktig å beholde roen og ikke stresse på scenen under konkurransen, selv om ikke alt går hundre prosent perfekt. Å konkurrere krever 100% konsentrasjon og 200% utholdenhet. Bare 3 minutter på scenen inneholder alt arbeidet som er gjort på forhånd; ikke bare treningen til konkurransen, men all annen trening. I løpet av disse tre minuttene er det viktig å være fokusert og ikke kaste bort år med arbeid fordi du for eksempel føler det er noe galt med arabesken.
Hva tenker du om å konkurrere i magedans? Konkurranser er for meg det beste verktøyet til å utfordre meg selv, mine evner som koreograf, tilstedeværelse på scenen, utseendet, og også rent mentalt. Det er stor forskjell på å danse kun for glede og å danse for dommere. Konkurranser kan gjøre deg bedre raskt, fordi du jobber mye i forkant av konkurransen. Det ser jeg både på meg selv og mine elever.
Å konkurrere i magedans er litt som å spille lotto; alle dommere har ikke samme preferanser for stilart, kostyme og din energiutstråling. Orientalsk dans er ikke bare en sport, det er et veldig individuelt uttrykk, og du kan bare være deg selv. Derfor vil tilbakemeldinger på stil, uttrykk og koreografi ikke være like overalt.
Hvor mye tid legger du i dansen, og hva vil du med dansen? Jeg er danser på fulltid og underviser på en danseskole hver dag mandag til fredag, i tillegg er helgene ofte fulle av oppdrag. Dagene fylles med å holde meg selv i form og å lage koreografier til meg selv og til elevene på danseskolen. I perioder reiser jeg mye for å delta i konkurranser eller være gjesteartist på festivaler, og jeg må jobbe intensivt med forberedelser til dette.
Å være magedanser på fulltid er ikke en jobb man kan ha fra 8-18, det er en livsstil hvor du jobber 24 timer i døgnet. Jeg kan våkne midt på natta av at jeg bare må koreografere, fordi jeg har fått en akutt “muse” som ikke vil la meg sove.
Musikkforberedelser kan være et mareritt fordi for å klippe musikken bør du ha god kunnskap om hvordan det gjøres, og det er ikke alt som lar seg klippe til riktig lengde til konkurranser. I forhold til kostymer har jeg i mange år hatt en designer som kjenner mine preferanser og behov, så det er det minst stressende for meg.
Min hovedinteresse med dansen er å undervise. Jeg ønsker å gjøre dansen tilgjengelig for alle, også for de som kanskje tror at de ikke kan danse. Jeg tror ikke talent er det viktigste for å bli en god danser, men hardt arbeid og dedikasjon.
Det å danse kan gi en følelse av kjærlighetssorg hvis undervisningen ikke er riktig, og jeg ønsker at alle mine elever skal være lykkelig forelsket i dansen.
Hva er din styrke som magedanser – og hva er din svakhet? Min styrke er min utholdenhet. Jeg bryr meg lite om hvor mange ganger jeg får et “nei”, eller hvor mange ganger jeg ikke passer inn. Jeg vil kjempe meg fram. Hvis man ikke passer inn betyr det ikke at man er dårlig, men at de andre kanskje har andre prioriteringer. Min svakhet er at jeg er perfeksjonist. Jeg forsøker å ikke dømme meg selv for hardt for alle små feil jeg gjør. Min erfaring er at det kan være ødeleggende for kreativiteten.
Hva gjør du når du ikke driver med magedans? Jeg har ikke så mye tid til hobbyer, men jeg er veldig nysgjerrig av natur så jeg liker å lære meg nye ting. Jeg samler på og tester ut nye skjønnhetsprodukter og gjør min egen negledesign. Dessuten er jeg glad i å lese psykologi og sosiologi. Det hjelper meg til å forstå mine studenter bedre og gjør meg til en bedre instruktør.
