Baladi Camp 2016

Tekst: Amina Ali

Foto: Maikki Fonneløp og Kenneth Sporsheim

Publisert i Al Farah bladet 82/september 2016

I juni ble Norges første Baladi Camp arrangert, med Guy Schalom og Magdy Tewfik som instruktører og musikere. Deltagerne kom fra alle kanter i Norge, og i løpet av én helg fikk de trene på improvisasjon til levende musikk og opptre på showet Banat el Balad. Campen var utsolgt og helgen ble en stor suksess. Vi tok en prat med prosjektansvarlig Maikki Fonneløp på Studio Orient.

Hvordan oppsto ideen til Baladi Camp?  Baladi Camp er et ektefødt barn av en åpenbaring jeg fikk for noen år siden. Jeg hadde kommet til et punkt der jeg hadde blitt teknisk god, men manglet arenaer der jeg kunne utforske egen stil. Jeg hadde allerede reist regelmessig til utlandet i flere år for å få inspirasjon, men fant ikke ut hvordan jeg kunne utvikle meg videre her hjemme. Det var ingen som tilbød kurs i improvisasjon, det var ingenting med levende musikk, og alt dreide seg om koreografier. Så tok jeg et impro-kurs med Orit Maftsir på Shimmy in the City-festivalen, og det var som om jeg ble vekket fra en dvale! Endelig var det noen som kunne lære bort teknikker for improvisasjon, endelig kunne jeg danse uten å måtte følge noen andre eller føle at noe jeg gjorde var feil. 

Orit anbefalte meg å dra på Eilat-festivalen i Israel, og det var her jeg fikk smaken på å danse til levende musikk. Eilat har nemlig sitt eget orkester som spiller fra morgen til kveld, ute ved bassengkanten og inne i dansesalen. Vi danset til shaabi, oriental og Oum Kalsoum. Vi improviserte saidi og trommesoloer. Ingen brydde seg om hvordan noen danset, ingen studerte andre for å se hvor flinke de var. Alle var opptatte av å slippe seg løs og ha det gøy, både lærere, elever og arrangører. Utenom kurs og show var det som et kontinuerlig arabisk disco i 25 varmegrader. En helt fantastisk følelse! Eilat fokuserer nemlig på danseglede, noe som i mange år har vært et slags skjellsord i Norge. Det blir som å skille mellom det å ha god teknikk og det å ha danseglede, som om det ikke er mulig å ha begge deler. Dina sier «technique kills the dance», men hun mener jo ikke at teknikk ikke er viktig. Poenget er om man lar musikken eller teknikken lede dansen.

Fortsett å lese «Baladi Camp 2016»