Tekst: Helene Skaugen
Publisert i Al Farah bladet nr 92 / April 2020
Gjennom årenes løp har jeg opplevd mye på dansefronten. Jeg har fått servert mange historier, både morsomme, pinlige og sjokkerende. Flere har fått meg til å le så hardt at tårene har trillet i flere år etterpå, spesielt de jeg har vært med på selv i fellesskap med andre dansere.
Nylig var jeg på oppdrag med en kollega hvor vi hadde en grand entré med isis-vinger ned en vindeltrapp. Da jeg skulle begynne å gå ned trappen som andre danser oppdaget jeg til min forskrekkelse at vingene satt fast i døren bak meg! Jeg prøvde å åpne døren, men den var låst. For å åpne døren måtte vi ha et nøkkelkort og det lå på gulvet foran meg, men siden jeg satt fast rakk jeg ikke ned til det. Først sto jeg og røsket i døra før det slo meg at jeg måtte ta nøkkelkortet! Så sto jeg halvbøyd og prøvde å nå kortet uten hell. Til slutt sto jeg og lirket vingene ut av døren og prøvde å ikke rive de i stykker. Det verste var at publikum sto og så opp på hele denne episoden uten at jeg visste det. En skikkelig classy entrance der jeg sto og lirket stoffet ut av dørsprekken… Heldigvis var gjestene strålende fornøyde og så imponerte over et så proft opplegg!
Jeg tror alle dansere har noen godbiter i minnebanken, så jeg bestemte meg for å teste teorien ved å be flere av mine kollegaer om å dele sine mest minneverdige danseopplevelser med Al Farahs lesere. Her er noen av de morsomste, beste og verste danseminnene til dem jeg har spurt.
