Portrettintervju: Marte Kjøll del 1

Tekst: Maikki Fonneløp

Publisert i Al Farah bladet nr 93/oktober 2020

Marte finner du på Facebook

Marte finner du på Instagram

Velkommen tilbake, selv om du bare er innom for en kort periode. Hvordan har det vært å komme tilbake til Norge etter så mange år – først korona-isolert, og deretter på sommerferie?

Det har vært en ekstrem omstilling i hvert fall! Jeg har en venninne som alltid snakker om «death and rebirth» når hun snakker om endringer i livet, og nå har jeg skjønt veldig godt hva hun mente. Det har jo først og fremst vært traumatisk – først sa jeg opp jobben min i den veldedige organisasjonen jeg grunnla og har viet ni år av livet mitt til. Meningen var at jeg skulle starte en ny, norsk-registrert organisasjon så jeg hadde større innflytelse på hvordan det ble drevet, men så kom Covid-19. Jeg hadde opprinnelig tenkt å overleve pandemien i Kairo, men så fikk mamma panikk da EU stengte, og etter noen desperate telefoner kastet jeg meg på ett av de siste flyene som gikk før det ble lockdown i Kairo. Så var det å sitte alene i karantene i Oslo, livredd for alle jeg kjente i Kairo som ikke tok dette så seriøst som jeg ønsket. Det var da jeg lærte at hvis man kun holder seg til NRK-nyheter så slipper man unna veldig mye unødvendig angst og redsel…!

Fantastiske, overveldende, nådeløse Kairo

Da jeg dro fra Kairo var det masse snakk og skriverier om immunitet, og jeg hadde forventet å bli smittet på reisen, så i mitt lille urealistiske hode så tenkte jeg at kanskje jeg ville bli immun og kunne dra tilbake innen noen få måneder. Akkurat DET skjedde jo ikke. Så ja, det har vært en voldsom omstilling. Jeg måtte ta sovetabletter i flere måneder, ikke bare på grunn av korona, men også fordi det var sånne heftige omstillinger privat. 

Intervjuer og intervju-objekt på Raqs Madrid.

Og så er det alle dyrene mine, da. Selv om jeg sa opp i PFK har jeg fortsatt hunder og katter som jeg har ansvaret for, og det er klart at det gnager i hjertet hver eneste dag. Det er et stort økonomisk ansvar å skaffe til veie nok penger for at de skal få mat og medisinsk behandling ved behov (mamma, hvis høyeste ønske i livet har vært at jeg skal komme hjem til Norge og opprette en sparekonto, klikket helt da hun skjønte at all lønna mi går rett til Egypt), men det er også et intenst savn selvfølgelig. Jeg savner så inderlig å klemme hundene mine, og å ha en katt eller ti malende rundt meg!

Fortsett å lese «Portrettintervju: Marte Kjøll del 1»