Tekst: Maikki Fonneløp
Publisert i Al Farah bladet nr 93/oktober 2020
Hvordan vil du beskrive dansens status i Kairo akkurat nå? Og hva med dansernes status?
Dansere vil aldri ha status i Egypt så lenge kvinner generelt ikke har status. Den høyeste statusen en kvinne kan få, er å være «ærbar», først for familien sin, og så mannen sin og hans familie. Dette inkluderer å dekke seg til, ikke tilbringe tid med personer av motsatt kjønn hun ikke er i slekt med, være jomfru til hun gifter seg, og så være en god kone og husmor, dvs stort sett en tjener for mannen sin. Jeg blir helt gal når jeg hører egyptiske menn si ting som «ja, du snakker om undertrykkelse, men det er mamma som er sjefen hjemme hos oss!» Nei, mora di er ikke «sjefen» fordi hun kjefter litt og det er hun som bestemmer om dere skal ha poteter eller ris til middag. Så lenge hun ikke har en egen inntekt, ikke kan ta selvstendige valg, kan bli mishandlet hjemme og alle, inkludert politiet, synes det er ok, og alle mennene i hennes liv, inkludert onkler og tremenninger, føler at de har rett til å bestemme over hennes liv, så er hun dessverre ikke noen sjef, ikke engang i sitt eget liv.
Alle de jublende, dresskledde mennene som du ser på danseres bryllupsopptredener, de ville aldri giftet seg med en danser, aldri tillatt noen kvinnelige familiemedlemmer å danse. Dette visste jeg da jeg kom til Kairo, men det ble virkelig innprentet i meg da jeg flyttet ut av den velstående bydelen jeg bodde i og inn i et landsbyområde ved pyramidene. De fleste egyptere lever ikke som de rike menneskene man ser i fancy videoer, og når de tenker på en danser, så tenker de på en «farah baladi» danser som suser rundt i miniskjørt og skræver på scenen for kanskje å få seg en «ekstrajobb» når dansingen er over. (Jeg fordømmer ikke dette, de gjør det de må for å overleve.)
