Publisert i Al Farah bladet nr 51/november 2008
Tekst: Solveig Rye Ghatso
27. mars 2008 møtte tyve reiseklare Egyptfarere opp på Gardermoen med kurs mot Kairo. Det var 15 deltagere fra Tønsberg Magedansstudio i regi av undertegnede og fem fra Madam Qadam orientalske magedansskole.
Jeg sto som hovedreiseleder denne gangen. Selv har jeg vært i Egypt mange ganger, også sammen med noen av deltagerne som var med denne gangen, deriblant to av mine elever med sine ektemenn. Den ene er lege av yrke, så vi har vår egen reisedoktor med oss. Men for de fleste var det første gang de skulle til Egypt, og forventningene var store. Jeg tror jeg med sikkerhet kan si de ble innfridd under vårt ti dagers opphold, ledsaget av vår egyptiske guide.
Etter få timers søvn på et hotell som var helt ok med de typiske trange heisene en finner overalt i Kairo og en frokost som også er typisk for et trestjerners hotell, det vil si kjedelig, bar det til Gizaplatået for å besøke pyramidene. Selv har jeg vært der en rekke ganger, men opplevelsen er like mektig hver gang. Lenge før ankomsten ser vi pyramidene, de ruver over landskapet der de står badet i solen. Vi kan ikke forestille oss hvor store de er før vi står der. Det er en helt ubeskrivelig følelse, noe man må oppleve for å forstå.
Museum og skopuss
Etter pyramidebesøket og en matbit som ble inntatt på en båt ved elven Nilen, dro vi til Kairo museet. For å få med seg alt det som museet har av skatter, må en bruke flere dager. Det hadde ikke vi tid til, og da er det godt å vite at det kommer flere anledninger.
Etter å ha kranglet oss gjennom Kairos trafikk, nådde vi vårt mål for kvelden, Kairos eldste basar område, det velkjente Khan el Khalili. Her gikk det heftig for seg med shopping. Jeg tok med meg gjengen, inkludert mennene, til de butikkene hvor jeg selv handler myntbelter og kostymer. Hos noen av dem er det ikke rom for å prute og det er i grunnen ganske behagelig. Du får en pris og det er det. Selv har jeg lært meg kunsten å prute. Til å begynne med fant jeg det meget vanskelig, men så lenge en kan gjøre det med verdighet og ikke simpel frekkhet, føles det greit. Til dere som ikke har vært der før kan jeg fortelle at det er meningen at en pruter på det meste av det en finner på dette markedet. Det kan være moro når en først begynner, men det lønner seg å være uthvilt – det er ganske slitsomt.
Inne i selve basarområdet er det en fem stjerners restaurant som heter Naguib Mahfouz. Den har fått navnet etter den avdøde forfatteren som fikk Nobels litteraturpris for Kairo-triologien. Der er det godt å slappe av innimellom ivrige kjøpmenn som vil vise frem det helt spesielle de har å by på. På Naguib Mahfouz serverer de god mat til en helt grei pris. En kan også bare sette seg ned å nyte en vannpipe, noe å drikke og høre på musikk fra et to- eller en-manns orkester. Fast inventar er også en liten, gammel mann som pusser sko. Det er en opplevelse i seg selv, så om du har tenkt deg dit, ta på deg sko som kan pusses.
