Oslo Oriental Dance Festival – Dancer of the Year 2015
Tekst: Miriam Embla
Publisert i Al Farah bladet nr 77/mai 2015
Polske Rozalia, som vant andreplassen i proffkategorien, er veletablert som instruktør og prisvinnende danser i Europa.
«Dans alltid for publikum. Ikke for dommerne. Publikum kan gi deg ekstra kraft. Og det er da dansen blir magisk.» Rozalia.
Hvem er din hovedlærer/mentor? Jeg har ikke én hovedlærer. I begynnelsen tok jeg timer hos gamle arabiske dansere i Dubai. Senere jobbet jeg med russiske koreografer og nå går jeg i lære hos egyptiske stjerneinstruktører.
Hvilke dansere inspirerer deg? For meg er Randa Kamel på en klar førsteplass i verden. Hun har alt som en magedanser bør ha. Perfekt teknikk, energi, karisma og orientalsk følelse. Jeg henter inspirasjon fra egyptiske dansere som har vært mine lærere: Nour, Tito, Wael Mansour er etter min oppfatning helt fantastiske.
Hva motiverer deg til å delta i konkurranser? Før jeg startet med magedans drev jeg med selskapsdans og latindans. Jeg begynte å danse da jeg var 4, så jeg har drevet med konkurransedans nesten hele livet. Jeg er vel avhengig av adrenalin, tenker jeg! Selvfølgelig er det også spennende å opptre på show, men konkurranser vekker mer følelser i meg. Når du vet du skal konkurrere med andre dansere legger du mer energi i forberedelsene av dansen, kostymene, koreografien – av alt, egentlig. Dette gjør du ikke bare for resultatet – det er bare toppen av kransekaka – du gjør det av respekt for de andre danserne. I tillegg føler jeg som lærer at mine elever forventer at jeg fortsetter å utvikle meg og at jeg viser meg på mange scener, også i konkurranser.
Hva er navnet på sangen du danset til og hvem er artisten? Hvorfor valgte du dette stykket? Det var «Opening Song» av Aheb Masr. Jeg valgte denne fordi den er myk og lett og har en melodi som skifter – akkurat som følelsene til en orientalsk kvinne.
Hvorfor valgte du å opptre på Dancer Of The Year på Oslo Oriental Dance Festival i år? Helt ærlig så ser jeg på alle mine magedansreiser som en sjanse til å se nye steder og til å besøke venner over hele verden. I Oslo har jeg veldig gode venner og jeg har lenge ønsket å besøke byen. På internett fikk jeg et godt inntrykk av Dancer Of The Year-konkurransen.
Hva var ditt inntrykk av festivalen? Jeg har et veldig godt inntrykk. Alle har vært svært vennlige mot meg og veldig åpne. Jeg følte meg vel blant de andre danserne. Garderoben var fantastisk! Godt med plass, speil og komfortable sofaer. Dette er sjeldent i konkurranser. Jeg likte ikke scenen, fordi den var veldig mørk og trang. Men atmosfæren var så fin og positiv. Det synes jeg er det viktigste.
Som en erfaren konkurransedanser, har du noen tips og råd til dansere son vurderer å konkurrere for første gang? Først av alt bør du ikke vente med din første konkurranseopptreden til du føler deg klar. Vi dansere er perfeksjonister, så vi er aldri helt klare. Det er alltid noe som kan bli bedre. Mitt andre råd er å danse ofte og på så mange konkurranser som mulig. Resultatet av én konkurranse viser hverken hvilket nivå du er på eller hvem du er som danser. Det viser kun resultatet av én dag. Ved å delta ofte blir du en sterkere utøver og du distanserer deg mer til resultatet. Dette er etter min mening noe av det viktigste med å konkurrere. Du må forstå at den ene dagen er du på topp og neste dag er du på bunn. Å forberede seg til en konkurranse gir en veldig god følelse. Jeg elsker følelsen etter trening, at jeg utvikler min dans. Og en ting til – dans alltid for publikum. Ikke for dommerne. Publikum kan gi deg ekstra kraft. Og det er da dansen blir magisk.
Tekstforfatter Miriam Embla er en Oslo-basert danser med tribal fusion magedans som spesialitet. Hun har utdannelse innen billedkunst og kulturledelse, har vært redaktør for Al Farah Magasinet og underviser ved Oslo Tribal Bellydance School.
