Oslo Oriental Dance Festival – Dancer of the Year 2018
Tekst: Catherine Ydstie. Foto: Andre Elbing
Publisert i Al Farah bladet nr 88/juli 2018
- Christina, du kom på tredje plass i konkurransen. Var det forventet?
Da jeg først så deltakerlista så gjettet jeg på at Nina tok førsteplassen, Marte andreplassen og jeg tredjeplassen. Men jeg hadde ikke fått med meg at Solveig også skulle delta. Da jeg oppdaget navnet hennes på lista så tenkte jeg at hun sikkert kom til å vinne. Jeg oppfatter det som at hun omfavner den klassiske orientalske stilen som ingen andre i vår generasjon i Norge. Ja, jeg må nok si at jeg er en stor fan av Solveig. Med Solveig i konkurransen måtte jeg justere min egen plassering til en fjerdeplass, som i mitt hode var en helt rettferdig plassering. Både Nina og Marte har danset lengre enn meg og stilte med egen koreografi, noe jeg oppfatter som at dommerne setter pris på. Så jeg ble veldig overrasket da jeg hørte navnet mitt, og er mer enn godt fornøyd med resultatet.
- Hvilken låt danset du til, og hva fikk deg til å velge denne låta?
Jeg danset til låta ”Cairo Storm” og en koreografi av Siri Ydstie. Det var Siri som hjalp meg med å finne denne låta, alt jeg liker er ubrukelig til konkurranse. Grunnen til at vi valgte denne låta var at den passet bra til en konkurranse; orientalsk musikk med en fin entré, en fin exit og med noen saiidi- og baladi-partier.
- Hva var din motivasjon for å bli med i DOTY (Dancer of the Year-konkurransen)?
Dansen gir meg mye glede, og jeg legger ned mye tid og penger i den. Det å melde meg på DOTY gav meg et mål å jobbe mot. Når jeg jobber mye med noe blir det naturlig for meg å ønske meg anerkjennelse og tilbakemeldinger på det jeg jobber med, og en konkurranse gir meg begge deler.
- Hvordan forberedte du deg til konkurransen? Har du konkurrert før, og kunne du tenke deg å være med igjen neste år – eller stille i konkurranser andre steder?
Jeg danset gjennom koreografien mange ganger og hørte på låta om og om igjen. Jeg brukte også litt tid på å finne drakten jeg skulle ha på meg i konkurransen. Jeg har konkurrert én gang før, i Tyskland, hvor jeg fikk tredje plass. Jeg vet ikke om jeg skal være med i DOTY igjen neste år, men jeg har veldig lyst til å konkurrere i Danish Open Bellydance i Danmark. Det er på en måte neste trinn. Det er et større arrangement, flere deltakere og andre dommere.
- Hva tenker du om å konkurrere i magedans?
For noen måneder siden ville jeg ikke konkurrere. Hvorfor skal jeg la folk dømme meg for noe jeg gjør på min fritid, er min fritidsaktivitet og min glede?
Men jeg bruker så mange timer i uka til å trene magedans, jeg hører på orientalsk musikk hele tiden, jeg bruker mye penger av lønnen min til dansen og jobber hardt med hver koreografi. Resultatet blir ofte noe presentabelt som kan deles med andre, og jeg føler inni meg at det også skal deles. Dans er følelser, og ved å danse for andre kan jeg dele disse følelsene.
Å konkurrere blir for meg en slags eksamen som gir meg muligheten til å rette, forbedre og utvikle dansen min. Jeg mener man må ta ansvar for at det man velger å presentere av dans og de følelsene man skaper hos sitt publikum er så presentabelt som mulig. Å konkurrere i magedans kan være både positivt og negativt; det er hva slags innstilling du har og hva du ønsker å oppnå fra en konkurransen som kan gjøre det til en nyttig eller en vond opplevelse. Og når noen jeg kjenner er med i en magedanskonkurranse oppfører jeg meg som menn ofte gjør når de ser fotball! Det er som det brenner inni meg, og jeg roper og argumenterer med andre. Noen ganger holder jeg meg fast i stolen min og glemmer å puste gjennom hele dansen. Etterpå har jeg sterke meninger om hele konkurransen og glemmer helt mine egne flotte tanker om at konkurransen blir hva du gjør den til.
- Hvor mye tid legger du i dansen, og hva vil du med dansen?
Av all den tiden jeg bruker på dansen går 80% med til å gå på kurs. Nå går jeg på magedanskurs etter jobb hver mandag, tirsdag, onsdag og torsdag. For meg er det aller viktigste trening, trening og mer trening. 19% går til å høre på magedansmusikk og se magedansfilmer. Når jeg hører på musikk og ser på filmer forestiller jeg meg at jeg gjør bevegelsene selv. Det å forestille seg at du gjøre noe, å visualisere, vil lure hjernen til å tro at den har gjort det. Så når jeg prøver ut bevegelsene i kroppen opplever jeg at de kommer mer naturlig.
Den siste 1% går til å fikse på draktene mine, og ordne hår og sminke før opptredener. Det er det jeg bruker minst tid på, men det er egentlig ganske viktig. Det handler litt om respekt for sitt publikum, at ikke bare dansen min er presentabel men også at jeg ser presentabel ut. Jeg bruker nok minst tid på dette fordi det er det ved dansen jeg er minst interessert i. Men jeg vet jo at det er en viktig del av en opptreden så jeg prøver å sette av nok tid til det. Likevel ender jeg stadig vekk opp med å stå bak scenen å sy det siste på drakta rett før jeg skal ut å danse. Jeg har kommet ut av tellinga på hvor mange ganger jeg har stukket meg på nåla og danset blødende ut på scenen. Jeg bruker også tid på å se på andre danse. Jeg opplever at det gir meg bedre innsikt i min egen dans, i tillegg til at det også gir god inspirasjon.
For meg er dans en form for kommunikasjon, og å kommunisere er å dele. Det er det jeg får mest glede av ved dansen, det sosiale ved å dele. Dele følelser, livssituasjoner, forandringer etc.
- Hva er din styrke som magedanser – og hva er din svakhet?
Min styrke som magedanser er mitt fysiske utgangspunkt. Kroppen min liker bevegelsene og all treningen, og jeg har god utholdenhet og fleksibilitet. Jeg lærer også koreografier raskt.
Min svakhet er mitt begrensede repertoar. Jeg liker veldig få stiler og er nok ikke så åpen for å prøve nye stilarter. Min stahet gjør at jeg ikke har lyst til å prøve noe jeg ikke umiddelbart liker. Skulle jeg bli overtalt til å prøve så stiller jeg ikke med et åpent sinn, men tenker gjennom hele timen at jeg gjør alt helt feil. Får fortsatt frysninger av å danse med slør eller å danse khaleegy.
- Når vi ikke ser deg i et glitrende kostyme på scenen, hva gjør du da?
Jeg jobber som pedagogisk leder i en barnehage. Det er en glamorøs måte å si at jeg tørker snørr og skifter bleier. Men jeg elsker å jobbe med barn. Samtidig er jeg halvveis på en mastergrad ved Det Utdanningsvitenskapelige fakultet ved UiO.
Jeg er en gymjunkie og trener minst 4 ganger i uka. Om vinteren liker jeg å lese skumle bøker og om sommeren går det mye i hagearbeid. Jeg er glad i å lage mat til min samboer og å drikke vin med min svigermor mens vi ser på Masterchef.
