Tekst: Lamya Taoussi
Foto: Rock Raven, Andre Elbing
Publisert i Al Farah bladet nr 88/juli 2018
Det er ingen tvil om at magedans har gjennomgått en stor endring siden TV-industrien gjorde sitt inntog i Egypt i midten av 1920-årene. Med film fikk magedans ny prestisje i Egypt, og det var slik kunsten nådde flere og ble anerkjent.
For vestlige dansere har denne perioden vært viktig å søke kunnskap om, nettopp for å forstå opphavet til magedans. For de fleste arabere har assosiasjonene til magedans først og fremst vært knyttet til svart-hvitt-filmene med blant andre Samia Gamal, Tahia Karioka og Na’eema Akef, for å nevne noen.
Samia Gamal, fra filmen «A glass and a cigarette. «( 1955 )
Moderne magedans har utviklet seg til å bli en litt mer «stresset» dans, og mange dansere har valgt å finne tilbake til de tradisjonelle bevegelsene. Noen har også gjort det til sin livsoppgave å studere teknikken til mange av de første danserinnene i håp om å blåse liv i en nostalgisk periode. Andre har drømt seg så langt tilbake og prøvd å gjenskape musikken og stemningen. Mitt kurs i «Golden Era» var med Shahrzad.
Sharzad «Dreams of a Dancer» – a tribute to golden era dancers
En av de første på norsk jord til å dagdrømme om gullalderen og gi den en hedersplass på scenen er Amina Bacali. Hun pleide å fortelle meg hvor inspirert hun ble av gullalderens myke, rolige og grasiøse bevegelser. På OODF 2018 fikk hun presentert en «Golden Era»-inspirert duett med Maikki Fonneløp.
Her kan du se bilder og filmer fra OODF 2018
Å la seg fascinere og inspirere av gamle dansere virker som har kommet for å bli – i alle fall for en stund. Man kan med bare noen få tastetrykk finne flere videoer med dans inspirert av gullalderen.
Tahia Carioca
