1001natt 2019, Oslo Magedansfestival

1001 Natt fra A til Z – en backstagerapport

Tekst: Natascha Daniela Embla

Jeg elsker å lage lister. Handlelister, jobblister, sylister, koreografilister. Elsker det! Når jeg får vite om en opptreden, begynner jeg med det samme å lage en liste over ting som må bli med. Det er spennende å se hvor mange småting det gjelder å huske for noen minutter på scenen. Nå skal jeg skrive en artikkel om hvordan jeg opplever 1001 Natt-festivalen. Hva ligger da nærmere enn å bruke en slags rød-tråd-liste? Etter noen diskusjoner med meg selv har jeg bestemt meg for alfabetet, for det er det jo alltid fint å bruke. Bare les selv!

 

Avslapping

La oss begynne med slutten. Når alt er over, gruppebildene etter den siste dansen er tatt, sminken er av, alle har dratt hjem – og så: opp på sofaen i hjemmeklær. Deilig! Men helt ærlig: Det er minst like gøy å tusle rundt før festivalen. Ja, det er mye å gjøre. Ja, mye kan (og vil) gå galt. Ja, alle er mer eller mindre stresset. Men etter hvert begynner ting å ta form, koreografiene begynner å sitte, draktene er tilpasset og spillelista er ferdig. Og dersom dette skjer i samarbeid, når alle bidrar så godt de kan, så er det selvsagt ekstra gøy.

 

Bellystars og Søstrene

Og gøy har vi det i Oslo Magedansstudios dansegrupper! I forbindelse med fjorårets 1001 Natt-festival skulle Søstrene for første gang få muligheten til å opptre i Oslo Konserthus. Dette var nytt, for vanligvis er det de profesjonelle danserne som får denne gleden. Men denne gangen skulle alle være med. Som pre-show-act åpnet Søstrene dermed dansekvelden, etterfulgt av en felles dans med Bellystars. Dette betydde ikke bare at vi alle kunne danse sammen (hvor herlig det er å ha så mange dansere samlet på scenen!), men også ekstra mye sying og organisering. Vel, egentlig ikke så mye mer for den enkelte danseren da vi samtidig var flere som kunne hjelpe til.

Oslo Magedansstudios dansegrupper Bellystars og Søstrene

 

Crash-kurs

Siden ikke alle har drevet med sying, makeup og hårkrølling før, er det godt å ha noen eksperter som kan lære opp resten. I gruppa vår er vi så heldige at alle bidrar med det de kan. Vår sygruppe var for eksempel ansvarlig for større syprosjekter, men etter et crash-kurs i håndtering av hekter, forlengelser og blinging kunne også de ferske medlemmene fikse en god del. Og selvfølgelig ble det råd og tips angående makeup og hår, for det er som kjent litt mer som må gjøres og legges på når man skal  danse i scenelys.

 

Dans

Og over alt dette er det viktig å huske det som er viktigst på festivalen: dansing. Mellom sying, sminking og hårkrølling er det nødvendig å studere og øve inn koreografier, terpe teknikk og synkronisere uten å miste dansegleden. Det er det som binder oss alle sammen – vi som danser i en dansegruppe, dem som kommer på helgens workshops og gjestene som ser på showene. Vi liker alle dans, og jeg er glad for å kunne dele dansen med dere.

 

Egenart

Selvfølgelig har enhver danser sine egenarter. Noen av dem kan være irriterende for andre, mens andre bare er morsomme særpreg. Som medlem av en dansegruppe er man nødt til å tilpasse seg og samtidig akseptere de andres egenarter. Hvor enkelt det er, er avhengig av dagsformen (i hvert fall for meg). Om en gruppe funker, viser seg derfor kanskje spesielt under press. Det er nå alle må ta seg sammen for å oppnå målet. Vel, vi overlevde og danser fremdeles sammen. Det taler vel for seg selv?

 

Fingerhatten

La meg fortelle litt om en av mine rare egenskaper. Hva er det hun snakker om nå, spør du? En fingerbøl selvfølgelig. Men jeg liker å kalle min fingerbøl for en fingerhatt, for det er det den er. Akkurat som en solhatt eller regnhatt beskytter hodet, så beskytter denne lille vennen her fingrene mine. Den har gjort det i over 30 år, og jeg holdt på å bli gal da den plutselig forsvant etter en sy-session i dansegruppa noen få dager før festivalen. Hva skulle jeg gjort uten den? En sjelden original fra 80-tallets Vest-Tyskland, sånt må man ikke miste! Heldigvis hadde den bare gått seg vill og jeg fikk den tilbake. Yay! Hvorfor denne historien fikk en plass her? Vel, for det første trengte jeg et ord som begynner med F, og for det andre står den for hvor viktig det er å ha sysakene på plass til enhver tid, spesielt når det gjelder å forberede seg på en opptreden. Aldri glem sysakene, inn på pakkelista med dem!

Rayana fra Ukraina
Rayana fra Ukraina – du finner hun på Facebook her

Gjestedansere

I sammenheng med en festival er det vel gjestedansere som er minst like viktige som sysaker  (interessant sammenligning), og dette gjelder selvfølgelig også 1001 Natt-festivalen. Så herlig det er å få inspirasjon, tips og triks, nye koreografier og kanskje noen nye (internasjonale) venner, som kommer til Oslo for å glede dansemiljøet sammen med oss! Det finnes naturligvis noen som er bedre pedagoger enn andre, og noen er mer sosiale og pratsomme enn andre. Uansett pleier det å være riktig god stemning både backstage og på workshopene, og det setter nok ikke bare jeg stor pris på.

 

Hjemmelekser

Og når vi først snakker om workshops, her er det mye å få med seg. Fra hula hula via yoga til dabke, det finnes et bredt spekter å velge mellom. Om det er teknikk eller en ny koreografi studentene skal lære, så gjelder nok dette for alle: hjemmelekser. Det holder jo ikke å gå på kurs og så sitter alt. Opp fra sofaen med deg etter festivalen, og kjør på! Men med så mange nye inntrykk kan det være litt overveldende, spesielt som fersk danser. Jeg tok mine første kurs med en ny instruktør på 1001 Natt-festivalen i 2017, og jeg ble skikkelig utslitt etter en liten stund.

 

Interesse

Men det er sånn man blir kjent med sine egne interesser innen magedans etter hvert. Teste litt rundt og finne ut hva som funker og hva som ikke skal fordypes. Det er jo ikke sånn at alle liker det samme. Og det er bra, for hvor kjedelig hadde det blitt om man hadde sett fem saiidi eller syv trommesoloer i ett show?

 

Ja

Dog er det også spennende å si ja til noe man ikke har prøvd før. Dabke? Aldri hørt om, det kurset skal jeg teste. Sy bling på et belte? Gi meg nål og tråd. Være kontaktperson for en av gjestene? Selvfølgelig. Prøv noe nytt av og til, så får du se hvor gøy det er!

 

Kaos

I forberedelsene kommer man etter hvert til et punkt der det kan gå to veier: alt ordner seg, eller alt blir fullstendig kaos. Er det virkelig så svart eller hvitt? Nei, selvfølgelig er det ikke det. Men innimellom føles det sånn. BHen vil ikke sitte, blingen faller raskere av enn den kan sys på igjen, ropet etter strykefrie slør vokser, glemt å booke hotell til en god pris, og koreografien vil bare ikke funke. Da er det fint å slite sammen med de andre, for da ordner det seg nok til slutt.

 

Latter

I alt kaoset må man derfor ikke glemme å le. Og det kan jeg si: Det gjør vi! Jo nærmere festivalen kommer, jo morsommere blir det. Kanskje er det grunnet manglende søvn, økende slitenhet eller voksende fortvilelse. Uansett om synkroniseringen går galt for 1001. gang, noen går opp eller ned i vekt sånn at den nylig ferdigstilte drakta må tilpasses igjen, eller testhårkrøllingen ble til en slags puddel-sveis – på et visst tidspunkt fører alt som går galt til latter, og det er bra!

 

Mas, mas, mas

Til tross for mye (panisk) latter blir det selvsagt også mye mas. Noen har uendelig mange spørsmål, ting må forklares 1001 ganger, hendene må endelig bli synkrone, det mangler låter i spillelista bare dager før showet, draktene må bli ferdige. Det er ikke nok plass her for alt maset som skjer jo nærmere festivalen kommer.

 

Nervene

Da er det ikke rart at nervene innimellom begynner å rase sammen. Jeg husker kvelder i fjor da jeg var såpass utslitt at jeg bare greide å sitte og sy fast hekter – det var umulig å tenke på noe annet som trengte mer konsentrasjon, og like umulig å la være å jobbe, for ting måtte bli ferdige. Samtidig fantes det mange dager der prosjektene gikk enormt raskt, og på enda bedre dager var det til og med tid til å trene innimellom.

 

OMG!

Og plutselig er den der. Årets helg. 1001 Natt-festivalen. Nå begynner selv noen av de mest avslappede danserne å kjenne det. Snart skal det vise seg om all øving, synkronisering, sying og organisering var nok til å glede og tilfredsstille dem som er festivalens hemmelige hovedpersoner, dem vi gjør alt dette for: publikummet.

Publikum

For hva er en dansefestival uten noen som kommer og ser på? Klart er det morsomt å danse for seg selv og kun for dansens skyld, men dobbelt så gøy er det om noen ser på og helst blir glad og fornøyd. Derfor kan det ikke sies ofte nok: tusen takk! Takk til alle som kommer og klapper og har en danseglad kveld og helg sammen med oss! Dere som opptrer selv vet hva jeg snakker om når jeg sier at det er verdt hvert minutt av forberedelsene når man ser at publikum er fornøyd.

 

Questions?

Men før vi kan snakke om applaus (som også kunne vært et fint stikkord under A) må vi komme oss ut på scenen. Og for at dette skal skje, burde vi være klar for selve showet. Altså: En siste briefing, alle vet om sine oppgaver under showet, alle vet hva de må pakke. Any questions? Nei? Ok, sees backstage!

 

Rolighet

Og det er her jeg personlig begynner å bli rolig. Når jeg ankommer på et backstageområde og har funnet en plass til tingene mine, blir jeg rolig. Makeup og hår fikses, oppvarming må ikke glemmes, og så blir det i bunn og grunn venting til opptreden. Nå er det litt annerledes under 1001 Natt festivalen, det må jeg tilstå. Som nevnt tidligere bidrar alle i gruppa til å holde hjulene i gang. Det blir alltid en god del hjelp ved sying, stryking, krølling, sminking, og ikke minst må noen passe på at alle danserne står på scenen når de skal. Men til slutt pleier alt å gå bra, så hvorfor stresse?

 

Showtime

Endelig kan vi gå ut og danse og vise hva vi har jobbet med så hardt de siste månedene! Håret sitter, sminken holder, kostymene glitrer, koreografiene funker. Og så herlig det er å danse sammen med venner som er like glade i å danse som jeg er. Og enda bedre dersom noe som gikk galt på trening funker perfekt nå. Men selv om noen danser feil, musikken streiker eller lyset lever sitt eget liv – det viktigste er å ha det gøy sammen, for det er det dans skal være. Hjemme alene i stua eller ute på scenen med gruppa.

 

Traurig

Ok, hvilket ord passer inn her? Trening? Næ, det kommer før showet. Teamwork? Har jeg allerede snakket om. Trøtthet? Den må vente. Så fant jeg ut at ordet «traurig» også finnes på norsk. Og det passer jo bra. Jeg pleier å være litt traurig etter showet. Nå er all spenning borte, kostymene forsvinner i esker og poser, glittersminken bruker jeg heller ikke i hverdagen. Trist.

 

Underdrivelse

Til tross for tristhet, at ting pakkes bort igjen og alt er over, hadde det vært en stor underdrivelse å si at jeg pleier å være fornøyd. Enn så lenge (toitoitoi – knock on wood) har jeg ikke opplevd at noe gikk grusomt galt på 1001 Natt-festivalen. Jeg for min del har vært fornøyd med dansen og alt rundt dette. Gleder meg til neste gang, til sying, organisering, masing.

 

Venner

Ikke minst fordi det er mulig å møte folk man ikke ser hver dag. Det er alltid fint å se hvem som kommer til Oslo fra andre landsdeler, men også de internasjonale danserne. Noen møter man for første gang, mens man allerede har en dansehistorie med noen andre. Under alle 1001 Natt-festivalene som jeg har vært med på har jeg blitt kjent med mange hyggelige folk, og det er gøy å kunne se tilbake på noen morsomme historier sammen, spesielt om man bare møtes få ganger i året.

 

Who?

1001 Natt-festivalen skal feire sitt 20-års jubileum i år. Det betyr 19 år med navn på dansere fra Norge og hele verden, og det er for mange å nevne her. På bildene ser du danserne i Bellystars og Søstrene, samt våre gjestedansere i 2019. Og jeg ser frem til oktober!

 

X-tra

Det lille x-tra du kan ta med fra helgen: glede, dans, venner. Trengs det noe mer? Nei.

 

Ydstie

Det tok faktisk lang tid til å komme på et ord for denne bokstaven, skammer meg litt nå… For det er Siri Ydstie som står bak 1001 Natt-festivalen. Uansett hvor mye hver av oss i dansegruppene gjør, ligger hovedansvaret på henne. Utvalg av dansere, kommunikasjon med Konserthuset, fordeling av oppgaver osv. Hvem klager da på litt sying og terping av teknikk?

 

Zombie

Ja, ok, det kan føre til at jeg føler meg som en zombie etter en gjennomført 1001 Natt-helg. Men nå pakkes sysakene sammen, draktene gjemmes igjen i skapet, og etterpå blir det flere dager med søvn. For så å gjøre seg klar til neste show på planen.

 

 

 

Lamya. Foto: Nabeeh Samaan
Lamya. Foto: Rita Børtveit