Tekst: Amina Ali
Publisert i Al Farah bladet nr 91/Oktober 2019
Tunisiske Habiba Msika var en sanger, skuespiller og danserinne tidlig på 1900-tallet. Hun var kjent for sin dans med flammer, hvor hun brukte metervis av stoff til å vifte rundt seg med under sine forestillinger. Hun danset og sang på kasinoer og kabareter som solist allerede som 17-åring, og hun ble blant annet beskrevet som «Divaen med kunstnerisk temperament”, “flammefuglen”, “grasiøs orientalkvinne”, “frihetskvinnen”, “mistress” og “tigressen med grønne øyne” i løpet av sin karriere.
Hun startet sin skuespillerkarriere tidlig, og det sies at Habiba muligens var den aller første kvinnen som spilte på arabisk teater. Hun startet på teaterscenen allerede i 1911 – fire år før den egyptiske skuespilleren El Mahadaya startet sin filmkarriere i Kairo.
Den første scenen i Tunis var bygget rundt 1902, og den første skuespillertruppen startet å opptre der under navnet Ferqat Al Najmah (The Star Troupe) i 1908.
Habiba ble født som Marguerite Msika i det jødiske kvarteret i Testour. Faren var fiolinist, og hun kom fra en fattig familie. Begge foreldrene jobbet med varesalg. Hun lærte å lese og skrive på en israelsk skole hvor hun studerte i 7 år. (The school of the Israelite covenant). Foreldrene døde tidlig, og hun vokste opp med sin tante Leila Sfez. Leila var en kjent sangerinne, og det var her Habiba fikk sangundervisning og muligheten til å lære alt om musikkteori og ikke minst ansvaret hun selv hadde for å utdanne seg musikalsk. Gjennom sin tante fikk hun møtt den berømte poeten og komponisten Acher Mezrani og lærte å spille lutt (oud). Hun studerte også hos den egyptiske tenoren Hassan Banane som hjalp henne videre i karrieren. Hos ham lærte hun å tolke sanger av Oum Kalthoum og Mohamed Abdel Wahab som var kjente i Egypt allerede på 1920-tallet. Hun lærte å synge og forstå klassisk arabisk, som er forskjellig fra tunisisk dialekt som hun snakket muntlig. Hun kunne verken skrive eller lese på arabisk, men lærte å synge gjennom å lytte og praktisere.
Hun startet tidlig med å opptre på kabareter og kasinoer i sine ungdomsår, og hun ble raskt berømt. Hun ble et sosialt fenomen i Tunisia, elsket av den tunisiske befolkningen, og hun ble derfor kalt Habiba (som betyr “elskede” på arabisk).
Habiba var gift flere ganger i sitt liv og hadde også flere elskere, bl.a. Prince Fouad, og andre kjente poeter og musikere på den tiden. En av hennes elskere var arkitekten Eliahoo Mimouni Ben David, som var fra den andalusiske hjembyen Testour. Eliahoo ønsket å gifte seg med henne og gjorde alt for å vinne hennes hjerte. Han hjalp og støttet henne økonomisk da hun turnerte i Algerie, Marokko, Frankrike og Italia, og han fridde flere ganger uten å få positiv respons. I Testour bygde han et stort palass til henne med danseatelier.
Huset inneholdt blant annet en sal med scene, som på et ordentlig teater. Palasset var i typisk andalusisk stil, åpent i midten innvendig, med vakre søyler rundt og dekorert med andalusiske fliser. Testour er en av byene i Tunis som hadde andalusisk sivilisasjon, der jøder og muslimer bodde og fortsatt bor i fred med hverandre. Som i resten av Tunisia har den andalusiske kulturen satt sterke spor i blant annet arkitektur, musikk og kunst. Habiba ønsket ikke å bo i palasset, og avviste Eliahoo.
Habiba ble stemplet som et sexsymbol allerede i begynnelsen av 1920-tallet. Hun ble kalt “soldier of the night” av sine unge fans i storbyene. Det var på denne tiden hun møtte sin nye elsker Aziz (le ministre de la Plume) og reiste med ham til Paris. Gjennom han møtte hun blant annet Pablo Picasso og Coco Chanel. Hun reiste ofte til Frankrike, bla. opptrådte hun på kabaret i Nice (L’Oriental) i 1929, men også på teaterforestillinger i Berlin og Monte Carlo.
Tidlig på 1920-tallet var Shakespeare og andre stykker populære på nyåpnede teatre i Tunisia, og stykkene var oversatt til arabisk. Habiba fikk alltid omskrevet manuset fra arabisk til latinske bokstaver slik at hun kunne lese det. Hun var kjent som “den andre Sarah Bernhardt’. Hun spilte hovedroller i stykker av Victor Hugo og de fleste av Shakespeare-repertoarets stykker. Hun var heller ikke fremmed for å spille mann, og det medførte stor oppmerksomhet da hun kysset Julie i sin rolle som Romeo i 1925.
Habibas liv endte tidlig, hun ble bare 27 år gammel. Hennes lyse fremtid med musikk, teater og dans tok en brå slutt en kald februarmorgen da hennes tidligere elsker Eliahoo Ben David angrep henne i sjalusi. Dette skjedde i hennes leilighet i Alfred Durand-Claye-gate i Tunis. Kvinnen som var kjent for sin flammedans fikk bensin helt over seg og ble brent til døde. Hun ble begravet på kirkegården i Borgel i Tunis i 1930.
Habiba hadde sin storhetstid i årene etter første verdenskrig, hvor offentlige konserter blomstret opp i teatre og på kabareter for å feire at krigen var over. Kabaretene var inspirert av Frankrike, siden Tunisia på den tiden var under fransk kolonistyre. Habiba produserte flere vinyler i løpet av sin karriere, og disse ble solgt over hele Nord-Afrika allerede på 1920-tallet. Men det var hennes tante Leila Sfez som var den første tunisiske sangeren som gjorde opptak hos det franske plateselskapet “Pathé” i 1910. Det ble etterhvert vanlig at orkesterledere og kabaret-eiere gjorde opptak hos plateselskapene, og det er dokumentert at spesielt mange tunisiske jøder sang og spilte arabisk musikk hos de engelske og franske plateselskapene.
Habiba spilte bl.a. inn den den populære egyptiske sangen av Sayed Darwish, “Harrag Alaya Baba Ma Rouchi Cinema”, og “Cham el cocaine” (snorting cocaine). I tillegg sang hun tunisisk folklore og klassisk andalusisk musikk (malouf). Hun ble også kjent for å synge sangen «Ala sarir el noum dalaani” (On A Sleeping Bed, He Spoiled Me), som indirekte har en seksuell betydning.
Idag er det andalusiske palasset i Testour som ble bygget for Habiba blitt et aktivitetshus og museum. Palasset er oppkalt etter henne, “Maison de Habiba Msika” – Habibas Hus.
Det er senere laget sanger om henne og blitt skrevet mange bøker og essays om hennes liv. En film om livet hennes ble produsert i 1994 av Salma Baccar, med tittelen “La Danse du feu” (Ilddansen).
Kilder :
www.gharamophone.com
www.huffpostmaghreb.com
Besøk i “Maison de Habiba Msika”
Tekstforfatter Amina Ali bor for tiden i Tunisia, hvor hun opptrer og underviser orientalsk dans. Hun har tidligere undervist på Studio Orient og har AATEC instruktørutdannelse. Hun har vært arrangementsansvarlig i Al Farah siden 2014 og ble styreleder våren 2016.
