Tekst: Madam Qadam
Publisert i Al Farah bladet nr 74/september 2014
Ruth St. Denis (1879-1968) var en pionér innen moderne dans. Med fri dans og etnisk estetikk skapte hun produksjoner som appellerte til publikum.
Miss Ruth, som hun ble kalt av vennene sine, vokste opp på en liten gård i New Jersey i USA. Som barn øvde hun ivrig på spagat og på å slå hjul, inspirert av det hun hadde sett på sirkus. Hun gikk på danseskole hvor hun lærte klassisk ballett og selskapsdanser. Moren hennes var intelligent, rastløs og interessert i mystikk. Hun har uttalt at hennes mest lykkelige barndomsminne var da hun fikk være med moren sin på kurs holdt av Genevieve i «Delstartisme». Delstarte-teknikken er fysiske øvelser utviklet av Francois Delstarte. Den består av øvelser som utforsker stemme, pust, bevegelser, dynamikk og elementer kroppen bruker i uttrykk.
Broadway
Allerede i tenårene jobbet Ruth St. Denis som sparkepike i show bestående av blant annet dansende aper og flammeslukere. På denne måten ble hun oppdaget av den New York-baserte manageren David Belasco. Han mente at hun hadde potensiale for Broadway-musikaler og komedier. I Belasco-kompaniet fikk hun scenenavnet «St. Denis» og her jobbet hun i 4 år. På turné i Europa gjorde det inntrykk da hun fikk se en danseforestilling med den franske danserinnen Loïe Fuller, kjent for sin bruk av store skjørt og mye snurring. I samme forestilling opptrådte også den japanske danserinnen Sada Yacco med dramatisk kabukidans.
Oppvåkning
En dag i New York mens hun spiste en is og var innom apoteket sammen med en venninne så hun en reklameplakat for sigaretter. Hun følte seg hypnotisert av kvinnen på reklameplakaten som minnet henne om gudinnen Isis fra Egyptisk mytologi. For henne var bildet fylt av mystikk, kvinnelighet og kraft. Hun sier selv at dette øyeblikket var som en spirituell oppvåkning som inspirerte henne. Hun beskriver at det var da hun forsto at hun skulle bli en rytmisk, estetisk og spirituell danser heller enn en skuespiller innen drama og komedie. I 1905 sluttet hun i Belascos kompani og startet solokarrieren.
Den indiske gudinnen Radha
For å skape sin visjon av den egyptiske gudinnen Isis og gjøre den mer scenevennlig , regisserte hun den om til indisk dans, med gudinnen Radah i hovedsetet. Hun brukte rekvisitter som skulle symbolisere en oppvåkning av sansene, og musikk fra Operaen «Lakmé» av Léo Delibe. Dansen besto av høye spark, bro og andre akrobatiske elementer. Det hele avsluttet ved at hun satt i lotuposisjon som om hun mediterte.
Den frie dansen til Ruth St. Denis sto i sterk kontrast til den strenge formen i klassisk ballett og tåspissko, og i den andre enden av skalaen var teaterformen vaudeville. Hun var ikke så opptatt av at dansene skulle være autentiske eller «etnisk korrekte» rent koreografisk. Produksjonene var inspirert av blant annet Egypt, India, Hellas og Kina. Hennes vakre kostymer, orientalske uttrykk, sensualitet og spiritualitet appellerte til datidens publikum. I Europa reiste hun rundt på en 3 år lang turné, og denne suksessen ga henne stor respekt i hjemlandet USA.
På et bilde fra produksjonen «Cobra» fra ca 1906 er hun avbildet med ringer på fingrene, som symboliserer slangens øyne. Hun hadde mørk øyesminke, turban på hodet og beveget armene som slanger. Etter en forestilling i Tyskland fikk hun besøk av fire professorer i anatomi som fascinert ønsket å studere de bølgende armene hennes. De lurte på om hun ikke hadde skjelett og banket lett på armene hennes. Selv beskrev hun at bølgene kom fra midten av skulderbladene og gikk helt ut til fingertuppene.
I 1910 hadde hun endelig nok kapital og sponsorer til å sette opp «Egypta». Produksjonen hadde fem tablå som viste Nilen, palass, Isis, dag og død. Hun danset selv hovedrollene med flotte kostymer og var omgitt av et stort ensemble.
Denishawn
I 1911 så den unge Ted Shawn en av hennes danseforestillinger og det var artistisk kjærlighet fra første stund. Han var først hennes elev og senere ble han hennes dansepartner. I 1915 giftet Ruth St. Denis seg med den tolv år yngre Ted og startet «Denishawn» i Los Angeles. Kompaniet utviklet seg også til en danseskole, og den blir i dag omtalt som en vugge for den moderne amerikanske dansen. Noen av medlemmen i kompaniet er store navn som Marta Graham, Doris Humfrey, Charles Weiderman , Jack Cole og skuespillere innen stumfilm. Ruth St. Denis instruerte også dansere i Hollywoodfilmer med tema fra Asia og Midt-Østen.
Ruth St.Denis ønsket en utvikling av personlighet og spiritualitet hos de unge danserne, mens Ted Shawn underviste teknikklassene i dans. På pensum var blant annet ballett, eurytmi, musikk, filosofi, historie og dans inspirert av tradisjoner fra Spania , Egypt, Hellas , Indianere og Japansk geishakultur. «Slik jeg ser det», uttalte hun, «så er den dypeste mangel ved et moderne samfunm mangelen på en læringsprosess som integrerer kropp og sjel». Og: «Let’s not wait for the world to be better, let’s make it better.»
Brudd
I 1931 gikk St. Denis og Ted Shawn fra hverandre etter et langt og turbulent forhold. I følge Martha Graham sine memoarer hadde Ted Shawn stadig romanser med menn. Etter bruddet satt Ted Shawn sammen et eget kompani med kun menn. Produksjonen «Kinetic Molpai» fra 1935 handler om maskulin kraft. Han uttalte at «dans er en maskulin sport, mer krevende enn golf og tennis, mer spennende enn boksing og wrestling, og mer nyttig enn gymnastikk». Senere startet han dansefestivalen «Jacobs Pillow» i Massachusetts i USA som fortsatt er populær den dag i dag.
St. Denis fordypet seg senere i liturgi og begynte med sakral dans og startet «School of Spiritual Arts». På gravsteinen hennes står et av diktene hun skrev:
The Gods have meant that I should dance, and in some mystic hour I shall move to unheard rhythms of the cosmic orchestra of heaven. And you will know the language of my wordless poems and will come to me, for that is why I dance.
Egyptian obsession in the 1920’s:
Tekstforfatter Madam Qadam: er kunsternavnet til Laila. Qadam betyr føtter på arabisk og understreker hennes fokus på skadeforebyggende tilnærming i dans. Laila er utdannet ballettpedagog ved høgskolen i Bodø og er en ettertraktet artist og pedagog.