Tekst: Maikki Fonneløp
Publisert i Al Farah bladet nr 87/desember 2017
Hva drømte magedanslærere om å bli da de var små? Sannsynligvis noe helt annet. Selv om noen har visst hele livet at de skulle holde på med dans, er det likevel et fåtall som ser for seg en trenerjobb. De aller fleste som underviser orientalsk dans på heltid eller deltid har ofte havnet der av tilfeldigheter. De startet som elever selv, ble dedikerte og danset gjerne mye offentlig før de ble spurt om å vikariere for læreren sin. Andre hadde ikke rukket å opparbeide seg mye danseerfaring før de så et behov for å lede et spirende miljø på et lite sted. Og noen bestemte seg for å satse med en pedagogisk utdannelse før de etablerte sin egen danseskole.
Uansett hvilken innfallsvinkel man har så fins det ingen fasit. Men hva slags egenskaper har de dyktige lærerne som gjør at de lykkes? Hva vil det egentlig si å være en bra instruktør? Her er det selvsagt mange meninger, men det er hevet over enhver tvil at det fins noen evner som er gull verdt. Her er en oversikt over 5 gode kvaliteter en magedanslærer bør ha eller tilegne seg. Hvis du vurderer å starte som instruktør eller nettopp har begynt å undervise, kan du med fordel lese videre.
Men først; hva er motivet?
Spør du en barneskolelærer om hvorfor hen ville bli lærer, er svaret sannsynligvis at personen føler en samfunnsplikt og ønsker å gjøre noe nyttig. Det er veldig sjelden man får høre at det er fordi vedkommende elsker barn, liker å stå opp grytidlig eller koser seg med å rette prøver i helgene. For noen lærere fins det ikke noe annet alternativ, de er født til å undervise. De besitter en kunnskap og liker å formidle den. Og de kjenner på ansvaret overfor den oppvoksende generasjonen. Det er mange likheter mellom det å være skolelærer og det å være danselærer. Hvis du har valgt å undervise dans er det nok først og fremst kjærligheten til dansen selv som har ledet deg inn i yrket. Det er ikke for å bli rik eller for å oppnå høy samfunnsstatus. Det er heller ikke utsiktene til selvdyrking.
Klart det fins både skolelærere uten lidenskap og danselærere som kun er opptatt av seg selv i speilet, men min erfaring fra begge de nært beslektede yrkesgruppene er at formidlere som mangler en sterk indre motivasjon mister gløden meget raskt. En uengasjert lærer, eller en lærer med feil fokus, spenner ikke bare bein på sin egen undervisningsglede, men mister effektivt evnen til å inspirere sine elever. Det er plass til alle, men de som har et kall overlever ofte lenger. Det er en sunn øvelse å tenke gjennom sine egne motiver. Hvorfor vil du egentlig bli danselærer?
Vær strukturert
Dette virker kanskje åpenbart, men det er mange lærere som gjør elever frustrerte ved å ikke ha forberedt timene sine godt nok. Å ikke planlegge kursene sine er å ikke ha respekt for deltagernes tid og penger. De har betalt for et kurs, og du er ansvarlig for at de faktisk får et utbytte. Én ting er det overordnede målet – hva er pensum og ønsket progresjon for kurset – men vel så viktig er organisering av timen; Å sette av tid og bestemme rekkefølge og fokus slik at dere rekker å komme gjennom alt på en ryddig måte. Sikre en god balanse av repetisjon og introduksjon av nye ting, deretter hva er den beste måten å jobbe inn dette på. Se på tidsbruk i hver time. Tenke oppbygning av ulike bevegelser slik at du forbereder elevene til å få best mulig mestring. En god idé er å ha progresjonsplaner som oppdateres underveis, for underviser du flere klasser samtidig er det ikke sikkert du husker hva som ble gjort for 1 uke siden. Da kan du samtidig evaluere hver time og tilpasse utviklingen i kurset, i tillegg til å definere tidstyver.
Det å forberede passende musikk tar også tid. Det handler ikke bare om å finne sanger som går i jevnt tempo, men det å planlegge hvordan du skal bruke musikken. For noen handler det bare om å trene seg opp til å gi klare, konsise beskjeder. I tillegg handler struktur også om klasseledelse. Å vurdere hva som er nødvendig for å få et godt læringsmiljø og hvordan du skal hevde din autoritet uten å skape frykt. Og du kan redusere utfordringer i klassedynamikken ved å f.eks. innføre rekker som du bytter på slik at sterke personligheter ikke tar overhånd og skaper irritasjon og/eller misunnelse. Det er ikke alle som er like organisatoriske, men det å få satt ting inn i system vil hjelpe både deg og elevene dine enormt.
Vær fleksibel
Når du så har lært deg å være strukturert må du samtidig lære deg det motsatte. For selv om du har en plan, er en av de aller viktigste evnene å kunne gi slipp på den, ikke bare dure gjennom noe som står nedskrevet på et papir. Dette krever at du må være tilstede emosjonelt, ikke bare fysisk, for å kunne ta beslutninger på sparket. Noen ganger får dansetimen et annet fokus, andre ganger må du kanskje prioritere å bruke mer tid enn planlagt til å forklare eller jobbe inn noe. Det fungerer ikke alltid å følge et oppsatt pensum.
Du må kunne se an nivå og progresjon, og heve eller senke det ved behov. Og elever er ikke maskiner. De kommer til timen med all slags humør, glede og frustrasjon, og dette må du være med på å styre til en positiv opplevelse. Hvis stemningen i dansetimen blir laber, hvordan kan du motivere dem? Hvis alle er opptatt av å prestere, hvordan kan du gjøre dansetimen mer variert? Det å kunne fravike et planlagt oppsett er meget nyttig, men må ikke forveksles med å skulle improvisere i hver time. Det handler om tilpasningsdyktighet, og dette kommer gjerne med erfaring. Når du har undervist i flere år blir det enklere å justere kartet etter terrenget.
Gi tilbakemeldinger
Det å skulle korrigere mennesker er et stort minefelt, så her hjelper det å ha kunnskap om den menneskelige psyke. Noen elever takler ikke å få tilbakemeldinger i plenum, andre vil ha det. Enkelte kan være sensitive overfor enhver form for kritikk, og noen har så stor sosial angst at det er en påkjennelse å få fokus rettet mot seg selv. Det er en balansekunst å velge riktige ord til enhver tid, og det er en stor fordel å ha en viss forståelse for menneskenaturen. Det er dessuten viktig å kunne porsjonere ut informasjonen. For nybegynnere kan det bli overveldende å få høre for mange detaljer, så her må du kommunisere enkelt og tydelig. Og folk er jo forskjellige. Noen trenger en enkel korrigering, andre har nytte av mer komplekse forklaringer.
En god lærer greier å se alle og samtidig gi hver enkelt den responsen de har behov for. Dette er en form for multitasking som handler om å forstå individuell progresjon og hvilket budskap som er mest effektivt. Hva trenger denne eleven å høre akkurat nå? Mange trenger tid til å mestre noe nytt, så det å bare gjenta de samme korreksjonene kan få elever til å føle seg mislykkede. Noe annet er deres individuelle intimgrenser. Er det greit å ta på dem fysisk for å vise til en bestemt muskel eller et område på kroppen? Da kan det vært lurt å spørre om lov først, det er nemlig mange som er ukomfortable med fysisk nærhet. Som instruktør skal du ha respekt for og fokus på elevene, og det krever at du viser hensyn, er oppmuntrende og tålmodig, og oppfatter deres forskjellige behov.
Tilpass forklaringer
Didaktikk har med formidling av kunnskaper å gjøre og er en viktig del av pedagogikken. Generelt er didaktikk sammenhengen mellom planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning. Innenfor hver prosess fokuserer man på mål, innhold, arbeidsmåte og didaktiske forutsetninger, hvor det sistnevnte bl.a. er de psykologiske, sosiale, kulturelle og faglige forutsetningene mennesker har for å lære. Akkurat som barneskoleelever har krav på individuelt tilpasset opplæring trenger også voksne damer på dansekurs å få forklart ting på forskjellige måter. Ifølge den pedagogiske Dunn og Dunn-modellen fra 1967 finnes det i hovedsak fire måter å absorbere og bearbeide ny informasjon på: Auditivt (lytting), visuelt (lese eller se på bilder), taktilt (ta og føle på ting) og kinestetisk (bevegelse). Det handler ikke om å velge en læringsmetode som passer deg best, men å kunne kombinere og bruke flere metoder slik at du kan tilrettelegge for elevenes ulike læringspreferanser og dermed oppnå bedre resultat.
Det å forklare en bevegelse ved å beskrive den i bilder kan i mange tilfeller være mer produktivt enn å bare fortelle elevene hvilken muskel de skal bruke. Noen ganger kan det hjelpe å bare la dem følge deg, for kopiering kan ofte få kroppen til å forstå bedre enn hvis du bare henviser til en del av kroppen som ingen riktig vet eller har lært hvordan de skal kontrollere. Jobben din er altså å kunne forklare én ting på mange forskjellige måter. Det er en fordel å ha generell kjennskap til anatomi, men du trenger ikke være ekspert. Det hjelper at du selv har gjort bevegelsen nok ganger til å forstå hvordan den skal se ut og føles i kroppen. Og ikke bare når den utføres riktig. Det som også hjelper elever til å oppnå og styrke kroppskontakt er at du vet hvordan en bevegelse kjennes ut når den gjøres feil.
Gi mestringsfølelse
Hvordan skal du holde elevene motiverte og få dem til å glede seg til neste kurs? Ved å sørge for at de har det gøy! Flere lærere gjør den klassiske feilen med å gape over for mye i den tro at elevene må ha nytt påfyll hele tiden for at de ikke skal kjede seg. Dette er en velkjent «dødssynd» blant nyetablerte danselærere. Sannheten er at når elever hele tiden blir presentert for ukjent materiale, blir kurset strevsomt og vanskelig. Mange magedanselever har ofte ikke erfaring med annen dans, og de bruker gjerne lang tid på å få inn teknikken. Mangel på mestring kan gjøre dem frustrerte og få dem til å føle seg dårlige og dumme, noe som er et uheldig utgangspunkt for et sunt læringsmiljø. Dette er gjerne hovedårsaken til at noen elever faller fra kurs, de gir opp. Ikke glem at dansekurs skal være en hyggelig aktivitet ved siden av jobb, studier og familie, og da er det viktig å gjøre det lystbetont.
En god time har gjerne en blanding av noe kjent og noe nytt, noe enkelt og noe utfordrende. Trinnrepetisjoner trenger ikke å være kjedelig. En god pedagog kan variere med nye retninger, lag-på-lag eller å fokusere på andre detaljer som gjerne blir oversett første gang. Mestringsfølelse handler også om at elever føler at de er på riktig kurs når det gjelder ferdigheter. Her vil det alltid være differanser fordi enkelte elever lærer raskere. Noen instruktører liker å inndele klassen etter ferdighetsnivå, andre foretrekker å blande elever slik at de med høy grad av mestring kan lede de som trenger mer trening. I klasser med store variasjoner vil mange lærere ofte ende opp med et generelt progresjonsnivå omtrent på midten, og deretter gi utfordringer til elever som er på et høyere nivå. Det handler om å sørge for at noen ikke blir motløse og andre ikke kjeder seg. Sett deg gjerne et mål om at hver kurstime skal inneholde minst 30% gøy, og husk å alltid avslutte på en positiv måte.
Kilder:
Siegfried, Juliette (2017). «The Best Means of Avoiding Alzheimer’s Is Dance?». HealthGuidance.org
Quillin, Patrick (2017). «How Dancing Can Prevent Alzheimer’s Disease». GettingHealthier.com
Tekstforfatter Maikki har journalistbakgrunn og en MSc i International Relations med Midtøsten-spesialisering. Hun var leder for Al Farah 2009-2012, har AATEC instruktørutdannelse og jobber på Studio Orient i Oslo.
