Publisert i Al Farah bladet nr 51/november 2008
Tekst: Solveig Rye Ghatso
27. mars 2008 møtte tyve reiseklare Egyptfarere opp på Gardermoen med kurs mot Kairo. Det var 15 deltagere fra Tønsberg Magedansstudio i regi av undertegnede og fem fra Madam Qadam orientalske magedansskole.
Jeg sto som hovedreiseleder denne gangen. Selv har jeg vært i Egypt mange ganger, også sammen med noen av deltagerne som var med denne gangen, deriblant to av mine elever med sine ektemenn. Den ene er lege av yrke, så vi har vår egen reisedoktor med oss. Men for de fleste var det første gang de skulle til Egypt, og forventningene var store. Jeg tror jeg med sikkerhet kan si de ble innfridd under vårt ti dagers opphold, ledsaget av vår egyptiske guide.
Etter få timers søvn på et hotell som var helt ok med de typiske trange heisene en finner overalt i Kairo og en frokost som også er typisk for et trestjerners hotell, det vil si kjedelig, bar det til Gizaplatået for å besøke pyramidene. Selv har jeg vært der en rekke ganger, men opplevelsen er like mektig hver gang. Lenge før ankomsten ser vi pyramidene, de ruver over landskapet der de står badet i solen. Vi kan ikke forestille oss hvor store de er før vi står der. Det er en helt ubeskrivelig følelse, noe man må oppleve for å forstå.
Museum og skopuss
Etter pyramidebesøket og en matbit som ble inntatt på en båt ved elven Nilen, dro vi til Kairo museet. For å få med seg alt det som museet har av skatter, må en bruke flere dager. Det hadde ikke vi tid til, og da er det godt å vite at det kommer flere anledninger.
Etter å ha kranglet oss gjennom Kairos trafikk, nådde vi vårt mål for kvelden, Kairos eldste basar område, det velkjente Khan el Khalili. Her gikk det heftig for seg med shopping. Jeg tok med meg gjengen, inkludert mennene, til de butikkene hvor jeg selv handler myntbelter og kostymer. Hos noen av dem er det ikke rom for å prute og det er i grunnen ganske behagelig. Du får en pris og det er det. Selv har jeg lært meg kunsten å prute. Til å begynne med fant jeg det meget vanskelig, men så lenge en kan gjøre det med verdighet og ikke simpel frekkhet, føles det greit. Til dere som ikke har vært der før kan jeg fortelle at det er meningen at en pruter på det meste av det en finner på dette markedet. Det kan være moro når en først begynner, men det lønner seg å være uthvilt – det er ganske slitsomt.
Inne i selve basarområdet er det en fem stjerners restaurant som heter Naguib Mahfouz. Den har fått navnet etter den avdøde forfatteren som fikk Nobels litteraturpris for Kairo-triologien. Der er det godt å slappe av innimellom ivrige kjøpmenn som vil vise frem det helt spesielle de har å by på. På Naguib Mahfouz serverer de god mat til en helt grei pris. En kan også bare sette seg ned å nyte en vannpipe, noe å drikke og høre på musikk fra et to- eller en-manns orkester. Fast inventar er også en liten, gammel mann som pusser sko. Det er en opplevelse i seg selv, så om du har tenkt deg dit, ta på deg sko som kan pusses.
Koreografi og kostymer
Dag to sto et besøk hos en av Kairos kjente dansere på programmet. Det lyktes oss å få tid hos velkjente Raqia Hassan. Å lage avtale med de store stjernene lang tid i forveien er ikke mulig, det vet vi som har erfaring med den biten. Alle vi henvendte oss til svarte at vi måtte ta kontakt en dag i forveien, og det gjorde vi. Vil en ha time hos de virkelig store stjernene må en godta dette systemet. Vi troppet da opp hos Raqia en tidlig formiddag tyve stykker, mennene var så klart med. Hun gjorde store øyne og sa til meg at det var første gang hun hadde tatt imot en så stor gruppe og vi måtte låne et rom i naboleiligheten. Noen synes det er stas med diplom etter et «kurs», og det i seg selv er nok ikke noe problem så lenge du betaler for det. Men det sier ingen ting om deg som danser. Selv foretrekker jeg å møte de gode danserne fra Egypt når de er på besøk i Sverige eller Norge. De som arrangerer festivaler med egyptiske dansere holder som regel høy kvalitet og høyt nivå, noe jeg synes de norske og svenske arrangørene fortjener all ros for. Privattimer alene i Kairo blir kanskje annerledes, men skal du til de store danserne, alene eller med en gruppe, må du altså ha is i magen når det gjelder å få booket en avtale.
Vi besøkte også kostymebutikken til Raqia, og noen av oss reiste fornøyde hjem med fl otte kostymer. Selv kjøpte jeg en saidi-kjole. Om kvelden var det magedans, folkedans og tanoura med full middag ombord på en av Nilens båter. Det var en selsom opplevelse. Mennene som danset folkedans var dyktige, så også tanoura danseren. Men det vi satt og ventet på i spenning var selvsagt magedanseren. Der ble vi skuffet. Det er forresten ikke første gang jeg blir skuffet over danserinnene i Egypt og jeg lurer på hva som er i ferd med å skje med dansen. Mykheten og det yndige er byttet ut med harde trinn og et småfrekt uttrykk. Trist.
Luxor som frosk og fugl
Etter noen hektiske dager i Kairo bar det i vei til Luxor med fly. Vi besøkte Kamak- og Luxor tempelet før vi ankom vårt firestjerners hotell. Her var det fint. Vi hadde noen timer på egen hånd og jeg tok med meg noen av mine elever på en tur rundt i Luxors gater i en hestedrosje, noe som er typisk for denne byen.
Om kvelden tok vi båt over til vestsiden av Nilen for å besøke Hotell el Phardous som drives av Inger Jøndalen fra Norge. Her storkoste vi oss med vegetarmat i et nydelig rom, og med dans på taket. En fantastisk opplevelse hos en fantastisk dame. Jeg har allerede bestilt plass hos henne i februar for en ny gruppe.
Neste dag sto et besøk i Kongenes dal og Hatshepsut-tempelet på programmet. Men først skulle vi se Luxor fra luften i en luftballong. Det var en fantastisk, luftig opplevelse. Vi svevet over Nilen og Luxor by. Jeg som normalt har litt høyde skrekk følte meg utrolig nok trygg der jeg sto i kurven med alle de andre, og med den store ballongen over oss. Vår kaptein hadde skjorte med emblemer som viste at han var en flyger, og vi synes det var betryggende. Det viste seg i ettertid at disse merkene var påsatt for anledningen med en borrelås. Men håndtere en luftballong det kunne han, selv om landingen vår var noe spesiell og ikke helt tørr – vi måtte opp i luften igjen for å få en bedre plass for vår avstigning og landet da midt i en sukkerplantasje. Folk strømmet til fra alle kanter for å hjelpe til, det føltes som om hele byen var til stede. Alle ropte og skrek i munnen på hverandre, og sukkerbonden var fortvilet over at hans arbeidsfolk måtte bruke tid på å hjelpe turister som ville more seg i en luft ballong. Dette skjer hver dag; tidlig om morningen stiger et titalls ballonger over Luxor og de lander som regel i en tilfeldig sukkerplantasje. Kapteinen har kontakt med bakken på telefon så bakkemannskapet vet hvor de skal plukke opp reisefølget.
Vi fullførte dagens program før vi steg om bord på en av Nilens cruisebåter for å nyte late dager. Her var maten aldeles fantastisk. Første stopp var Esna, så til Edfu hvor vi tok en heste drosje til Horus-tempelet. Vi seilte videre til Kom Ombo og besøkte tempelet til Sobek og Haroeris. Enden for reisen var Aswan hvor vi besøkte High Dam og Philae-tempelet. Tidlig om morningen kjørte vi buss til Abu Simbel hvor vi besøkte templene til Ramses II, Nefertari og Hathor. Så bar det tilbake til Kairo med fly.
Den siste dagen gikk gruppen litt på egen hånd. Noen hadde kostymer som skulle hentes hos Raqia Hassan, mens andre tok en tur til pyramidene. Vi tok en snartur innom Hard Rock Cafe og fikk med oss noen T-skjorter før vi havnet i Khan el Khalili. Her var det om å gjøre å utnytte tiden. Så var det hele over og vi vendte hem til Norge med gode opplevelser og en masse ting vi sikkert ikke får bruk for.
Tekstforfatter Solveig Rye Ghatso driver Studio Orientaldans i Tønsberg som hun startet i 2004.
