Publisert i Al Farah bladet nr 55 desember 2009
Tekst: Catherine Ydstie
Layali Oriental Dance Festival er en årlig foreteelse i Stockholm, og den arrangeres av Ann Larsson, som også driver Layali Orentaliska Dansakademi. Tidligere har de hatt bl.a. Raqia Hassan, Randa Kamel og Farida Fahmy fra Egypt, og Amani fra Libanon som gjesteartister. I år var det Diana Tarkhan og Ibrahim el Suezi som var trekkplastrene.
Layali-festivalen finner du på Facebook
Dette er egentlig et reisebrev fra festivalen, men jeg har nesten bare lyst til å skrive om hvor fantastisk jeg synes Diana Tarkhan var. Fantastisk, fantastisk, fantastisk. Men siden det sikkert blir kjedelig å lese meg legge ut min nesten pubertale betatthet av Diana Tarkhan, så kommer derfor litt informasjon om festivalen.
Praktisk og behagelig
Kursene var mange og varierte; persisk dans, tribal, semsemiya (en spesiell dansstil fra Suez), khaligi, bollywood, samt tre ulike kurs med Diana Tarkhan. Jeg slang meg med på alle Dianas kurs; shimmyteknikk, baladi og koreografikurs.
Flesteparten av kursene ble holdt i danseskolens flotte lokaler i Stockholm sentrum, og hotellet jeg bodde på, Hotell Oden, var fem minutters gange fra skolens lokaler. Veldig praktisk.
Selve flyreisen til og fra Stockholm (fra Oslo) er unnagjort på en time, og flybuss fra Arlanda flyplass og inn til Stockholm senter tar 40 minutter, så tidsperspektivet er overkommelig. Flybussen stopper 10 minutters gange fra studio, så det hele ble reisemessig meget behagelig. For en tur/retur billett til Stockholm betalte jeg kr 1700, altså meget behagelig prismessig også.
Show
Foruten kurs var det danseshow både fredag og lørdag kveld. Fredag var Ibrahim Suezi stjernen, og lørdag Diana Tarkhan. I tillegg til stjernene opptrådte de andre kurs instruktørene, Anns egen dansegruppe Layali i både soloinnslag og gruppedanser, samt den norske delegasjonen bestående av Bellystars, som inkluderer undertegnede, samt soloinnslag ved Solveig Ghatso fra Tønsberg Magedansstudio og Siri Ydstie fra Oslo Magedansstudio.
Fantastiske Diana
Da har jeg gjort unna diverse informasjon om festivalen og kan hengi meg til det jeg har mest lyst til å skrive om – og det er Diana Tarkhan
Diana Tarkhan er en godt voksen dame, men «still going strong». Hun er opprinnelig fransk-algerisk og begynte sin dansekarriere for over 20 år siden i Paris. Diana har opptrådt på prestisjefulle hoteller i Tunisia, Marokko og de arabiske emirater. Etter hvert flyttet hun til Egypt for å ta timer hos Raqia Hassan og har nå bodd i Egypt i over tolv år. Hun reiser verden rundt for å holde workshops og er foruten en meget dyktig danser og koreograf, også en fantastisk pedagog.
Jeg opplevde henne som en meget generøs og hyggelig dame som forklarte bevegelser nøye og presist, og til korrekte tellinger i musikken. Hun kom ikke med demagogiske påstander om at hun satt på sannheten om hvordan en bevegelse skulle utføres og at alle andre har feil. Hun forklarte hva hun gjorde og hvorfor hun gjorde det. I tillegg evnet hun å se an gruppa og tilpasse undervisningen til nivået til majoriteten– ingen lett oppgave på festivalkurs der det ofte er særs ulike nivåer på de forskjellige deltagerne.
Min erfaring er at de fleste instruktører bare kjører i vei sitt opplegg uten å bry seg så mye om deltagernes nivå. Ofte gjør de akkurat det de har lyst til der og da, uavhengig av hva kurset har blitt solgt inn som. Rett som det er har jeg befunnet meg i en forhåndsannonsert teknikklasse hvor instruktøren kjører i vei med en koreografi. Men ikke Diana Tarkhan, nei. Kursene var akkurat det de hadde blitt annonsert som: Koreografikurset var et koreografikurs, i shimmiteknikk-kurset gikk vi gjennom ulike shimmies, nøye forklart og med tips og ideer om hvordan ulike shimmies kan brukes i dansen, særlig i forhold til musikken. Baladikurset var et kurs om baladi, hvor hun forklarte kort om dansestilen og vi øvde inn noen trinn. Så satte hun på musikken, og for en musikk – den traff som en knyttneve midt i mageregionen.
«You have to feel and enjoy the movement» sa Diana, «otherwise it’s boring to look at». Her var det teknikk, danseglede og følelse i skjønn forening.
I følge wikipedia er Diana navnet på en romersk gudinne. Hun var gudinnen for månen, jakten, skogen og fødsel. Alle sterke krefter som passer godt til «min» Diana. Der og da hadde jeg gladelig «gitt bort» mann, barn og jobb for å kunne fotefølge Diana tilbake til Kairo og ta privattimer, privattimer og enda litt flere privattimer. Men musikken stoppet, timen var over, og jeg var tilbake i nuet. Stockholms sure høstvind beit, og hjemme ventet mann, barn og jobb. De verken kan eller vil gis bort. Men jeg må inn rømme at ideen om i hvert fall en kort uke i Kairo en eller annen gang for å få en liten bit til av gudinnen fra Layali-festivalen fortsatt spinner rundt i hodet mitt.
Tekstforfatter Catherine underviser i magedans, zumba og pilates ved Oslo Magedansstudio og danser i gruppene Bellystars og Kjerringer. Hun er utdannet barnevernspedagog og jobber med funksjonshemmede barn og unge i Nittedal.
