Tekst og foto: Tor Ole Ree
Publisert i Al Farah bladet nr. 41 / April 2006
20.januar 2006 arrangerte Inderøy Orientalske Danseforening «Orientalsk aften» på Inderøy Kulturhus. Blant danserne var Majken Wærdahl fra Trondheim og Lee Figenschow fra Oslo. Fotograf Tor Ole Ree gjorde seg sine tanker under arrangementet
Degas. Impresjonisten Edgar Degas. Ville han likt orientalsk dans? Jeg tenker på «dansens maler» når jeg en forblåst kald fredagskveld i januar kommer til Inderøy kulturhus.
Den franske maleren Edgar Degas kan du lese mer om her
» Det er tingenes og menneskenes bevegelser som forsoner oss med dem… Hvor triste trærne ville vært uten bladenes bevegelser, og vi også.» Edgar Degas skrev dette til en nær venn. Bevegelse var et stadig tilbakevendende tema i hans kunst, fra den flagrende, lille ballerinaen til de dansende hestene eller den myldrende folkemassen på veddeløpsbanen.
Og uten kvinnene ville Degas’ kunstverden vært fattigere. Han malte prinsesser og prostituerte, dansere og blomsterselgersker, modeller med og uten klær, og portretter av venner og bekjente fra alle lag av Paris’ befolkning. Han sa til sine venner at når det var spørsmål om å velge mellom ekteskap og kunst, hadde han alltid valgt kunsten.
Omkring 189 skaffet Degas seg sitt eget fotoapparat og for en stund ble han besatt av fotograferingen. Så jeg gjør meg mine tanker her jeg sitter med mitt eget kamera. Jeg kan bare ane hvilken inspirasjon Degas kunne fått av disse kvinner med øyne fulle av drømmer, lengsler og lidenskap. Men her er også noe skjult. Noe usagt og hemmelighetsfullt. Kanskje en glemt sorg som begraves i dansens dynamikk. Men det er gleden som seirer. Hyllesten til livet.
