Let’s Dance Praha, sommeren 2008

Tekst: Siri Ydstie

Publisert i Al Farah bladet nr. 51 / November 2008

Daniel Swarovski ble født i Böhmen, dagens Tsjekkia, i 1862. I 1892 tok han  patent på en elektrisk slipemaskin for å kunne produsere verdens vakreste, mest funklende krystaller. Swarovski flyttet fra Böhmen til Wattens i Østerrike, angivelig for å komme bort fra konkurrentene, men også for vannkraften til  å drive slipemaskinene. I dag er Swarovski et internasjonalt kjent merkenavn  og blant verdens største på krystaller – krystaller du blant annet kan fi nne på kreasjoner fra Bella og Amira og andre kjente magedansdesignere. I Swarovskis fødeland fi nner man forretninger som spesialiserer seg på Swarovski-produkter på nesten annethvert gatehjørne. En stakkars magedame med sterk forkjærlighet  for alt som glitrer og funkler, blir nesten litt ør i hodet av et opphold i Praha, Tsjekkia.

View of Charles Bridge in Prague during sunset, Czech Republic. The world famous Prague landmark.

Hvorvidt det faktum at Tsjekkia er fødestedet til  Swarovski-konsernets grunnlegger har noe med  magedansens popularitet der å gjøre, vites ikke.  Men det kan slås fast med absolutt sikkerhet at magedans er veldig populært i Tsjekkia. Det fi nnes  et utall små og store magedansskoler, og en rekke  festivaler, show og konkurranser. Den største aktøren er Centrum Tance som ble grunnlagt i  1998. Fra en danseskole i byen Pilsen, der det kun  ble undervist i magedans, har danseskolen utvidet  med flere dansestiler og en rekke studioer. De  teller nå 17 avdelinger rundt om i Tsjekkia, blant  annet tre store studioer i hovedstaden Praha. I  motsetning til de fl este magedansskoler drives  ikke Centrum Tance av en danserinne; skolen ble  grunnlagt av forretningsmannen Tomas Schel som  jobbet i dataindustrien, og drives nå av forretnings imperiet Allstar Group. Administrasjonen er  sentralisert, med fl ere ansatte som tar seg av  oppgaver som timeplanlegging, kurspåmelding,  nettoppdatering, veiledning av publikum osv. Den  store fordelen er at danserne og instruktørene  kan konsentrere seg om dansen og undervisningen  i stedet for å bruke masse tid og energi på  administrasjon og forretningsdrift.

Praha er eneste by i verden som har et eget dansende hus. – Det blir jo mest innsiden av dansestudioer man ser på disse reisene, sier artikkelforfatteren. Foto: Hanne Mari Jordsmyr

Let’s Dance 

Let’s Dance-festivalen ble arrangert for første gang  i 2006. Det store trekkplasteret var Jillina fra  USA. I tillegg hadde man de egyptiske kjendisene  Lubna Emam og Osama Emam på timeplanen,  samt en rekke lokale instruktører. Både i 2007  og 2008 valgte arrangøren å beholde de samme  trekkplastrene. Hvorvidt de kommer til å gjøre  det samme i 2009 vites ikke, men at det blir  festival også neste sommer er bænkers. Selv var jeg der i fjor, men fikk ikke plass på Jillinas kurs den gangen, og tok i stedet klasser med Osama Emam og lokalkjendisen Karolina Idrisova – som for øvrig er en meget dyktig danserinne og  instruktør.

Osama Emam, egyptisk instruktør, har vært blant gjengangerne siden festivalen startet opp i 2006

Nivået på danserne er i det hele tatt  høyt i Tsjekkia. Jeg vil tro dette også gjelder store deler av Øst-Europa – jeg har tidligere  vært på festival i Litauen og blitt imponert over  prestasjonene til en så ung magedansnasjon. «Alle  har danset klassisk ballett siden fi reårsalderen»,  kunne arrangøren der fortelle. Det samme gjelder i en viss grad over store deler av det tidligere  Sovjetunionen, og en sterk dansebakgrunn vil  nødvendigvis også produsere gode magedansere. 

Festivalens nettside finner du her

Festivalen finner du på facebook her

Jillina 

Også i 2008 flokket tsjekkerne til sin festival, men denne gangen var jeg heldig nok til å få plass  på Jillinas kurs. Det er de beste workshopene  jeg noensinne har vært med på. Uten sammen ligning! Tross tekniske problemer med mikrofon og stereo, overfylt sal, mangel på speil, dårlig luft  – dette var bra. Jillina er uten tvil en av verdens største magedanspersonligheter. Hun underviser på en strukturert og effektiv måte, og man inspireres til å gjøre sitt beste. Hun er også herlig blottet  for primadonnanykker.

Jillina fra USA – så liten, men så stor

Innsatsviljen og iveren til  de øvrige deltagerne var også veldig inspirerende. I tillegg til tsjekkiske dansere var det også flere  fra Serbia, Slovenia, Slovakia og Polen der, samt  visstnok noen fra Frankrike. Festivalen er i en utvikling mot å bli mer internasjonal. De har en engelsk versjon av sine nettsider hvor man kan  finne all informasjon man trenger, de samarbeider  med lokale hoteller for å skaffe rom til tilreisende, damene i administrasjonen er utrolig hjelpsomme overfor oss utlendinger, og de tsjekkiske danserne er sjarmerende ivrige etter å praktisere sin engelsk. Let’s Dance-arrangementet har den enorme fordelen at de holder til midt i Europa, lett tilgjengelig fra  alle kanter. At byen også er fantastisk vakker –  den ble minimalt ødelagt av krigen – er selvsagt  en ekstra bonus. Alt taler for at arrangementet i  2009 vil trekke enda flere utlendinger.

Dansekonkurranse 

I tillegg til en imponerende timeplan, kan festivalen også by på magedanskonkurranser – en for raqs  sharki solo og en gruppekonkurranse. Hvorvidt  det er mulig å objektivt vurdere ulike dansere  opp mot hverandre etter fem minutters dans kan  diskuteres. At en slik konkurranse er inspirerende  og morsom for både deltagere og publikum er  derimot hevet over enhver tvil.

Siri Ydstie var norsk deltager i konkurransen for Raqs Sharki. Hun endte på en respektabel 3.plass bak Polen og Tsjekkia

I år var første  gang de hadde gruppekonkurranse. Allikevel var  det hele tolv grupper som stilte. Særlig imponerte Karolina Idrisovas gruppe. Jeg tror de var nærmere tyve på scenen. Helt fantastisk. De ble momentant omdøpt «Tsjekkias Nasjonalballett». Kvelden  etter konkurransen var det gallaforestilling, der  stjernene fikk lov å briljere. De lager flotte show  i Praha. Det eneste som er litt kjedelig er at  konferansieren bare prater tsjekkisk, og han  prater mye, og at stolene er Sovjetregime-ubehagelige. Men dansen er upåklagelig, både  bidragene fra de lokale danserne og de tilreisende stjernene. Jillina live er det ikke engang vits i å prøve å beskrive. Det må oppleves. Man følger  med så intenst, lever seg så intenst inn i hver  musikkstrofe og hver bevegelse, og klapper så  hardt og lenge at det er langt mer slitsomt å være  publikummer ved hennes show enn å opptre selv.  Når publikum strømmer ut av salen funkler  øynene som ekte Swarovski-krystaller. Jeg er  sliten, målløs, matt og svett, men vet med sikkerhet at jeg er tilbake i 2009.

 

 

Siri Ydstie driver Oslo Magedansstudio hvor hun underviser i magedans, Hula/Ori Tahiti og Zumba. I tillegg til å opptre jevnlig arrangerer hun 1001 Natt, en årlig magedansfestival i Oslo.