Tekst: Brit Wiedswang
Publisert i Al Farah bladet nr 52/Januar 2009
En juvel av en festival – Oriental Fusion Dance Festival, Porsgrunn 2008
Hege Slettemeås og Hanne Nilgard er initiativtakerne bak denne nye Porsgrunns-festivalen 3. til 5. oktober 2008. Ønsket var å dele danseglede og la et bredere lokalt publikum få oppleve orientalsk dans og fusjonerte danseformer av høy kvalitet. Lille Porsgrunn fikk besøk av artister i internasjonal klasse som både bidro på fredagens show, lørdagens fest og hadde kurs for aktive lokale og tilreisende dansere.
Fredagens forrykende danseshow
Alle som fant veien til teatersalen i Porsgrunn Rådhus denne fredagskvelden fikk en opplevelse de vil huske lenge. Dette var en gjennomført eksotisk og annerledes forestilling. Festivalens store stjerne og trekkplaster Nadja hadde lovet en overraskelse, men det planlagte utendørs flammeshowet regnet vekk. I stedet kom publikum inn i den praktfulle hundre år gamle trappefoajeen som for anledningen var pyntet med orientalske drakter, sjal og paljetter, samt fire maskuline flammeløse flammeslukere i bar overkropp som dannet bakteppe for åpningsoverraskelsen. Forventningene hos publikum fikk tilstrekkelig tid til å bygge seg opp før Nadja inntok trapperommet iført en minimalistisk svart drakt og enorme, svarte, vakkert plisserte vinger.
Til en skikkelig fengende låt med budskapet «let me introduce you to the egyptian disco» sjokket hun showet i gang med en oriental fusion-danseoppvisning de tilstedeværende umulig kan ha sett maken til. Nadja er inkarnasjonen av den ultimate magedanser. Velpleiet og vakker, med røtter i orientalsk kultur, gjennomført profesjonell, og med evne til å skape spennende danseshow ved å kombinere tradisjonelle danseformer med moderne utrykk. Nadja ga av hele seg, publikum var bergtatt, og danseshowet var i gang.
På plass i teatersalen introduserte aftenens konferansier Jimu Makurumbandi det som skulle vise seg å være en meget sjarmerende og inspirerende gruppe fra Danmark, Dud Muurmand & Gypsy Mystique Dancers. De åpnet med en typisk sigøyner-dans, og gjennom forestillingen bidro de med de kanskje mest originale og overraskende innslagene, og stod for mye av «fusion»-dansene i festivalen.
Dud Murmand finner du på Facebook her
Som representant for det aktive dansemiljøet i Porsgrunn var vi veldig stolte av at «vår» May-Britt Strand danset inn mellom de store stjernene med egenprodusert koreografi til pop-oriental. At magedans er kunst viste Kristin Sønju oss i det hun er tilbake som utøvende danser i forestillingen med en improvisasjon, med alt det krever av innlevelse og tilstedeværelse. Det har også neste utøver vi fikk oppleve, som er Lene – hun danset en shabi, så vakkert og delikat at hun med dette viste at shabi ikke er synonymt med shabby.
Nadja finner du på Facebook her
Nadja inntok podiet med en oriental som gnistret av persisk magi. Scenen ble som et sånt smykkeskrin med spilledåse, Nadja danset så mykt og smidig at jeg undrer på om hun har noen ledd som ikke vi andre har. Noen ganger står verden stille, plutselig er det magedans-øyeblikket der som man er villig til å jobbe mot og vente på i årevis. Det skjedde, i Teatersalen i Porsgrunn 3. oktober 2008, og vi var der.
NADJA FINNER DU PÅ YOUTUBE HER
Magedansen har framtid også, i showet representert av Live Alstad Danielsen, et lokalt talent som i en alder av 14 år imponerte alle med en trommesolo der kroppen koordinerer perfekt med rytmeinstrumentene.
Med indisk bhangra fusjonert med moderne bollywood ble det
ytterligere bredde i festivalen. Det var Nirmel som stod for dette forfriskende og energiske danseinnslaget; noe repetitivt, men en ny og
spennende erfaring for de fleste blant publikum. Siri Ydstie er en artist som vet å bygge opp koreografiene sine slik at de får en spennende
dramaturgi, en forestilling i seg selv, med fine kontraster og variasjon. Orientalen hun bidro med var et eksempel på det. Kontrast ble det i
alle fall til Tinas hip-hop magedansinnslag. Frodig og originalt med norsk musikk, joggebukse, caps og gravid mage. Etterfulgt av Dud Muurmands solo med temperamentsfull og dramatisk sigøynerdans, Dud kan danse så jeg blir rørt. En undertrykt lengsel melder seg, selv om jeg ikke er sigøyner.
[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=dJ7lrkl-6z0[/embedyt]
Og etter alt dette – Nadja. Det var da jeg skjønte at hun kan oppføre seg som en stor stjerne, når hun kan vise oss en trommesolo som dette. Selv etter alle kveldens formidable danseopplevelser fikk hun det til å fryse på ryggen til oss publikummere. Jeg tenkte for meg selv at dette er alle trommesoloers mor, urtrommesoloen. Men jeg var redd hodet hennes skulle falle av under rotasjonene. Det gikk bra, Nadja åpnet etter pause med poesi og en fri dans utført med hvit drakt og vinger. Nummeret var så vidt jeg forstod utviklet som en del av en fredsapell for hennes opprinnelsesland Iran og var utrolig vakkert.
Kristins myke oriental dannet overgangen til Duds «tribal fusion horror house»-overraskelse, en komplett nyskapning med futuristiske drakter, mye stakkato bevegelser, en helt ny og spennende kombinasjon – veldig inspirerende, nå er alt mulig! Innslaget ble fulgt av et beslektet utrykk i Elin Kåvens dark tribal fusion, alltid like fascinerende å se på. Det ble gjensyn med Nirmel, Siri og Tina, sistnevnte i enda en fascinerende variant av tribal fusion. Solveig Rye Ghatso viste andalusisk dans før Dud med gruppen sin knallet til med en meksikansk-inspirert sigøynersak der store stripete skjørt skapte visuell ornamentikk på scenen. Endelig fikk vi oppleve Jimu danse, akkompagnert av sine elever på afrikanske xylofoner. En slags kampsportdans vi gjerne skulle sett mer av.
Nadja avsluttet aftenen med en afro-khaligi bistått av lokale backing-dansere kledt i jungel- antrekk. Alt i alt en fantastisk forestilling og utrolig happening.
Et mangfold av kurs
I tillegg til show, hadde festivalen også at bredt tilbud av kurs. Nadja underviste i oriental fusion (egyptian beat) og baladi/trommesolo, der kursdeltakerne fikk store utfordringer. Nadja er virkelig et forbilde å bokstavelig talt strekke seg etter dersom man har ambisjoner innenfor orientalsk dans.
Dud Murmand er en varm dansepedagog som øser av seg selv hele tiden. På hennes gypsy fusion sigøynerdansekurs var noe av lærdommen at det riktige er det du selv føler er riktig, et budskap som var kjærkomment for de godt voksne kursdeltakerne.
Tina hadde kurs i hip-hop magedans som også var et populært tilbud for barn og unge.
[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=VHlPtkFCYgo[/embedyt]
Frodig fest
Lørdag kveld var det fest for kursdeltakerne, arrangører, pedagoger og andre som bidro til festivalen. Det ble servert deilig eksotisk mat og varme taler før vi fikk dele dansegulv med stjernene. Nå gjenstår det å se om festivalen var opptakten til en tradisjon eller om dette var en unik juvel av en festival som vi bare får oppleve en gang i livet. Takk til arrangørene Hege og Hanne, og alle som bidro til at festivalen ble virkelighet.
Tekstforfatter Brit Wiedswang har danset orientalsk dans og beslektede dansestiler siden 1999. Hun har fra 2014 vært leder av danseforeningen 1001 natt Grenland. I tillegg til mange år med kurs i Norge og Danmark har hun inspirasjon fra nære slektninger i Marokko. Brit er arkitekt MNAL og jobber i Nordens eldste arkitektkontor som hun er medeier i.